Magma Utgave 2021 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Alexander Hurrang Hauge FOTO: Simen Øvergaard

Gründer i blodet

Vinoth Vinaya (29) tror på kunsten i å forelske seg i problemet, ikke i ideen. Nå skal selskapet hans frelse distraherte studenter fra smarttelefonavhengighet – ironisk nok med en app.

Fantastisk studietid. Vinoth smiler fra øre til øre når han beskriver studenttilværelsen. Fantastisk og gøy er ord han bruker når han tenker på tiden på BI, tanker som kommer opp i de nye lokalene i Oslo.

Foto:

Drammens-Ambassadør Vinoth Vinaya har sitt hjerte i Drammen, røtter fra Sri Lanka, og en sterk trang til å skape.

–Å FÅ ANERKJENNELSE for at du har bygget noe som er verdifullt, gir meg mye mer enn tanken på penger, sier Vinoth Vinaya og løfter hendene bak hodet samtidig som han vipper på stolen.

Det er en ganske vanlig torsdag ettermiddag på Vippetangen i Oslo. Danskebåten har nettopp kastet loss, solsultne horder strømmer til øyene ute i fjorden. Det er sommer, uteserveringene er i full sving, det lukter fellesferie. Adios til eksamenstid. Det er lummert – og en eller annen gang kommer det en regnbyge, eller kanskje torden. Det er noe i lufta, men ingen bryr seg. Verden åpner seg igjen. I et lokale som like gjerne kunne huset havnefogden, finner vi det unge selskapet HOLD – appen som belønner deg som greier å legge fra deg telefonen. Vinoth står i døråpningen, med hvit skjorte, fluffy hårsveis og et skarpt og klart blikk bak brillene.

VINOTH ER DEN UNGE siviløkonomen som har hjertet i Drammen, røtter fra Sri Lanka og denne trangen til å skape noe. «For people, planet og profit», som han selv sier. Sammen med partnerne sine driver han gründerselskapet HOLD, som har laget en app som skal hjelpe deg med å ikke bruke smarttelefonen din. Jo mindre du bruker telefonen, jo mer belønning får du. 40 prosent av fulltidsstudentene i Norge har lastet ned appen.

Utsikt og innsikt. - Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde våget et gründerliv hvis jeg ikke hadde studert og møtt de rette folkene. Når alt klaffet var det rett og slett ingen grunn til å la være, sier Vinoth.

- I etterkant ser jeg at noen av valgene jeg har tatt, er påvirket av at vi kommer fra en annen kultur. 

– Da jeg oppdaget iPhone i 2010, ble jeg helt besatt av at jeg skulle få tak i en slik telefon. Jeg bestilte en fra USA og fant ut hvordan jeg kunne jailbreake telefonen slik at den skulle fungere med et norsk SIM-kort. Jeg gjorde det samme for vennene mine også, og tok et lite påslag.

– Ga det en deilig følelse å tjene de pengene?

– Ja, da ga det en god følelse. Men det var mye mer tilfredsstillende å gjøre det, å få det til.

– Tror du skjermbruk og skjermtid kommer til å bli en klassemarkør i fremtiden?

– Definitivt. Jeg er 100 prosent sikker. Det kommer til å bli et markant skille mellom dem som enten slipper å bruke skjerm eller kun gjør det til det som helt nødvendig, og dem som blir helt besatt. Vi ser jo allerede dette i Silicon Valley, hos mange av lederne av firmaer som lager applikasjonen som du og jeg sitter og bruker tid på – deres barn får jo ikke iPad og smarttelefoner før de er tenåringer. Dessuten kommer opplæring i skjermbruk til å bli enda viktigere. Da vi startet opp med HOLD i 2015, fikk vi ofte reaksjonen «haha, er distraksjon fra mobiltelefon virkelig et problem?». Det er bare å se seg rundt. Legekontorer, lesesaler, sofaen, kafeer, trikker, busser, overalt. Folk trykker og scroller.

