Se min hybel, så vil du forstå hvem jeg er

Du skal bli student, du skal flytte for deg selv, du skal finne ut hvem du er, du må tenke sjæl, og du går en fantastisk tid i møte. Å bo på hybel, dele leilighet eller være en del av et kollektiv er de første mer eller mindre famlende skrittene mot et sivilisert liv. Ja visst har du tak, vegger, vinduer og dører, strøm, vann og bredbånd – men du er likevel i tilværelsens jungel. Du har kanskje én fot på trygg grunn, men den andre danser mellom heseblesende eksamensjag og skyhøy frihetsfølelse. Som om du har tatt lappen, men fortsatt sliter med å finne vindusviskerne.

For ingenting er mer givende enn studenttilværelsen. Livets lasagne serveres nå – og den fineste fotoboka lages i minnene dine i dette øyeblikk. Hvis du tilsetter en voksende oppvask og et kjøleskap med overflatisk syn på egen hygiene, begynner du å nærme deg.

Du må finne ut av ting, du må kjøpe inn mat og ta ut av oppvaskmaskinen. I det ene øyeblikket begynner hybelkaninene sin invasjon av stua. I det neste øyeblikket må du håndtere bremsesporene etter hybelkameratene dine. Å bo i kollektiv er som å rette kryssord med kulepenn. Du må bære ut avfallet før et nytt økosystem får fotfeste i avfallsdunken. Økonomen vokser frem i deg, og «tilbud» styrer handlekurven. Du er kanskje kronisk fattig på kontanter, men kapital er så mangt. Utdannelsen handler ikke bare om studiepoeng. Grovt sett kan man si at ut betyr at du flytter hjemmefra, og dannelse betyr at du tar steget mot å bli et mer eller mindre voksent menneske. Noen bruker et helt liv på den reisen, noen kommer aldri ut døra, og andre omfavner utdannelsen for alt den er verdt.

Du har kanskje én fot på trygg grunn, men den andre danser mellom heseblesende eksamensjag og skyhøy frihetsfølelse. 

Besøkende kan selvsagt sorteres inn i ulike kategorier: De seriøse som skal studere, og som du kanskje jobber i prosjekt med. De middagssultne, som legger alle besøk til dine måltider. Du har selvsagt festdeltakerne, nachspielmenneskene, one night stand-kandidatene og ikke minst familiemedlemmer som tasser inn på gulvet og prøver å si noe nøytralt eller hyggelig – «ja, her var det jo god planløsning» eller «kanskje vi skulle lufte litt» – før de setter seg i en middels komfortabel sofa.

Du har også dem som aldri har besøk. Hybelrommet er som et sakralt rom, hvor alt har sin tilmålte plass – og interiøret er kjøpt inn på IKEA, inspirert av gutte- og jenterommet, og avgrenset av Statens lånekasse for utdanning.

Noen flasher festkompetanse ved å stille brennevinsflasker synlig i hylla. Andre har kunstplakater, bilder av favorittbandet, og kanskje alle klærne de eier, i en haug på stolen.

«Hybel», sier folk.

«Herre i eget hus», sier du.

Jon Heine Toftegaard

1. ROM FOR TOLKNING: Hvis dette bildet hadde vært en del av Statens kunstutstilling, Høstutstillingen, hadde det kanskje fått tittelen «Gråtende maleri, smilende menn». Her er det rom for de store tolkningene. Hva skjer på tv-skjermen – har Jon Heine lest Wonderboy om råskinnet Christian Von der Hall? Hvorfor har bildet av den gråtende gutten fått en så sentral plassering? Magnus Sommer i bakgrunnen har beina på bordet. Hvorfor? Legg også merke til kaffekoppen, som vitner om at Jon Heine synger i koret Svæveru’. I korets statutter fremkommer det blant annet at husstanden med flest kormedlemmer må ha minst to kitschbilder i «Gråtende sigøynerpike»-sjangeren.

