Scener fra et regnskap
Det er kanskje ikke så mange som har feiret årets gullbryllup, men det er altså 50 år siden forholdet mellom revisorstudiet og regelverket ble lovfestet. I løpet av alle disse årene har revisjonsfaget gjennomgått omveltende endringer: fra å innebære få regler og standarder oversvømmes dagens revisorer av regulatoriske krav.
Jeanette E. H. Hammer, ansvarlig redaktør for Magma
Foto: Ronja Sagstuen LarsenNå som regelverket er så omfattende, er det knapt tid til å tenke, skriver dosent i finansregnskap Anne-Cathrine Bernhoft og førstelektor i revisjon Brynjar Gilberg ved Handelshøgskolen, Nord universitet i denne utgaven av Magma.
Bør revisoren være en ferdig indoktrinert utfører av oppgaver, eller bør revisoren være en tenker og en kunnskapsmedarbeider?
Bernhoft og Gilberg trekkerfrem noen åpenbare svakheter ved revisorer som kun utfører oppgaver, i stedet for å tenke kritisk: «(…) også i Norge har vi sett tilfeller hvor revisor først fratrer etter at journalister har avdekket regnskapsjuks og økonomisk kriminalitet i reviderte selskaper».
Usynlige historier
I tillegg til å være dokumentasjon og styringsverktøy, er regnskapet også en historiebok om en bedrifts indre liv og farvannet den manøvrerer i. Det er en grunn til at journalister leser kvartalsregnskap og årsrapporter.
Ettersom regnskapsreglene blir mer kompliserte, er det færre som forstår dem fullt ut. Mer informasjon er bra – men ikke hvis den viktige informasjonen forsvinner blant uviktig informasjon, påpeker denne utgavens fagredaktører Finn Kinserdal og Kjell Ove Røsok. De viser til eksempler som konkursen i det kinesiske eiendomsselskapet Evergrande:
«Kunne man forstått selskapets aggressive inntektsføring ved å lese regnskapet? Tja, man kunne klare å forstå det ved å tolke en setning som er godt gjemt i note 3 på side 104 (av 220 sider), og så sammenholde den med note 6 på side 123. Men så viktig informasjon bør fremkomme tydelig i et regnskap».
I tillegg til å være dokumentasjon og styringsverktøy, er regnskapet også en historiebok om en bedrifts indre liv og farvannet den manøvrerer i.
Tillit til tallene
I Norge er vi stolte av det høye nivået av tillit i samfunnet, som gjør det mulig å opprettholde en velfungerende velferdsstat. Et ofte brukt eksempel er oljefondet: I et samfunn uten tillit ville det ikke la seg gjøre å oppbevare våre felles sparepenger i et fond som ingen av innbyggerne har tilgang til – den kollektive frykten for at politikere og samfunnsledere skulle forsyne seg av pengene ville satt en stopper for Statens pensjonsfond utland allerede før det var etablert.
Økt økonomisk kriminalitet er med på å utfordre denne tilliten, både den vi har til hverandre og til digitale løsninger som har vært mulig å rulle ut i tillitssamfunnet.
«Relativt sett har vi ikke epidemisk korrupsjon som andre land har. Men vi har mer korrupsjon enn vi liker å tro. Og det kommer du ikke til bunns i med kompetanse fra Politihøgskolen. Du må kunne forstå økonomiske transaksjoner og selskapsrettslige konstruksjoner på en helt annen måte», sier Økokrimsjef Pål K.Lønseth til Magma i portrettet.
Digitalisering og økt økonomisk kriminalitet er samfunnsutfordringer som medfører at også Politiet og Økokrim ønsker å ansette revisorer, helst med erfaring fra næringslivet – og mest sannsynlig også helst med evne til selvstendig, kritisk tenkning.
Kanskje er forholdet mellom revisoren og regelverket blitt for fastlåst. Det kan se ut som historien om hva en revisor er, igjen er åpen for revisjon.
Jeanette E. H. Hammer
Ansvarlig redaktør for Magma
jeanette.hammer@econa.no
