Valgets kval

Da det ble kjent at nobelprisvinner og forfatter Daniel Kahnemans død i skyldtes et planlagt, assistert selvmord, gikk det sjokkbølger gjennom mang en akademisk krets. Nestoren i moderne beslutningsteori hadde riktignok passert 90, men var frisk og fremdeles i arbeid. Han nøt sine siste dager sammen med familien i Paris, slik Wall Street Journals Jason Zweig beskriver det i essayet «The last decision by the world’s leading thinker on decisions», som sto på trykk i WSJ 14. mars i år.

Zweig gjengir hvordan Kahneman selv under denne siste reisen brukte morgenene til å arbeide før han tilbragte tid med familien, frem til de den siste dagen altså tok farvel, og han reiste alene til Sveits.

I ettertid har mange forsøkt å forstå Kahnemans siste beslutning. Hvordan kunne en mann som har brukt store deler av sitt liv på å forske på nettopp det å gjøre valg, selv velge døden?

Å velge eller ikke velge

– Jeg bruker iblant faget til å skjønne mine egne følelser og handlinger, men jeg får ikke til å gjøre noe med det. 

Ellen Katrine Nyhus ler gjennom skjermen, der hun omkranses av en industriell loftsleilighet som kun eksisterer virtuelt. Et underlig fenomen: I privatlivets kommunikasjonsteknologi er det ansiktene våre som får filter. I jobbsammenheng, derimot, er det arkivhyllene og de nakne, hvite veggene vi ønsker å kamuflere. Som sto de i fare for å sladre, gi motparten utilsiktede hint om ditt innerste. 

Nyhus virker ikke som om hun har så mye å skjule. Kanskje skyldes filteret en vane. Kanskje har hun det rotete på kontoret.

– Jeg holder jo kurs i beslutningsteori, og der er vi selvsagt innom prospektteorien og tapsaversjon. Hvis det går bra med aksjene, er det fort gjort å bli taps-avers. Du blir redd for å tape penger og begår den typiske feilen at du selger for tidlig.

– Ja, du går glipp av toppen?

– Ja. Men du gjør det motsatte hvis prisen går ned. I en tapssituasjon blir folk mer villig til å ta risiko. Så da holder de fast på aksjene selv om kursen faller. Og dette, altså at folk gjør det motsatte av det de bør, er en typisk grunn til at private tjener dårlig i aksjemarkedet – meg selv inkludert. For jeg vet jo dette, og likevel får jeg meg ikke til å gjøre noe med det. Jeg hater å realisere tap. Og i motsatt fall, når det går bra, blir jeg så redd for at kursen skal slutte å stige, at jeg selger altfor tidlig. Og jeg vet jo at dette er en kognitiv skjevhet, men så er det de følelsene som kommer i veien, da.

Hun kjøper ikke mer enn hun har råd til å tape. Moroa ved å være i markedet overgår heldigvis den til tider labre avkastningen.

– Jeg synes det er moro, det er liksom min Lotto. Det er interessant å følge med på hvordan nyheter påvirker forventninger til inntjening i markeder og for bedrifter - for eksempel nå når tollsatser endres fra dag til dag. Men når jeg skal spare, setter jeg pengene i fond. Jeg har jo ikke tid til å følge med i markedet tilstrekkelig. 

– Hvilken aksje har du tapt mest på?

– Det må være Norwegian Air Shuttle. Der begikk jeg en annen vanlig feil: Jeg tenkte at denne aksjen kan umulig falle mer. Det kunne den.

Sparetips til fireåringer

Det er mye som er med på å forme beslutningene vi tar. Sånn rent bortsett fra at vi mennesker i praksis er følelsesstyrte, irrasjonelle joller på livets hav, påvirkes vi av kunnskap, vaner, holdninger og omgivelser.

Nyhus er opptatt av at vi trenger mer økonomi inn i grunnskolen, eller aller helst allerede i barnehagen. 

– God økonomistyring handler jo mye om det å kunne vente på ting, at du kan utsette kjøpene fremfor å føle at du må ha alt her og nå, og ender opp med å bruke penger du ikke har.

– Det handler om å bestå Marshmallow-testen, altså velge to marshmallows frem i tid fremfor én her og nå?

– Ja, for eksempel. Og de evnene utvikles fra rundt fireårsalderen. Da går det an å ha små leker som kan stimulere disse evnene i barnehagen, for eksempel. 