Men heller ikke Vinoths ferd mot gründerlivet startet i et åpent kontorlandskap med Mac-datamaskiner, fargerike Post-It-lapper på en vegg, en singelspeed-sykkel lent opp og medarbeidere med dyre hodetelefoner. Vinoths fortelling er et lite stykke sosialdemokratisk norgeshistorie – en barndom som svinger innom fotball, byggefeltets sosiale trygghet, eviglange planer om radiostyrte biler og fly og ikke minst ferieturene med familien. Jovisst var Vinoths foreldre fra Sri Lanka, men på barndommens etniske seismograf var konsekvensene av det stort sett at Vinoth skilte seg ut med ekstra langt etternavn. På 15 bokstaver.

– HVIS DU KOMMER fra Sri Lanka, og i hvert fall hvis du er tamilsk, så ligger det dypt i kulturen at utdanning er viktigst. Uansett. På godt og vondt. Du må bli lege, advokat eller ingeniør, sier Vinoth.

Hjemme hos Vinoth var lekser og skolearbeid i fokus. Så lenge skolearbeidet var gjort, kunne han og brødrene dra på fotballeir, campingtur, gjøre alle de morsomme tingene.

– Skole først, sier Vinoth.

Rundt kjøkkenbordet kretset samtalene gjerne rundt skolearbeid, fag og tanker om utdanning. Vinoths mor hadde fartstid som lærer før hun flyktet til Norge, og var til stor hjelp for de tre brødrene.

– Mamma var veldig akademisk. Hennes store mål var å bli lege, men på grunn av krigen måtte hun flykte fra studiene i Killinochi til en by lenger sør i den folkerike øystaten Sri Lanka. For mamma har det vært ekstra viktig at vi skulle ta en god utdanning og få et fundament for et godt liv.

En eller annen gang i barndommen begynner du å se deg selv, familien og verden rundt deg. Du speiler deg i andre og ser at du er både lik og ulik. Slik var det også for Vinoth.

- Vennene jeg fikk under studiene, har jeg fortsatt - og vi tilbringer mye tid sammen. Du treffer jo gjerne flere likesinnede mennesker på studiet. 

Vinothan Vinayagamoorthy Navn: Vinothan Vinayagamoorthy Alder: 29 Bosted: St. Hanshaugen i Oslo Sivil status: Samboer Stilling: Daglig leder Utdanning: Siviløkonomi (BI og Copenhagen Business School) Yrkesbakgrunn: Startet HOLD i 2015 Leser: Jeg er alltid gissel av bøkene jeg ikke fullfører. Nå er jeg fanget av Homo deus av Yuval Noah Harari. En bok jeg elsker, er Make time av Jake Knapp. Lytter til: Før lyttet jeg til podkaster hele tiden, men nå har jeg trappet ned. Jeg liker «All in»-podkasten av Chamath Palihapitiya. Jeg er jo mamma-gutt, så jeg prøver å lytte til henne også. Kjører: BMW i3 Gjør på fritiden: Jeg elsker å være på sjøen i vår Ibiza 95-modell. Og å lufte Molly, vår chow-chow. Favorittdings: Apple Watch, fordi den hjelper meg med å holde på konsentrasjonen.

– I etterkant ser jeg at noen av valgene jeg har tatt, er påvirket av at vi kommer fra en annen kultur. Jeg følte jo en type press og motivasjon for å gjøre det bra. Rett og slett fordi jeg følte at med min bakgrunn var jeg en underdog, jeg måtte gjøre det bedre. Hvis benchmark er 1, så måtte jeg greie minst 1,2. Jeg reflekterte nok ikke så mye over disse tingene, men i retrospekt ser jeg et mønster. Samtidig som det var et press, var det også positivt og motiverende.

En trailer kjører forbi. Det er tre tomme antibac-flasker på bordet.

– Min sterkeste opplevelse av annerledeshet fikk jeg da jeg så hvor annerledes vi var enn andre tamilske familier i Norge. Vi var egentlig utrolig norske i form av ting vi brukte tid og ressurser på. Vi flyttet jo tidlig til områder hvor det ikke var andre tamiler. Vi var rett og slett mye mer integrerte.

Exit-Drømmen: - For meg handler det om å bygge noe, skape noe som gir verdier. Penger er en konsekvens av det, men ikke drivkraften bak. Her med chow-chow Molly.

