Bruker data, dialog og dashbord i jakten på bedre beslutninger

Gøy! Ordet går igjen når Trond Vegard Johannessen skal beskrive jobben sin ved NHH. Påstanden underbygges av at han har hatt sitt daglige virke på samme sted siden han selv begynte å studere i 1997. Her ved handelshøgskolen i Helleveien i Bergen ble han siviløkonom, her tok han doktorgrad, og her har han siden 2021 selv ledet det ettertraktede bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon.

Samme fag, annerledes undervisning

Mye ved fagområdet er likt som da Johannessen var student, men teknologisk utvikling har gjort at undervisningsformen er noe annerledes i dag.

– Da vi var studenter, var vi redde for å gå glipp av forelesningene. Det var der ting skjedde. Var vi ikke der, måtte vi få noen til å ta notater for oss. Dagens studenter har ikke det samme behovet for å sitte i forelesningene, sier han.

NHH begynte å filme forelesningene lenge før pandemien. Ideen var at studentene kunne bruke opptakene til repetisjon, men resultatet var at studentene begynte å falle fra på forelesningene.

– Det gir jo mening. Når du like godt kan se forelesningen i opptak på kvelden, kan du heller gjøre andre ting på dagtid, sier Johannessen.

– Så kan det stilles spørsmål ved om opplevelsen blir den samme, legger han til.

Vil aktivisere studentene

Noen ville nok blitt skremt av at oppmøtet på forelesningene sank, og det har flere ganger vært debatt om hvor mye av undervisningstilbudet ved NHH som bør være digitalt. Johannessen så det lavere oppmøtet som en mulighet til å få til mer spennende undervisning. Derfor begynte han å lage videoer som han delte med studentene, mens han underviste de fremmøtte studentene på nye måter.

– Forelesere på mindre institusjoner kjenner seg kanskje ikke igjen, men på forelesninger med 450 studenter er det vanskelig å få til en interaksjon med studentene. Blir antallet halvert, er det mye lettere, sier han.

Nå forsøker han å legge opp til undervisning som kan aktivisere studentene og stimulere til dialog og nysgjerrighet. Han nevner omvendt undervisning (flipped classroom) og case-basert undervisning som gode alternativer til de tradisjonelle forelesningene.

Johannessen synes det har blitt gøyere å undervise etter at han la om undervisningsformen. Han tror også at studentene har fått økt eller et annerledes læringsutbytte.

– Mye av læringen skjer i interaksjon med andre. Klarer vi å skape dialog med og mellom studentene, tror jeg vi bidrar til mer læring og mer motivasjon for læring, sier han.

Må tilpasses en verden i endring

Skulle oppmøtet bli for lavt, vil Johannessen ta det som et hint om at han må gjøre noe annerledes.

– Jeg kan ikke tvinge studentene tilbake. De skal ikke møte for min del, men for sin egen. Hvis undervisningen min ikke gir dem noe, har jeg feilet. Da må jeg gjøre noe annet, sier han.

Han håper at studentene skal møte opp fordi undervisningen er givende.

– Det er mer spennende å være i en undervisningssituasjon der du blir utfordret som student, sier han.

Johannessen påpeker at megatrendene i verden også vil påvirke hvordan undervisningen bør foregå på NHH og andre handelshøgskoler fremover. Vi så det under pandemien, og fremover forventer han at handelshøgskolene må tilpasse seg til en verden med klimaendringer og press på naturressurser, stadig raskere teknologisk utvikling, globalisering, økt ulikhet og polarisering.

– Vi må levere faglig oppdatert utdanning, og ikke minst bidra til at studentene våre lærer videre gjennom livslang læring, sier han.
Han mener også det blir enda viktigere å samarbeide på tvers av utdanningsinstitusjoner, noe han har fått smaken på gjennom Universitets- og høgskolerådet, der han deltar på grunn av programlederrollen.

– Det har gitt meg veldig mye. Jeg har bygget nettverk og jobbet med felles utfordringer sammen med mange fine folk.

Vil forske på utdanningskvalitet

Johannessen er fagredaktør for inneværende utgave av Magma sammen med førsteamanuensis June Doornich ved Nord Universitet. I utgaven er fremtidens handelshøgskoler tema, og Johannessen anbefaler å lese artiklene i utgaven, som han synes gir mange spennende perspektiver på fremtidens handelshøgskoler.

Han kan selv tenke seg å forske på hvordan data kan brukes til å utvikle undervisningskvaliteten. Når han får tid til å forske mer, kan han også tenke seg å undersøke hvordan kunstig intelligens påvirker lederes beslutningsprosesser.

Bruk av data i beslutningsprosesser har vært en rød tråd i Johannessens forskning.

– Jeg er opptatt av hva som er forutsetningene for at ledere skal lykkes med bruk av IT, i alt fra regneark til datavarehus. Vi hører ofte at regneark er så enkelt, og at Power BI er brukervennlig og intuitivt, men samtidig ser vi utallige eksempler på negative effekter av manglende kompetanse, sier han.