2. SAFT OG KNIV: Hvis man ser på dette bildet, kan man lett tenke på hovedpersonen i «American Psycho» eller andre menn med bestialske hensikter. Men så ser man flasken med saft: godt, fornuftig, tørsteslukkende. Og ikke minst den koselige, lille kniven. Sweet chilli-sausen, som vitner om variert kost og en fornemmelse av kos, varme og sympati.

3. DEN RETTE MIKSEN: Blandevann søker sterke saker. Drinkens lov lyder. Det blandevannet det brukes minst av, samles det mest opp av.

4. ROM FOR BØLGER: Et soverom kan si mer enn tusen ord. I den svarte bagen ved sengen er det to surfebrett, og bak dem kan man skimte en skitupp fra et par toppturski. Brettet med Redbull ble brukt som skyts da kaffe ikke gjorde susen og eksamen nærmet seg. Bildene på veggen vitner om Jon Heines forkjærlighet for Biarritz, Bilbao, bølgene og om en gryende kunstnysgjerrighet. Blomsterkransen kommer fra et fadderarrangement, og ikke Hawaii. Det uåpnede NHH-monopolspillet kjøpte han på tilbud – og den tomme rødvinsflasken ble tømt til en god middag.

5. KJØLESKAPETS BETROELSER: Jon Heine har den nest øverste hyllen. Skimter vi et stykke parmesan og et glass Dijon-sennep? Dobbel dose Drømmelett-rømme og rester av en middag møysommelig oppbevart i en boks vitner om kontroll.

— Vi låner jo litt mat av hverandre og lager gjerne fellesmiddager, men litt kustus og kontroll er greit å ha, forteller Jon Heine Toftegaard.

 

 

Kristin

1. ROM FOR VORSPIEL – Jeg har vært veldig heldig med rommet mitt. Det er ganske lyst og stort nok til at vi kan ha et lite vorspiel her. Koronarestriksjonene har jo lagt en solid demper på festmulighetene. Kunstplakatene kjøper jeg som digitale filer på nett og printer dem ut. «Ferris Bueller’s day off» («Skulk med stil») er en av favorittfilmene mine. Jeg husker jeg så den da jeg lå syk hjemme og tenkte hvor gøy en fraværsdag kunne ha vært.

– Kom noen og hentet deg i en rød sportsbil?

– Nei, det har ennå ikke skjedd. Kanskje jeg må kjøpe meg en slik bil selv, så slipper jeg å vente, sier Kristin, som går på Norges Handelshøyskole i Bergen.

2. SLIPPERSKULTUR – Jeg gikk et år på multisporlinja på Ålesund folkehøgskole før jeg begynte på NHH. Der var det en sterk slipperskultur – og alle hadde de samme, svarte og hvite slippersene. Derfor valgte jeg disse med sterke farger, sier Kristin.

3. IKKE TANTE SOFIE – Jeg er definitivt den som er mest ryddig. Det har jeg blitt av å bo sammen med andre. Egentlig er jeg ikke så ordentlig selv, men det er jo så mye hyggeligere når det er rent og ryddig.

– Er det lett å havne i Tante Sofie-rollen?

– Jeg prøver å ikke havne der. Jeg bor med tre gutter, alle kommer rett fra videregående. Jeg måtte lære dem å stryke skjorter, sier Kristin og ler.

4. EKSAMENSFEIRING UTEN GÆMLISPOENG -Den lyse kokesjokoladen antyder ikke seriøse gamlis-poeng, men heller eksamensfeiring da Kristin og vennene skulle feire med sjokoladetrukne jordbær og champagne. En god kokebok kommer også godt med når kreativiteten og lommeboka er tynn.

– Vi prøver å ha en del fellesmiddager, men det er vrient når folk er busy. En god tacomiddag med hybelkameratene er alltid gøy. Det er så viktig å trives med dem man bor med.