Noen av de fineste minnene Vinoth har fra de bekymringsløse barndomsårene, er ferieturene til Danmark. Med en godt innkjørt Toyota Hiace, trekkende på en Hobby 620 Exclusive-campingvogn med både husrom og hjerterom, lå drømmeferien for brødrenes lette føtter. Dessuten kjøpte Vinoths far båt. En daycruiser. Med hestekrefter i hekken, vinden i håret og uendelige sommerferier kunne Vinoth og brødrene kjøre båt inn i evigheten.

HJEMME HOS VINOTH var aldri næringslivet langt unna. Vinoths mor jobbet i regnskapsfirma, og faren både startet, solgte og drev kiosker og butikker. Etter barnehage- og skoletid var det alltid noe Vinoth og brødrene kunne hjelpe til med. Det var alltid noe som skulle ryddes, flyttes eller stables.

– Jeg så jo hele verdikjeden. Vi fylte på med varer, kundene kom og kjøpte og betalte med penger. Da kunne vi kjøpe enda flere varer, som igjen måtte stables på rett plass. Jeg fikk nok en grunnleggende forståelse av det å drive butikk. Dessuten vanket det belønning etter at Vinoth hadde stablet alt fra Troika til Gullbrød.

Det ligger tilsynelatende i sakens natur at Vinoth skulle bli økonom. Skoleflink og pliktoppfyllende. I omgangskretsen beskrives Vinoth som et slags sosialt trumfkort. Ikke nødvendigvis midtpunktet, men med en sympatisk tilstedeværelse hvor han tar plass ved å lytte, tenke og spørre. En fyr som gjør samtalen bedre. En fyr som alle liker å ha rundt seg.

– Da jeg begynte på videregående, tenkte jeg på å ta ingeniørutdanning. Jeg var jo veldig interessert i å bygge fly. Etter hvert som de tre årene gikk, forsto jeg at det er så mange måter man kan jobbe med teknologi på. Du kan bygge mange ulike selskaper hvis du har teknologiforståelse, men også forståelsen for forretningsdrift, sier Vinoth og legger til:

– Etter hvert forsto jeg også at du kan ansette folk som kan det du ikke kan, som utfyller deg. Da kan du bygge det du ønsker å bygge, uten å nødvendigvis måtte gjøre det selv.

– Hvilket forhold har du til penger? Er det viktig for deg?

– Nei, egentlig ikke. Eller jo, penger er viktig fordi de gir muligheter. Men for meg er penger først og fremst en konsekvens av at du har bygget noe som det er et behov for. Du bygger noe som folk vil kjøpe, og da er penger og kapital en konsekvens. Pengene er ikke drivkraften min, men det å skape noe, sier Vinoth.

Arv og miljø - Når jeg tenker tilbake på barndommen og oppveksten tenker jeg ikke på annerledeshet. Jeg tenker på familie, ferie, kompiser, fotball og modellfly, sier Vinoth.

DERMED BLE DET økonomi og BI i Oslo for Vinoth. Ansiktet åpner seg i et stort smil når han skal beskrive studenttilværelsen.

– Fantastisk. Det var så gøy. Kickoff med fadderne, komme til en annen by hvor du blir kjent med så mange folk. Ingen av barndomsvennene mine tok samme studium. Jeg følte det som et helt nytt kapittel.

Vinoths medstudenter på BI forteller om en ivrig student som både nyter livet og jobber hardt. En Drammen-ambassadør som sprer glede og knytter kjappe bånd når han treffer en sambygding. Fra hybelleilighet i Sorgenfrigata til kollektiv i Sofies gate ved Bislett. Gjennom vinter og vår, festligheter, langsommelige Grandiosa-dietter og eksamenskjør løper semestrene av gårde.

– Vennene jeg fikk under studiene, har jeg fortsatt – og vi tilbringer mye tid sammen. Du treffer jo gjerne flere likesinnede mennesker på studiet. Bacheloren her i Oslo var helt fantastisk. Du må ta ansvar for egen studieprogresjon, ansvar for å trives, og ikke minst lærer du nye ting ved deg selv. Den opplevelsen unner jeg alle.

