Vi oppdaterer systemene våre Noen funksjoner kan være midlertidig utilgjengelige frem til 25. november. Vi setter pris på din forståelse!

Seniorer i arbeidslivet

Mange myter gjør seg gjeldende i ulike organisasjoner og bedrifter når det gjelder de såkalte seniorene i arbeidslivet. Hver alder har sin utfordring, men igjen også sine muligheter hvis man er bevisst og bruker dem best mulig.

Foto: Ronja Sagstuen Larsen
Reidar Myrvang
Foto: Lederrådgivning AS

Er du ung, kan det være vanskelig å få den jobben du har utdannet deg til, fordi du har lite eller ingen arbeidserfaring å vise til.

Er du en senior, er det dessverre ofte slik at andre stempler deg som utgått i arbeidslivet og lite relevant, eller at du er ferdig med karrieren når du har tippet over 45–50 år.

Holder denne og andre myter om eldre arbeidstakere i arbeidslivet mål?

De eldste segmentene i befolkningen er også de raskest voksende segmentene av den norske arbeidsstyrken. Menneskene blir eldre og holdere seg friskere enn før (SSB, 2020 1).

Ser vi på hva forskning indikerer og viser til av ulike resultater, finner vi følgende:

Noen fordeler ved å ha seniorer i arbeidslivet:

  • Forskning viser at seniorer er mer engasjerte i sitt arbeid (Association of Mature American Citizens AMAC, 2018 2).
  • Seniorer er mer involverte og entusiastiske i sitt arbeid, og mer produktive (Gallup, 2015 3).
  • Et stort konkurransefortrinn for arbeidsgivere å bruke seniorers erfaringer og kunnskap riktig (SPK, 2020 4).
  • Mer arbeidserfaring, modenhet og profesjonalitet. Sterkere arbeidsmoral/etikk/organisasjonslojalitet. Rollemodeller for yngre (SHRM 5).

Gitt at man holder seg frisk, er opptatt av å utvikle sin kompetanse og trives med både kollegaer og arbeidsoppgaver: Må man pensjonere seg, og eventuelt når?

Hovedargumenter for å satse på og beholde seniorene i arbeidslivet:

  • Organisasjoner, bedrifter og arbeidstakere har fordel av å satse bevisst på gode senkarrierer og en helhetlig HR-politikk fra oppstart til avslutning av arbeidsforholdet.
  • Forskning viser at seniorer er en mer engasjert arbeidsgruppe, mer involverte og mer entusiastiske i sitt arbeid og dessuten mer produktive enn yngre arbeidstakere.
  • Seniorer gir konkurransefortrinn i form av erfaring og kunnskap, mer modenhet og profesjonalitet samt sterkere lojalitet – og de er rollemodeller for yngre arbeidstakere.
  • Seniorer representerer en samfunnsøkonomisk gevinst for arbeidsgiver og arbeidstaker (lengre i jobb betyr mer tilbake i form av skatter og avgifter til fellesskapet).
  • De representerer en økonomisk gevinst for organisasjonen eller bedriften sett opp mot kostnader ved rekruttering og risikoen for feil­rekruttering.
  • Bevisst satsing på seniorer er ledd i en helhetlig personalpolitikk fra start til slutt hvor alle aktiviteter er profesjonalisert.
  • Det bidrar igjen til et helhetlig samfunn hvor alle vil hverandre vel og er opptatt av styrker hos enkeltindividet til glede for alle.

Som en oppsummering må man ta utgangspunkt i hvilket menneskesyn både rekrutterende ledere, styrer, ledergrupper, rekrutterere og hodejegere tar med seg inn i rekrutteringspolitikken. Har man et bilde av at seniorer skal satses mindre på, er det klart at man får de resultater man bereder grunnen for.

Som mangeårig karriereveileder og rådgiver ser jeg dessverre for ofte at det er seniorene man ønsker ut, mens de yngre blir fredet. Kanskje er det på tide å tenke annerledes rundt både rekruttering og en helhetlig HR-politikk i din organisasjon, og satse mer på seniorene?

Skrevet av Reidar Myrvang

Kilder:

1: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/vi-blir-stadig-eldre

2: https://amac.us/there-are-benefits-to-having-seniors-in-the-workplace-says-amac/

3: https://news.gallup.com/poll/181298/older-baby-boomers-engaged-work-younger-boomers.aspx

4: https://www.spk.no/Pensjon/sporsmal-og-svar-om-pensjon/hva-menes-med-aldersgrense/alminnelig-aldersgrense-i-staten-er-70-ar/

5: https://www.shrm.org/pages/default.aspx?_ga=2.83432722.589611324.1592551943–730842587.1592551943

Les hele artikkelen i Magma nr. 4/2020