Ville bli i Bergen

At det var nettopp dette som skulle bli hans felt, og i det hele tatt at han skulle bli værende ved NHH, var ikke i Trond Vegard Johannessens tanker den gangen han gikk inn dørene for å starte på studiene i 1997. Han hadde valgt siviløkonomstudiet fordi han tenkte at det var anvendelig, og valget falt på NHH fordi han trivdes i Bergen og ikke ønsket å forlate hjembyen.

Han kan takke tre inspirerende forelesere for at han er der han er i dag. Interessen for psykologifaget ble vekket på Astrid Kaufmanns forelesninger i psykologi og ledelse. Kristian Falch, som underviste i valgfag i databehandling, var også en viktig inspirasjon. Professor Anna Mette Fuglseth har vært viktig som veileder og nær samarbeidspartner i en rekke prosjekter.

– Kombinasjonen av psykologi, data og økonomi satte retningen for doktorgraden min, sier Johannessen.

I doktorgraden undersøkte han hvordan presentasjon av data kan påvirke lederes beslutningsprosesser. Han kjørte eksperimenter med studenter og kom frem til at beslutningstakere trenger både grafer og tabeller.

– Mange tror at grafer er det optimale formatet, men i min studie gjorde de det dårligere, de som kun fikk presentert grafer, spesielt når kompleksiteten i oppgavene økte. De hadde ikke nok detaljer til å ta gode beslutninger, forklarer han.

Kombinasjonen av psykologi, data og økonomi satte retningen for doktorgraden min.

Bruker egen forskning

Noe av det Johannessen liker med jobben ved NHH, er muligheten til å kombinere forskning, undervisning og ledelse. Nå som han er programleder, blir det knapt med tid til å forske, men han kjenner motivasjonen bygge seg opp til å forske videre på det han erfarer som programleder. I lederrollen har han fått teste ut mye av det han selv har forsket på og undervist i.

– Som programleder trenger jeg data som finnes spredt rundt i ulike systemer. Jeg trenger å få data satt sammen til et helhetsbilde, presentert på en mest mulig effektiv måte, sier han.

Ikke minst ser han etter svakheter og problemer, slik han selv har lært bort. Han sammenligner det med hvordan pilotene bruker dashbordet i flyet.

– På dashbordet går det alarmer hvis oljetrykket er for lavt eller det er et hjul som ikke løses ut, fordi pilotene skal rette oppmerksomheten mot de problemene som må løses. På samme måte kan et dashbord hjelpe ledere med å rette oppmerksomheten mot problemer i organisasjonene, sier han.

For tiden er han selv spesielt oppmerksom bachelorprogrammets status. Etter at NHH i år startet opp en ny bachelor i Business, Economics and Data Science (BEDS), er han opptatt av at studentene på den tradisjonsrike bacheloren i økonomi og administrasjon (BØA) ikke skal føle at studiet deres er degradert.

Det ordner seg

I perioder kan det være hektisk å holde styr på hele bachelorprogrammet i tillegg til at han har fortsatt å undervise mye. Men når Johannessen begynner å bekymre seg over om han har husket å svare på alle e-poster og håndtert alt som må håndteres, kan han minne seg selv på noe han har innsett: Det meste ordner seg.

– Selv når det kan se håpløst ut og man lurer på hvordan det skal gå, så har det en tendens til å ordne seg. Og mange problemer løser seg av seg selv. Har du glemt å svare på en e-post, vel, da får du en påminnelse dersom det virkelig er viktig, poengterer han.

Johannessen setter i utgangspunktet pris på den fleksible akademikertilværelsen. Før han fikk barn, jobbet han aller best på kvelds- og nattestid. Etter at han fikk tvillinger, har han vært mer opptatt av å ha en god balanse mellom jobb og fritid. Da kan fleksibiliteten være en ulempe.

– Det er fort gjort å ta med mye arbeid hjem. Jeg forsøker å gjøre ferdig en del ting før arbeidsdagen er over, og definere noen rammer for meg selv, sier han.

I tillegg til familien vil han gjerne ha tid til trening, og han legger inn minst noen minutter hver dag for å øve på spansk i Duolingo. Etter hvert håper han å kunne bruke språket mer i Spania, der familien har tilgang på et hus.

Privilegert

Johannessen føler seg privilegert som får møte så mange studenter og kanskje være med på å påvirke og forme dem for fremtiden.

– Mitt viktigste bidrag har nok vært at jeg har lært opp fremtidige generasjoner i regneark, databaser og programmering, konkluderer han.

Kanskje har Johannessen satt spor i noen av studentene, på samme måte som han selv ble påvirket av enkelte forelesere i studietiden. Iblant får han høre av tidligere studenter at de har blitt inspirert og motivert av et av kursene hans.

– Da blir jeg glad.