– Det aller fineste med utdanningen er jo ikke nødvendigvis bare fagene i seg selv. Når du vokser opp på et sted, blir du preget av miljøet og omgivelsene der. Men når du kommer deg bort, så får du en ny anledning til å bli kjent med deg selv. Hvilke verdier er viktige for deg – og hvem er du? Jeg lærte enda mer da jeg dro til Australia.

– Hva lærte du?

– Jeg lærte at jeg liker å bygge ting som gjør godt for planeten og folk. People, planet – og til slutt profit.

– Var du en av dem som fikk en faglig oppvåkning og ble oppslukt i faget? Hadde du en plakat av Adam Smith på veggen?

– Hahaha, nei, jeg hadde nok ikke det. Men innovasjonsfagene var sykt spennende. Lean-metodikken var ekstremt spennende, og jeg ble skikkelig nerdete, og leste meg opp langt utover pensum. Disse fagene utgjorde en liten del av bachelorgraden, så da mastergraden nærmet seg, forsto jeg raskt at den ikke skulle brukes på finans og corporate strategy, men på teknologi og selskapsbygging. Derfor dro jeg til København og CBS, hvor fagene innen teknologi og teknologistrategi passet meg bedre. Rett og slett fag som handlet om hvordan bygge teknologiselskaper fra scratch, sier Vinoth.

- Etter hvert forsto jeg også at du kan ansette folk som kan det du ikke kan, som utfyller deg. Da kan du bygge det du ønsker å bygge, uten å nødvendigvis måtte gjøre det selv. 

PÅ DETTE TIDSPUNKTET faller de mentale puslebrikkene fra både barndom, erfaring og lærdom på plass. Vinoth og kameratene sitter på lesesalen. De har riktignok perfeksjonert skippertakmetoden, men innser at hvis de skal greie studiene, må de lese jevnt. Men det finnes en distraksjon som er større enn jenter, kantina og drømmen om fredag: smarttelefonen. Visst er den nyttig til å finne togtider, værmeldingen og siste nytt – men så kommer denne endeløse runddansen av sosiale medier og alskens fristelser, som suger timevis ut av dagen.

Smarttelefonen er den store tidstyven.

– Vi begynte med konkurranser hvor den som sjekket telefonen, måtte betale for kaffen eller lunsjen. Etter hvert ble vi så disiplinerte at vi holdt ut en hel skoledag. Men hvis vi sluttet med dette, så skled det ut igjen. Mobilavhengighet er som trening. Vi innså etter hvert at vi hadde et problem – og en idé om hvordan dette problemet kunne løses. Så hvorfor ikke bare gjøre det? Ekstremt naivt, men slik er det jo for alle gründere, forklarer han og lener seg over bordet.

– Hvis jeg ikke hadde hatt disse fagene i København og satt i sving disse prosessene, så tror jeg ikke HOLD hadde skjedd.

- Før trodde mange at det å drive en gründerbedrift var en sprint, men det er mye mer som et maraton. Det er så mye som skal testes og utprøves. 

HOLDS KONTORER PÅ Vippetangen innfrir de fleste forventninger til hvordan gründerkontoret skal være. Post-it-lapper i ulike farger på en vegg, møterom med tilfeldig rot på bordet, uformelt kledde medarbeidere som sannsynligvis er i besittelse av både longboard og dyre hodetelefoner, og selvsagt Mac – ikke PC – på hver arbeidspult. Men hvordan er gründerlivet, egentlig? Er det en dans på el-longboardet og høytsvevende investormøter?

– Før trodde mange at det å drive en gründerbedrift var en sprint, men det er mye mer som et maraton. Det er så mye som skal testes og utprøves. Det er mange fantastiske oppturer, men enda flere nedturer. Du må ha kontroll på det emosjonelle. Du kan holde på lenge og bare oppleve motgang. Gründerlivet kan være ensomt. Vi driver jo med dette på grunn av oppturene og fordi du lærer så mye. De feilene du gjør, sitter sånn i at du aldri gjør dem igjen.

– Ga dere HOLD et visst antall år for å se om det var liv laga?