Victoria Anthonsen

1. FOTBALLFEIRING OG EKSAMEN – Her drikker jeg øl på Ofelia Plads, sammen med Fredrikke. De delte ut danske flagg, og alle fulgte med da Danmark spilte EM-kampene sine. For en vanvittig stemning! Jeg hadde akkurat hatt muntlig eksamen i strategifaget. Rett etter eksamen har jeg alltid en tomhetsfølelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg ikke skal lese mer. Men så innser du at du er ferdig, og gleden stiger. Det er den beste følelsen, sier Victoria, som har unnagjort andreåret på Copenhagen Business School.

2. IKKE SOM I PANSERBATALJONEN PÅ SETERMOEN - Victoria Anthonsen forteller at dette bildet er tatt på 17. mai. Det er ikke vanskelig å se, men la oss dvele ved lykken: ikke bare den vakre kjolen, som ligner en japansk kimono, men er en kjole fra Boyy – men også kaffekoppen og smilet og blikket. Og den hvite sangriaen. Litt hvitvin, oppskåret frukt og Sprite, og vipps, så har du middelhavskvaliteter i nasjonaldagen. Prøv det. Legg også merke til leppestiften og brettdrikkespillet Blackout, som kan gjøre at «det går fryktelig galt på en god dag». Victoria hadde dessuten et år i militæret før studiene: Panserbataljonen i Hæren, på Setermoen. Hvordan var overgangen?

– Nydelig, men jeg har ikke samme orden i skapet. Det har sklidd litt ut, kan du si, sier Victoria.

Skulderen til høyre i bildet tilhører romvenninnen Thea. Og hva med bildene på veggen? Stranden, byen, kartet?

– Det er dette som er København for oss, sier Victoria.

3. DET ER PÅ ALTANEN DET SKJER - Det er lett å tro at dette bildet er tatt på en helt vanlig altan i en vanlig by. Dobbeltfeil. Det er København. To kvinner, den ene iført Ganni-støvler og svøpt i nasjonalflagg fordi det er 17. mai, den andre skuende over byen, med stettglass med favorittsideren. Det er faktisk Victoria, Thea og Fredrikkes altan. Akkurat plass til tre. Akkurat plass til en lang og kitschaktig solnedgang. Sval musikk i bakgrunnen, og dette fine lyset av kveld. Det er så stor takhøyde på denne altanen. De kan snakke om alt. Det store og det lille og det nære. Og de spiser takeaway-pizza fra nabolaget som de pimper opp med tomat og mozzarella og avocado. Det har blitt drukket noen vinglass på denne altanen. Den kommer til å sitte som støpt i minneboka. Noen ganger sykler jentene til Svanemøllen for et kveldsbad. De sykler akkurat som danskene. Med rett rygg, store hjul og en sånn continental schwung som man alltid bør skrive med c.

Markus Stenberg

1. NOE MÅ PENGENE BRUKES PÅ – Jeg måtte jo begynne med hjemmetrening. Absolutt alt stengte ned, og jeg gjorde til slutt ingenting. Da jeg kom hjem, bestilte jeg deler til ny datamaskin. Jeg fikk alt billig, fordi det var black friday. Noe må jeg bruke penger på. Jeg har jo ikke vært ute. Dessuten driver jeg med aksjetrading. Jeg er inne på de fleste børsene: Sverige, Norge, New York, London. Jeg begynte akkurat da pandemien ble et faktum – og aksjene har steget kraftig.

– Så da trenger du kanskje ikke jobb?

– Jo, jøss! Jeg gikk ikke inn med så mye penger, men jeg har tjent noe.

– Og den elektriske fluesmekkeren, hvor kommer den inn i bildet?

– Den fanger vi fluer med.

2. KJELLERSTUA ER SLIK DEN VAR – Når jeg jobber med koding og regneark, sitter jeg i kjellerstuen. Den er omtrent uforandret siden jeg bodde hjemme. New England Patriots-vimpelen er ikke min – den har lillebroren min hengt opp. Det er ikke mitt lag. Jeg heier på Denver Broncos. Jeg studerte i Denver, Colorado i fire år, før jeg begynte i London.

