Magma Utgave 3 2022 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: FOTO:

Econas eksperter svarer studentene

Må man ha A eller B i alle fag for å få en god jobb etter studiene?

Atle Kolbeinstveit i Econa

Atle Kolbeinstveit, Statsviter og samfunnsøkonom, analytiker. Svarer på spørsmål om lønn og lønnssamtaler.

Foto: Julie Hrnčířová
Kristin Ølberg svarer medlemmene i Econa om karriere

Kristin Ølberg, Master of Management, fagansvarlig karriere. 
Svarer på spørsmål om karriere, jobbskifte, motivasjon, og å være ny i arbeidslivet.

Foto: Julie Hrnčířová

Per Christian Rogdar: advokat, leder Econa Arbeidsliv. Svarer på spørsmål om arbeidsliv og juss.

Foto: Julie Hrnčířová

Nina Riibe, Siviløkonom, administrerende direktør i Econa, Svarer på spørsmål om ledelse.

Foto: Julie Hrnčířová

Nei, det må man ikke, men det er en fordel. Litt eldre forskning viser at karakterer har mest å si for økonomer og jurister. Fra Econas egen statistikk ser vi at det ikke er en uviktig størrelse. Men først og fremst, begynn tidlig med å være aktiv i arbeidsmarkedet. Du bør også fokusere på det du kan utover karakterene og faget, sett deg inn i arbeidsgiveren du søker deg til, og hvordan du vil bidra for å skape resultater og et godt arbeidsmiljø.

Hilsen Atle Øvrebotten Kolbeinstveit

Hvordan får jeg en studierelevant deltidsjobb?

Her finnes det flere gode muligheter:

  • Karrieredagene på skolen er en god anledning til å snakke direkte med potensielle arbeidsgivere du kan tenke deg å jobbe for. Be om navn på en du kan kontakte, og legg gjerne igjen din CV. 
  • Gjennom studentforeninger kan du snakke med studenter som er kommet lenger i løpet enn deg, og få gode tips og kontakter til relevante arbeidsgivere.
  • Flere skoler tilbyr internships. Får du muligheten til dette, kan det åpne opp for en mulig studiejobb.
  • Ta gjerne direkte kontakt med en arbeidsgiver du synes er spennende. I disse tider er mulighetene gode, siden det er arbeidstakers marked.

Hilsen Kristin Ølberg

Hvordan finner jeg tema for bachelor-/masteroppgaven?

Det er stor forskjell på hva som forventes i en bacheloroppgave og en masteroppgave. Det er derfor viktig at du får klarhet fra studiestedet i hva som skal være omfanget på oppgaven. Ikke minst om du ønsker å skrive for en bestemt bedrift eller organisasjon, slik at du kan få til en god problemstilling som er innenfor rammene for oppgaven.

Det er alltid morsommere å skrive om noe du er interessert i. Om du har et fag du synes er ekstra spennende, eller et område du gjerne vil jobbe med etter studiene, er det en god start. Om du er tom for ideer, kan du også sjekke andres oppgave på biblioteket for å få inspirasjon. Særlig for masteroppgaven kan det være relevant å skrive for eller om en bedrift. Da er det viktig at du har tenkt litt på hva slags data du trenger for å skrive oppgaven. Det kan være intervjuer av ansatte, data som bedriften allerede har samlet inn, eller egne undersøkelser. Det blir vanskelig å skrive oppgaven slik du har tenkt, om du ikke får tilgang til dataene du trenger, så her kan det ofte være lurt med en avtale. En del studiesteder har egne maler for slike avtaler. Skal du skrive for en bedrift, kan det ofte være lurt å ta kontakt med noen som jobber med området du vil skrive om. 

Hilsen Svein-Egil Jørgensen

(leder for Politikk og samfunn i Econa)

Hva kan jeg som nyutdannet forvente som startlønn etter endt masterstudium?

I 2023 vil median startlønn sannsynligvis ha bikket 550 000 kroner. Det er fast avtalt lønn, eller grunnlønn. Begrepet ser bort fra alle andre mulige lønnskomponenter, som overtid, bonus, provisjon, pensjon, forsikringer, telefon og alle andre former for det en kaller naturalytelser.

