Magma Utgave 2021 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Charlotte Hartvigsen Lem FOTO: Turid Vevatne

Etikk og bærekraft er mer enn et kunnskapsfag

Fagområdet etikk, samfunnsansvar og bærekraft er blitt en like viktig del av bachelorgraden som de mer tradisjonelle fagene bedriftsøkonomi, markedsføring og finansiell analyse. Men selv om handelshøyskolene stadig utvikler utdanningstilbudet, kunne de blitt flinkere til å utfordre studentene på bevissthet om egne verdier og adferd for den dagen de kommer ut i arbeidslivet.

SPENNENDE FAG. ESAB-fagene har både en kunnskapsdel og en del som handler om bevisstgjøring og utvikling av egne holdninger. Forsker Cathrine Borgen oppfordrer deg som student til å ta aktivt del i diskusjoner og dilemmatrening. Da får du med deg ren faglig kunnskap samtidig som du utvikler deg som arbeidstaker og samfunnsborger.

Foto:

Det er konklusjonen til forsker Cathrine Borgen, som har gått gjennom hvordan læringsutbyttebeskrivelsene på de ulike lærestedene som tilbyr bachelorutdanning i økonomi og administrasjon (BØA), omtaler fagområdet etikk, samfunnsansvar og bærekraft (ESAB). I 2018 presenterte Universitets- og høgskolerådets strategiske enhet for utdanning i økonomi og administrasjon nye minimumskrav for hva bachelorutdanningen skal tilby innenfor dette området.

- Med utgangspunkt i minimumskravet og endringer i samfunnet har det skjedd en revolusjon på handelshøyskolene rundt ESAB-tematikken, som i løpet av kort tid har fått økt oppmerksomhet og større plass i utdanningen. Men min vurdering er at mye fortsatt handler om å tilføre konkret kunnskap. Jeg tror det er mye å hente i å legge til rette for økt refleksjon og bevissthet hos studentene. Utdanningsinstitusjonene har tross alt et ansvar for å utvikle hele mennesker, og skal også ruste studentene til å bli verdibevisste arbeidstakere, sier Borgen.

Les hele artikkelen.

Blitt obligatorisk

I dag er det rundt 30 000 studenter på ulike BØA-utdanninger i Norge. En viktig endring de siste årene er at ESAB-problematikken er blitt en obligatorisk del av fagkretsen.

– Minimumskravene er en viktig driver for det som skjer innenfor utdanningene. Men samtidig har hver enkelt institusjon stort rom for å bygge rundt kravene og lage sin egenart. Men det gjør dem også mer ansvarlige for det undervisningsopplegget de iverksetter, fastslår forskeren.

Borgens kartlegging viser at mange institusjoner allerede er i gang med å spisse studieplanene mot ulike vinklinger. Hun understreker videre at hennes studie kun har sett på dedikerte ESAB-emner i studieplanene, men den har likevel funnet at det gjøres mye godt arbeid som ikke nødvendigvis synliggjøres i navn på kurs og emner.

– Det er gjort mange viktige endringer på de ulike studiestedene, og det er et arbeid som fremdeles pågår. Mange har gjort spennende grep, og de ulike handelshøyskolene er i ferd med å rendyrke spesifikke felt. Mens noen har rettet seg primært inn mot økologi, har andre for eksempel forretningsmodeller mer i fokus. På samme måte har noen et tydelig søkelys på å bygge konkret kunnskap, mens andres fagplaner i større grad speiler det å bygge holdninger på individnivå.

Borgen tror enkeltpersoner innenfor akademia er viktige drivere på dette feltet.

– Det kan se ut som det finnes markante fagpersoner rundt på handelshøyskolene, som fra innsiden er med på å prege at studieplanene endres fra år til år.

Men det er også andre viktige drivere. Borgen trekker frem både krav fra arbeidsgivere og FNs bærekraftmål, som helt klart påvirker hvordan studiestedene utformer sine studieplaner.

Studentene viktige drivere

Men også studentene har en viktig rolle i å tvinge frem mer undervisningen innenfor EASB-området.

– Vi vet at studenter er opptatte av disse problemstillingene, og de er utvilsomt med på å drive frem endringer av studieplanene. Men samtidig ser vi at de trenger veiledning og hjelp til å sette kritisk tenkning inn i et rammeverk. Min erfaring er at mange studenter synes det er fremmed å snakke om slike problemstillinger i en profesjonell kontekst. Så det å legge til rette for gode samtaler og å synliggjøre at det ikke finnes noen fasit, er en del av institusjonenes oppgave i undervisningen. Det som skiller ESAB-fagene fra de øvrige, er nettopp at dette ikke er rene kunnskapsfag. Vi må i større grad enn i de rene tallfagene legge til rette for refleksjon. Det er krevende. Det finnes ingen opplagte svar på spørsmål som: Hva betyr det å ta samfunnsansvar? Hvordan påvirker mine private holdninger det jeg gjør på jobb? Hva må jeg bite i meg, og hvor setter jeg grenser når jeg kommer opp i dilemmaer som arbeidstaker? Hvordan spiller mine holdninger sammen med andres valg? sier Borgen, som oppsummerer undervisningsoppdraget slik:

For å kunne bruke kunnskapen din om bærekraft til å gjøre de riktige handlingene må du tørre å gå aktivt inn i disse prosessene. Det må også trenes.

- Det er gjort mange viktige endringer på de ulike studiestedene, og det er et arbeid som fremdeles pågår. 

Bestått – ikke bestått

Borgen mener ESAB-fagets egenart gjør at institusjonene må tenke nytt om hvordan de underviser. Hennes vurdering er at det skjer mye spennende, men at det i mye større grad enn i dag bør snakkes om den konkrete innretningen på undervisningen.

– Det er en utfordring at BØA-utdanningen har store kull. Det er vanskelig – kanskje ofte umulig – å legge til rette for god refleksjon og dilemmatrening i store auditorier. Undervisningen må derfor innrettes annerledes enn mange av de rene teorifagene. Kanskje kan man ha innledninger i fellesforelesninger eller flipped classroom-løsninger, men det må legges opp til at det følges opp i refleksjonsgrupper, som kan ledes av studenter. Her må man sette sammen gruppene på en måte som gjør at det blir tilstrekkelig mangfold i gruppene. Det er avgjørende for å få et godt læringsklima og gode refleksjoner, fastslår Borgen.

Vurderingen i faget må også reflektere at ESAB-faget ikke bare er et kunnskapsfag.

– Karaktersettingen bør sannsynligvis være bestått eller ikke bestått, og ikke tallkarakterer. Ikke alt som skjer i dette faget, kan måles på samme måte som i de andre kunnskapsfagene.

Til sist oppfordrer Borgen alle studenter til å være bevisste på hvordan studiestedet deres oppfattes ute i samfunnet.

– Forskning viser at det som påvirker studenter mest når det gjelder moralske holdninger, er hvem foreleseren din er, og institusjonens historie og kultur. Vær bevisst på at du blir påvirket av institusjonens stolthet, identitet og historie, avslutter Cathrine Borgen.

Bla deg gjennom hele Magma nr. 4 2021