- Når jeg jobber med koding og regneark, sitter jeg i kjellerstuen.

3. IKKE YOUTUBE I STUA – Når jeg følger forelesningen, sitter jeg oppe i stua. Da er det lettere å konsentrere seg. Hvis jeg sitter nede i kjellerstua med to skjermer, er det fort gjort å havne på YouTube eller begynne å spille. Bildet på veggen er av lillebroren min fra da vi var små. I bakgrunnen kan du se pappa i shorts, sier Markus Stenberg, som etter tolv uker ved Cass University i London måtte avbryte studieoppholdet pga. pandemien og fortsette på mastergraden fra barndomshjemmet i Bærum.

- Når jeg følger forelesningen, sitter jeg oppe i stua. Da er det lettere å konsentrere seg. 

4. AKSJETRADING – Da jeg kom hjem, bestilte jeg deler til ny datamaskin. Jeg fikk alt billig, fordi det var black friday. Noe må jeg bruke penger på. Jeg har jo ikke vært ute. Dessuten driver jeg med aksjetrading. Jeg er inne på de fleste børsene: Sverige, Norge, New York, London. Jeg begynte akkurat da pandemien ble et faktum, og aksjene har steget kraftig.

– Så da trenger du kanskje ikke jobb?

– Jo, jøss! Jeg gikk ikke inn med så mye penger, men jeg har tjent noe.

5. LØVENES KONGE – Om det er noen historie bak bildet av Golden Gate, på veggen? Nei, det er kjøpt på IKEA.

– Og biljardbordet i hjørnet?

– Jeg fikk det i julegave fra mamma og pappa i 2008. Nå fungerer det mest som et sted hvor det bare samler seg ting. I kattehuset bor Nala, han er tolv år og oppkalt etter Løvenes konge.

Martin James Richmond

1. PEIS PÅ SOVEROMMET - Det er ikke så mange som har peis på rommet, men det har Martin. Like ved senga.

– Jeg har ikke våget å fyre i peisen. Den er der fordi rommet mitt er der hvor stua var før.

– Aner vi et lite interiørmessig western-tema, med både cowboyhatt og oksehorn i messing på veggen?

– Hahaha, nei, det har jeg ikke tenkt på en gang. Hatten kjøpte jeg til et utkledningsparty, og messingstaken kjøpte jeg på salg på Kid Interiør, sier Martin James Richmond fra Eidsvold.

2. BILDE AV SOLTTET                        – Denne recliner-stolen fant vi gratis på finn.no, forteller Martin, som foretrekker kortbukse når han er hjemme.

– Og bildet av slottet, kan vi tolke det som diskré støtte til monarkiet?

– Hahaha, nei, det er nok bare et bilde. Vi fant det i en container under en dugnad. Jeg tror kanskje det ble laget i forbindelse med Kong Olavs død, siden det er datert 1991.

3. SIKKERHETDØR - Det er den fine inngangsdøra vår. Tror ikke vi har prøvd å prate i røret før, siden vi pleier å vite hvem som ringer på og bare buzzer dem rett inn. Men regner med den ikke funker. Postluka er plombert på innsiden, men på utsiden kan du åpne den og se da rett inn i isolasjonen. Sikkerhetslenka har aldri vært inntakt så lenge jeg har bodd her, men kikkehullet funker som det skal, sier Martin.

4. PARFYMESAMLING – Jeg liker å ha det ordentlig på rommet mitt. Jeg måtte jo rydde litt før dere kom, men jeg liker å ha system i tingene mine.

– Du har et bredt sortiment parfyme på hylla. Noen favoritter?

– Det hoper seg jo litt opp når man får nye og ikke bruker opp de gamle.

– Gjelder det også for flasken med whisky som står på peishylla?

– Ja.

– Og kvikklønsjteppet under skjortene?

– Det har jeg fått av mamma.

- Det har ikke vært så mye fest og basar det siste året.

Bla deg gjennom hele Magma nr. 4 2021