For deg som nyutdannet er det spesielt viktig å være obs på om du får betalt for overtid. Som en tommelfingerregel skal du ha overtidsbetalt, og hvis du ikke har det, skal du ha rundt 50 000 kroner i kompensasjon. Sjekk også pensjonsordningen, om du har full lønn under sykdom og foreldrepermisjon. Dette er spesielt viktige goder! 

Sjekk gjerne Econas lønnskalkulator for flere forklaringer og enda mer detaljert statistikk. Vi tilbyr også lønnsrådgivning når du får et jobbtilbud.

Hvilke argumenter kan jeg som nyutdannet bruke for å forhandle startlønn?

Esset du kan trekke ut av ermet, er et konkurrende tilbud. Hvis ikke, sammenlikn gjerne med vår statistikk i lønnskalkulatoren, og bruk den til din fordel.

Resultater fra studier, relevante jobber eller frivillig innsats kan selvsagt brukes. Ikke alle skal ha gjennomsnittslønn. Har du spesielt gode resultater, kan du si at du forventer å ligge en del over snittet.

Du må uansett være bevisst på hvem arbeidsgiver er, en god del har standardiserte avtaler som gjelder for alle nyutdannede. På den annen side skader det sjeldent å opptre på en hyggelig måte. Ta en telefon, på den måten viser du at du bryr deg, at du har svært lyst på stillingen, og du slipper å skuffe en arbeidsgiver som faktisk hadde forventet litt motstand. Har du gode argumenter, ender du gjerne med noen kroner ekstra. Ikke alle arbeidsgivere er like drevne når det kommer til lønn.

Hilsen Atle Øvrebotten Kolbeinstveit

Hvordan går jeg frem for å stille krav til arbeidskontrakten min? Kan jeg som nyutdannet i det hele tatt stille krav?

Arbeidsavtalen er en av de viktigste avtalene du inngår. Derfor er det lurt å forberede deg godt og gå nøye gjennom detaljene i tilbudet. Selv om de fleste arbeidsgivere benytter standardmaler tilpasset virksomhetens behov, har du som arbeidstaker stort sett alltid et visst forhandlingsrom. Godt begrunnede krav vil alltid være enklere å få gjennomslag for. Forhandlingsposisjonen din vil som regel øke jo mer erfaring du kan vise til. Mange arbeidsgivere er likevel villige til å tilpasse vilkårene for å tiltrekke seg nyutdannede kandidater som de ønsker å få med på laget. Har du først blitt tilbudt stillingen, er sannsynligheten stor for at arbeidsgiver vil være villig til å strekke seg litt ekstra for at akkurat du skal akseptere.

Samtidig er det ofte slik at de som forhandler på vegne av arbeidsgiver, er varsomme med å endre arbeidsgivers standardiserte avtalevilkår. Ikke sjelden viser avtalen på mange områder til bedriftens personalhåndbok eller arbeidsreglement for nærmere detaljer. Slike administrative ordninger står arbeidsgiveren fritt til å endre med virkning for alle ansatte. Et smart grep vil dermed være å foreslå tilleggsformuleringer i din arbeidskontrakt som sikrer bedre individuelle vilkår, og ikke bare henviser til «de til enhver tid gjeldende retningslinjer». Virkningen av dette er at betingelsene ikke kan endres fra arbeidsgivers side på et senere tidspunkt, uten avtale med deg. Ta kontakt med Econas rådgivere dersom du er usikker på hva du kan kreve, og hva som er rimelig eller vanlig i bransjen.

Du bør være særlig oppmerksom på følgende elementer:

  • klarhet i ansvar og myndighet (f.eks. en stillingsbeskrivelse)
  • rett til overtidsgodtgjørelse (utbetaling/avspasering)
  • oppsigelsesfrist (bør være 1 mnd. i prøvetiden og 3 mnd. etter utløp av prøvetiden)
  • størrelsen på pensjonsinnskudd (ligger mellom 2 til 7 prosent av lønn opp til 7,1 G og inntil 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G)
  • rett til full lønn under sykdom og foreldrepermisjon (sikrer deg utbetaling også av den delen av lønnen som overstiger 6 G, og som NAV dekker)
  • unngå konkurransebegrensninger som som gjør det vanskelig med direkte overgang til konkurrerende virksomhet (som gjerne er den arbeidsgiveren som tilbyr deg de beste vilkårene ved stillingsbytte)

Hilsen Per Christian Rogdar

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 3/2022 her

)