Magma Utgave 6 2021 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Sondre Harr FOTO:

Er dagens eksamensformer utdatert?

Det siste halvannet året har studentene opplevd en studiehverdag i stadig endring. Kollokviegrupper, felleslunsj, gruppeundervisning og lange dager på biblioteket ble brått erstattet med en foreleser gjennom skjermen på fanget i sofaen. Samtidig ble eksamen digital. Uten å stille spørsmål ved fortiden er det nå tid for å stille spørsmål ved fremtiden. For i hvilken grad reflekterer eksamen arbeidslivet? Er dagens eksamensformer utdatert?

Foto: Museums Victoria/Unsplash

Sondre Harr er nestleder i Studentutvalget. Han holder på med en master i økonomisk styring ved Norges Handelshøyskole.

Foto: Julie Hrncirova

Foretrekker innleveringer og semesteroppgaver

Studentene er i alle fall klare i sin tale. Hvert år sender vi ut Econas studentundersøkelse til alle studentmedlemmer. I år spurte vi hvilken eksamensform studentene mener forbereder dem best til arbeidslivet. Hele 40 prosent svarte gruppebaserte innleveringer/semesteroppgaver, og 19 prosent svarte den individuelle formen av dette. Kun 6 prosent mente at tradisjonell skoleeksamen forbereder dem best på arbeidslivet, og skarve 5 prosent foretrekker digital skoleeksamen. Samtidig svarer 77 prosent at de har hatt skoleeksamen på nett. Det er altså en klar inkonsistens mellom hvilken eksamen studentene har hatt, og hva de selv mener forbereder dem best til arbeidslivet. Tar vi tolkningen ett hakk lenger, betyr dette at de norske utdanningsinstitusjonene ikke forbereder studentene på arbeidslivet.

Men for å fortsette analysen er det hensiktsmessig å ta et skritt tilbake for å forstå hva formålet med eksamen egentlig er. På ungdomsskole og videregående vil et godt svar være at skolen ønsker å måle kunnskap som et bevis på hva eleven har lært. Men et viktigere formål for eleven er at eksamenskarakterene dine er med på å avgjøre hvilket studium du kommer inn på. På universitetsnivå vil det fremdeles være et godt svar at utdanningsinstitusjonen ønsker å måle kunnskap for å finne ut hva studenten har lært. Formålet for studenten er derimot ikke det samme. Et videre studieløp i form av en doktorgrad innenfor økonomisk-administrative fag tiltrekker kun 43 studenter i året, medregnet utenlandske borgere. Formålet med eksamen for praktisk talt alle studenter i Norge vil derfor være innpass i arbeidslivet. Da må også eksamensformen reflektere dette.

Hvilken eksamensform skal en velge?

Min påstand om hvorfor eksamen på universiteter og høyskoler ikke gjenspeiler arbeidslivet, er at det ligger en interessekonflikt her. På den ene siden skal utdanningsinstitusjonene sørge for å utdanne fremtidens arbeidskraft for næringslivet. På den andre siden skal de sørge for å holde akademia interessant nok til at studenter fortsetter videre på en doktorgrad. Som nevnt er det kun et svært lite fåtall som velger det siste alternativet. Eksamensformen som nå er den vanligste, altså den klassiske (digitale) skoleeksamenen, kan være nyttig for den som skal ta steget videre som forsker, men den er ikke særlig egnet som en forberedelse på arbeidslivet. Det er derfor et paradoks at denne eksamensformen blir hyppigst brukt.

Tilbake til penn og papir

Det er umulig å finne én standard eksamensform gitt ulike fag og læringsmål, men det går allerede rykter om skoler som går tilbake til penn og papir ved neste eksamen. Utdanningsinstitusjoner som mener dette er en god idé, er både bakstreverske og feiler på sitt formål om å utdanne studentene for en arbeidshverdag anno 2022. I en verden hvor digitalisering har blitt en del av dagligtalen, og hvor økonomens arbeidsoppgaver knyttet til penn og papir er nærmest ikke-eksisterende, vil en slik eksamen være stikk i strid med utviklingen i samfunnet for øvrig. Jeg frykter at om ikke akademia klarer å forberede studentene på morgendagens arbeidsliv, vil nyutdannede økonomer allerede være irrelevante før de starter i sin første jobb.

Må speile det arbeidsmarkedet trenger

Econas studenter mener at utdanningsinstitusjonene må tilby nytenkende eksamensformer som speiler realitetene i arbeidslivet. Det handler ikke om å finne opp hjulet på nytt, men om å henge med i tiden. For det første må studentenes meninger tas på alvor. For det andre må vurderingsformen bidra til å evaluere studentenes evne til å løse komplekse problemstillinger, tenke analytisk og kritisk, bruke teknologi og samarbeide med andre. Dette er blant de egenskapene fageksperter mener beskriver fremtidens arbeidsmarked. Da må også utdannelsen reflektere dette.

Det har aldri passet bedre å evaluere eksamensformer enn akkurat nå. I over halvannet år har vi gjort erfaringer som vi ikke ville hatt uten pandemien. Jeg oppfordrer alle utdanningsinstitusjoner til å bruke disse erfaringene til å utvikle vurderingsformer som forbereder studentene på et arbeidsliv i stadig endring. I det arbeidet håper jeg de kan se utenfor sine egne fire vegger. Hva sier studentene, forskning, fagmiljøer, arbeidsgivere og eksperter? Hvilke egenskaper, kunnskaper, verdier og tankesett ønsker vi at våre studenter skal utvikle? Tas ikke denne evalueringen og øvelsen på alvor, vil studentene møte et ukjent arbeidsmarked ved uteksaminering – og ha utfordringer med å bli de økonomene som skal drive landet videre.

Les hele Magma 6/21