– Nei, sier Vinoth og vipper bakover på stolen igjen.

– Vi forsto at distraksjon fra mobil er et helt åpenbart problem – og da visste vi jo at vi også kunne lykkes med HOLD.

Han mener problemet øker i styrke.

– Metodikken og teknikkene for å få deg tilbake til smarttelefonen blir bare bedre og bedre. Det sitter flere hundre tusen smarte folk og jobber målrettet døgnet rundt for at du skal bruke et sekund ekstra.

– Hva er selve drivkraften i HOLD?

– HOLD startet fordi vi hadde et brennende ønske om å få dette ut til andre studenter. Vi hadde jo validert behovet, det var ikke bare vi som lot oss distrahere. Derfor laget vi en prototype på telefonen. Vi må ha noe som gir belønning, og da gikk vi etter dem som var best på markedsføring.

Etter møysommelig arbeid landet HOLD-kameratene en avtale med Coca-Cola og rullet ut en prototype for BI-studentene i Nydalen. Med brusgiganten på laget startet utviklingsarbeidet. Midler skrapte de sammen fra sparekontoer og friends and family, som Vinoth sier.

Gode minner: Med hestekrefter i farens day-cruiser, vinden i håret og uendelige sommerferier kunne Vinoth og brødrene kjøre båt inn i evigheten.

– Støtten vi fikk fra Innovasjon Norge, var crucial, fortsetter han.

ÅRET ER 2015. På våren fullfører Vinoth og kollegaene utviklingen av teknologien. I oktober lanserer de appen – og i januar, 18 måneder etter oppstart, har 40 prosent av alle fulltidsstudenter i Norge lastet ned HOLD. På smarttelefonen sin, ironisk nok. Vinoth og partnerne er fortsatt studenter og har tomme lommer – og intet budsjett for markedsføring.

– Vi var heldige. Vi levde jo på studielån. Ingen av oss hadde lån, hus og all slags forpliktelser.

– Hva tenker du om å selge HOLD?

– Det er en fin tanke, og mange gründere måler jo suksess i å få en exit. For min del handler det om at HOLD skal få den innvirkningen den fortjener. Hvis det er salg som skal til for at det skal skje, så hadde jeg vært åpen for det. Å selge for å selge, for å kunne skryte av det, er ikke noe som motiverer meg.

– Dagens økonomistudenter tenker kanskje enda mer på å starte bedrift enn før. Hva er ditt beste tips til dem som har en gründer i magen?

– Du må teste hypotesen din så fort som mulig. Det er så lett å bli betatt av selve ideen, men det du må forelske deg i, er problemet du ønsker å løse. Du må være superfokusert på problemet og på forbrukerne som har dette problemet. Ofte er jo problemene selvopplevd, og da er det lett å tro at alle opplever det samme som deg. Men gjør de det? spør Vinoth.

– Det er dette du må finne ut, svarer han seg selv.

ETTERMIDDAGEN HAR BLITT til tidlig kveld. Himmelen er fortsatt grå, men det ligger fortsatt noe i lufta. En endring, en bevissthet om at noe skal skje. Ikke bare ute i Sommer-Norge, men også hos HOLD. Spillebrikkene beveger seg. Vinoth forteller, på sitt mest sympatiske vis, at han dessverre ikke kan fortelle særlig mye.

– Mange beskriver deg som en som «alle liker». Er det viktig for deg å være godt likt?

– Jeg tror alle mennesker har det ønsket, men for min del handler det nok mest om at jeg er oppriktig nysgjerrig på hva andre mener og tenker. Jeg er nysgjerrig på folk og tankene deres. Hvis folk liker å henge rundt meg, tror jeg dette må være årsakene.

– Hvilken ledertype er du?

– Jeg er ikke den autoritære lederen. Jeg skulle ønske noen ganger at jeg kunne være det – ofte kan det være det som forventes. Jeg er nok ikke særlig god til å være autoritær, erkjenner han.

– Når du jobber i en liten bedrift og sitter i det samme rommet, er det lettere å få alle med seg. Det er jo det som er det aller beste: å skape noe med dem man har nærmest. 

Bla deg gjennom hele Magma nr. 4 2021