– Har det noe å si for å ta bedre økonomiske beslutninger i voksen alder?

– Det er i hvert fall noen av resultatene som tyder på at de som har lært mer om økonomi av foreldrene sine, tar mer fornuftige valg. Hvis de har fått bruke penger og disponere dem selv, så får de litt mer tro på at de kan beherske det selv. Og voksne som har mer tro på seg selv, sparer mer og låner mindre – de tar i større grad aktive grep i egen økonomi. Derfor vil systematisk trening i skolen også virke sosialt utjevnende, for det er veldig stor variasjon i hva foreldre gjør, og hva de kan. Dessuten har barn sin egen økonomiske verden - de sparer, låner ut, gjør ting for belønning - og vi kan i større grad bruke deres lek til å hjelpe dem med å forstå hvordan penger sirkulerer og fordeles i et samfunn.

Bergen på repeat

Det første virkelig store livsvalget er for mange valget om å studere. Eller kanskje snarere hva og hvor. For hvordan ville livet ditt sett ut nå dersom du hadde valgt helt annerledes? Hvordan ville det påvirket andre valg du har tatt senere i livet, og hvem ville du vært nå?

For Nyhus var det byen mellom de sju fjell som lokket. Hun ble selv født der, da hennes far var NHH-student. Senere fikk han jobb i Kristiansand, og dermed flyttet familien dit. 

– Men jeg føler meg som bergenser, bedyrer hun.

Til tross for at hjertet tilhører Bergen, bor hun stadig i Kristiansand, sammen med ektemannen som hun møtte da de begge studerte ved – selvsagt – NHH. Heldigvis har datteren gått i foreldrenes og bestefarens fotspor, så nå har Nyhus en ekstra grunn til å oppsøke Hansa-byen.

I studietiden var drømmen å gjøre karriere i privat næringsliv, å bli en slags Inger Prebensen, som på den tiden var toppleder i Postsparebanken, og som på flere måter var en foregangskvinne i norsk næringsliv gjennom 1970-, 80-, og 90-tallet. Men da Nyhus ble uteksaminert i 1990, var arbeidsmarkedet begredelig og banknæringen ute av balanse. Dermed var det doktorgradsløpet som tok henne og sluset både henne og hennes tilkommende ektemann inn i akademia, langt unna det private næringsliv.

Men beretningen om den store økonomiske gjeldskrisen som hjemsøkte vårt land, var så vidt påbegynt og skulle gi mye underlag for forskere som interesserte seg for hvordan vi tar økonomiske valg, og hva som påvirker valgene våre.

Jeg går rett inn i offentlig sektor, mens han drar til London, blir hedgefondsforvalter og tjener masse penger.

Kvinner velger annerledes – eller?

– Noe som overrasker meg, er de store kjønnsforskjellene i Norge. Vi finner et kjønnsparadoks: Jo mer likestilt et land er, jo større er forskjellen mellom kvinner og menn hva finansiell kunnskap angår. Det er litt det samme som med matte- og realfag, for også der øker kjønnsforskjellene med økt likestilling. 

Nyhus tror at vi er tilbake til den viktige økonomiske selvtilliten, den som hun mener at foreldre, barnehage og skole kan være med på å bygge.

– Det er mennene som håndterer boliglånene, som tar de store økonomiske beslutningene, og det kan ha med kunnskap å gjøre selvfølgelig, men også med deres egen tro på at de fikser det. 

– I en av fagartiklene i denne utgaven viser man at de som har størst tro på egenkunnskap om kildesortering, gjør flest feil. Ser dere en parallell i økonomisk atferd?

– Vi ser en tendens til dette når vi ser på investering i kryptovaluta. Der ser vi at mange av dem som liker å investere i krypto, gjerne tror at de har mer kunnskap enn de faktisk har.

I siste halvdel av 1990-tallet tilbragte hun to år ved universitetet i Tilburg i Nederland som del av et tverrfaglig forskningsprosjekt på sparing.

– Det var et utrolig spennende og gøy miljø. Det kom folk fra hele verden, og fra forskjellige fagfelt, for å være der og studere sparing og økonomisk adferd. Det at folk kom fra så ulike faglige ståsteder og var så positive til å samarbeide og prøve å finne svar på ting sammen, var inspirerende og oppløftende. Jeg ble nok veldig farget av det. Man ser jo det på økonomisk adferd at vi er litt rasjonelle til et punkt. Vi regner jo på og ønsker mest mulig nytte av pengene våre, men så styrer følelsene også mye. I tillegg preges vi av holdninger og andre hensyn vi vil ta. Ofte ønsker vi å vise status gjennom forbruket. Jeg synes det er spennende å studere de individuelle forskjellene, hvorfor vi tar forskjellige valg.

