Trinefaktor Trine Eilertsen

–Jeg likte traineeprogrammet til Statoil veldig godt og var fristet til å starte i næringslivet. Det samme kan jeg si om aspiranttjenesten i UD, der jeg søkte og kom inn. Da Bergens Tidende kom på banen, ble jeg tvunget til å velge. Men det var journalist jeg hadde en drøm om å bli. Jeg gikk for det utrygge valget mens jeg enda var ung og ubundet. 

I 1997 hadde hun fullført studiene på Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen. På 1990-tallet gikk det an å traktere de to studiene samtidig. Hun kan kalle seg både siviløkonom og statsviter. 

– Obligatorisk oppmøte fantes ikke, og hadde du litt disiplin, gikk det fint. Du kunne kjøre noen tidlige forelesninger på universitetet og ha resten av dagen på handelshøyskolen. De hadde også eksamensperiode på ulike tidspunkt, og da rakk du både å feste og studere innimellom. 

Men at hun skulle ende som toppsjef, var helt utenkelig. 

– Hadde noen sagt den gang at jeg kom til å ende opp som sjefredaktør i Aftenposten, ville jeg tenkt at det var science fiction. Jeg hadde ingen lederambisjoner eller karriereplan. Min innstilling har vært å søke meg til jobber som har gitt energi, med folk jeg kan lære av. 

Den viktigste døren 

Samtidig har Eilertsen tatt noen valg som har forberedt henne på større oppgaver. I Bergens Tidende hadde hun Einar Hålien som redaktør, og han ville satse på kvinnelige talenter. I 2002 overtalte Hålien henne til å bli politisk redaktør. Da var hun 33 år. 

– Han så svakheten ved at det bare var menn i ledelsen. I meg så han noe uslipt og uferdig, og at jeg hadde noe å gjøre i ledelsen. Før det tenkte jeg at ledelse ikke var noe fag og langt fra journalistikken. Hvorfor skal man orke å krangle med sure folk og slite med prioriteringer? 

Nå beskriver hun det som et kick å få andre til å levere godt, og ser på ledelse som viktig for å gjennomføre store og kule prosjekter. Eilertsen endte med å ta over spakene etter Hålien som sjefredaktør i 2008. I dag lærer hun av lederne under seg. 

– Jeg har vært mye leder oppe i systemet, og da kan du i stor grad plukke de som skal rapportere til deg. Er du mellomleder i en organisasjon, trenes du i å håndtere mennesker og personlighetstyper. Det er et kjempegodt grunnlag for å ta på seg større lederoppgaver.

Ironi møter woke 

Eilertsen beskriver humor som en viktig del av sin lederstil, og hun bruker det for å ta brodden av til tider skarpe kommentarer. Hun kaller seg «hundre prosent ironigenerasjon», kjennetegnet ved komikere som Harald Eia, Atle Antonsen og Anne-Kat. Hærland, hvor tonen var skarp og hard. Det kan stå i kontrast til en ny generasjon arbeidstakere som er mer oppmerksomme – mer woke – på urettferdigheter i samfunnet. 

– Mye har forandret seg i 2023, og mesteparten til det bedre. Da jeg var ung kvinne, måtte en tåle litt semiseksualisert guttahumor. Du lo med for ikke å fremstå prippen. Diskusjonen om mangfold de siste årene, med #metoo og Black Lives Matter som eksempler, handler om at folk kan få være seg selv i arbeidslivet, med alt som det innebærer. 

Det påvirker også humoren, ifølge Eilertsen. Både på godt og vondt. 

– Mangfold handler også om aksept for mangfoldige humoruttrykk. I dag blir folk lettere krenket, og de blir gjerne også krenket på andres vegne. Vi må heller hjelpe til med å oppdra hverandre og gi beskjed om hvor grensene går. Det blir forferdelig hemmende om du skal tenke gjennom alle ord du bruker. Da blir folk nervøse.

Jeg kjenner på en sorg over utviklingen der Russland og Kina sier rett ut at de vil erstatte de demokratiske og liberale reglene og institusjonene og bygge et nytt system.

Det var ikke historiens slutt 

Eilertsen ble født i 1969 og var i tidlig 20-årene da Sovjetunionen klappet sammen, Berlinmuren falt, og det var «the end of history», som Francis Fukuyama formulerte det. Når vi skrur klokka 30 år frem, gjør det henne trist å se at verden er blitt mer utrygg. 

– Jeg kjenner på en sorg over utviklingen der Russland og Kina sier rett ut at de vil erstatte de demokratiske og liberale reglene og institusjonene og bygge et nytt system. 

Trump, krig og pandemi har tapetsert nyhetsmediene de siste årene. Eilertsen tror mange ikke orker å forholde seg til alt det negative. 

– Vi kan få en generasjon med nyhetsunnvikere. Når folk trekker seg unna, taler det om en følelse av maktesløshet og at de ikke kan påvirke. Det er en veldig farlig følelse. Vi som er eldre, har et særlig ansvar for å vise unge at engasjementet deres betyr noe.

Råder unge til tålmodighet

I dag er Eilertsen sjef for en ny generasjon med journalister. De fleste av dem har kjempet tidlig om gode karakterer og har tatt med seg en målrettet jobbing og en resultatbevissthet som hun merker. 

– De er generelt utrolig kompetente, analytiske og målrettede. De skjønner at de har noe å fare med, og det tvinger oss til å bli bedre som arbeidsgivere. 

Samtidig mener hun at mange tenker for mye på neste steg. 

– Tenk at du skal levere maks der du er. Da tenker folk at du kan gjøre det i en større oppgave også. Det blir lagt merke til hvis du bare er opptatt av neste utfordring, og du bruker mye energi på det.