Samme ting som Tangen

I forordet til boken Tenke, fort og langsomt fra 2011, skriver Kahneman at de fleste forfattere ser for seg en spesiell situasjon hvor leserne drar nytte av å ha lest boken deres. Videre forestiller han seg at kolleger møtes rundt kontorets vanntank, den uformelle møteplassen der sladder og refleksjoner utveksles, og har mer givende samtaler etter å ha lest Tenke fort og langsomt: «Jeg håper å berike vokabularet folk har når de diskuterer andre folks dømmekraft og beslutninger (…)», skriver Kahneman. 

Hvordan er det med egne beslutninger, klarer vi å sette vår egen dømmekraft under samme kritiske lys?
På midten av 1980-tallet er Ellen Katrine Nyhus blåruss ved Kristiansand Handelsgym. Det samme er en viss Nicolai Tangen. Etter at chickelacke, russeknuter og eksamen er overstått, reiser de begge til Bergen. Begge immatrikuleres ved NHH.

– Jeg hadde jo en far som studerte ved NHH, som var gründer. Jeg manglet ikke kunnskap hjemmefra, og det var overhodet ikke noen hjemme som forsøkte å holde meg igjen. 

Selv med like kart i sekken velger de stikk motsatt kurs.

– Jeg går rett inn i offentlig sektor, mens han drar til London, blir hedgefondsforvalter og tjener masse penger. 

Kort tenkepause.

– Jeg vet ikke hvorfor det ble sånn. Det var bare aldri noe jeg tenkte over at var en mulighet; å reise til London og investere. Selv om jeg gikk på Handelshøyskolen. Jeg tenkte jo at jeg skulle ut i privat sektor, men jeg tenkte aldri på å bruke finansmarkedet eller begynne å investere i noe.

– Tror du at du ville valgt annerledes dersom Inger Prebensen hadde sagt opp bankjobben og flyttet tilbake til London for å forvalte egne og andres penger?

– Kanskje. Mye har jo forandret seg siden den gang. Vi har hatt kvinnelig finansminister og en kvinne som leder Nordens største bank. 

Likevel ser vi få kvinner på Kapitals 400-liste, påpeker hun. Eierskap gir makt og muligheter for å påvirke både samtiden og ettertiden, til å etterlate seg fyrtårn både i organisasjonslivet og i bybildet. 

– Jeg ser jo det på både Nicolai Tangen, og dessuten Kurt Mosvold, som også gikk på Handelsgym med meg og som har hatt flere eiendomsprosjekter i Kristiansand. De får sette spor i byen, de får være med på å påvirke hvordan byen ser ut, hva slags kunst vi ser. Det er en sfære for innflytelse som vi kvinner ikke er til stede i.

For selv etter flere tiår med likestillingskamp, velger kvinner annerledes enn menn.

– Kvinner velger i større grad lavere lønnede stillinger i offentlig sektor. Menn investerer i tillegg mer og får høyere inntekt på grunn av høyere avkastning. Disse valgene er med på å forklare inntekts -og formuesgapet, fastslår Nyhus.

Valgets natur

Det er tankevekkende at også ambisiøse og tilsynelatende systematiske mennesker lar magefølelsen og tilfeldighetene avgjøre når det kommer til de store livsvalgene, slik også Ellen Katrine Nyhus har gjort. Hun har riktignok hatt mange styreverv, men hun har også tilbrakt karrieren i offentlig sektor, stikk i strid med det som var planen og drømmen. Samtidig er det også befriende. At også de som forsker i feltet mellom atferdsøkonomi og økonomisk psykologi, som underviser i selve valgets natur og i teoriene rundt, iblant bruker de raske, intuitive tankeprosessene mot bedre vitende. 

Vi er jo bare mennesker.

Og som psykolog Paul Slovic siteres på i Jason Zweigs essay: De av oss som har brukt livet på å studere avgjørelser, tenker mye på årsakene til avgjørelsene. Men ofte er årsaker ikke årsaker; de er følelser.