Filosofi og fremtidens ledere
En kompleks verden krever komplekse svar, og flere tyr til filosofien for å finne dem.
– Som student var jeg en del av et ganske arrogant filosofimiljø. Vi så på oss selv som spesielt smarte og intelligente mennesker, og hadde ikke sans for de som forenklet faget. Det kalte vi, litt foraktelig, for filosofi light, sier Øyvind Kvalnes.
Han er professor i organisasjonsadferd ved Handelshøyskolen BI. Han er også den eneste ansatte med en doktorgrad i filosofi – i alle fall enn så lenge. I år var det 4005 søkere til filosofistudier på landsbasis, mot 377 studieplasser, ifølge Samordna OpptakVed Universitetet i Oslo (UiO) er det omtrent like vanskelig å komme inn på filosofi som på medisin.
– Vi var kjempeskeptiske til Guttorm Fløistad og et par andre som reiste land og strand rundt for å holde foredrag for «vanlige folk».
I mange tilfeller er uenighet handlingslammende, men friksjonsangst kan også være motiverende. – Øyvind Kvalnes, filosof og professor i organisasjonsatferd ved Handelshøyskolen BI.
Filosof og professor Fløistad var engasjert i utviklingen av anvendt filosofi, særlig innen arbeidslivet. Kvalnes ler av sitt unge, gamle «jeg». Til stor skepsis fra sine tidligere kolleger på Blindern fulgte han nemlig i samme spor: Etter doktorgraden jobbet han et år som kommunikasjonsansvarlig hos Geelmuyden Kiese før han startet Humanistisk Akademi sammen Einar Øverenget i 2000.
– Vi fikk sjansen til å lage et lite filosofimiljø hvor vi jobbet i organisasjoner. Jeg syntes jo det var urfilosofi, sokratisk filosofi. Vi var der ute og utfordret folk på vaner, rutiner og væremåter.
Sammen med Øverenget utviklet han blant annet Navigasjonshjulet, et verktøy utarbeidet for å avgjøre hva man burde gjøre hvis man står overfor et moralsk dilemma. I en situasjon hvor den mest lønnsomme løsningen er umoralsk og det beste alternativet – moralsk sett – er ulovlig, blir det juridiske lovverket trangt. Navigasjonshjulet åpner for et mer nyansert bilde og brukes aktivt i norske virksomheter i dag – i alt fra finansiell rådgivning til ledertrening.
Filosofi i praksis
Det var i 2009 at Kvalnes ble invitert til BI for å holde et seminar i etikk for toppledelsen. Samme år ble han ansatt.
– Jeg ble nysgjerrig på BI, og BI ble nysgjerrige på meg. De så at kompetansen jeg hadde, kunne være viktig for skolen. Jeg har vært veldig opptatt av ytringsklima på jobb de siste årene, og har laget et eget Executive Master of Management-kurs om det.
I dag er studiet med aller flest søkere på Blindern bachelorstudiet Filosofi, politikk og økonomi, ifølge Forskerforum.no. UiO har tilbudt studiet siden 2021, og fra høsten 2024 innførte Høgskolen i Innlandet samme bachelorgrad. Universitetet i Bergen jobber med å innføre samme program, med ambisjon om opptak neste høst.
Men hvordan overfører man filosofi fra forelesningssal til arbeidsliv og lederstol?
Kvalnes har spesialisert seg innen moralfilosofi og er opptatt av feilbarlighet og risiko i menneskelige relasjoner. Han har skrevet flere bøker innen anvendt filosofi, blant annet Filosofisk førstehjelp (2022) og Ytringsklima (2019).
– Nå skriver jeg en bok om friksjonsangst. I mange tilfeller er uenighet handlingslammende, men friksjonsangst kan også være motiverende. Jeg tror det er bra å ha en viss uro når man står i situasjoner hvor man vet at det sklir helt ut hvis man ikke bruker stemmen sin.
Å jobbe filosofisk er tilgjengelig, også for folk som ikke har studert filosofi. – Øyvind Kvalnes, filosof og professor i organisasjonsatferd ved Handelshøyskolen BI.
Selv om Kvalnes er den eneste på BI med fagbakgrunn i filosofi, er han ikke den eneste som bruker filosofi faglig. Kurset Ledelse: makt og mening går blant annet i dybden på det filosofiske grunnlaget for ledelse. En av kursets fagansvarlige er psykolog og høyskolelektor Steinar Bjartveit. I podkasten Lederskap påpeker han samtidens behov for komplekse svar fordi konflikt og krig slik vi i dag har i Gaza og Ukraina, krever nettopp det. I samme podkast retter han også kritikk mot egen arbeidsgiver: «Hvis vi skal være litt kritiske til der hvor vi jobber selv, til handelshøyskoler, så har nok handelshøyskoler hatt en tradisjon for å selge enkle modeller [...]. Hvis du skal gå inn og ta en sterkere lederrolle, så krever det noe mer.»
Kvalnes har vært tilbake på Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO noen ganger, invitert av filosofistudenter som skal ut i arbeidslivet og er interessert i å høre om yrkesmuligheter.
– En gang jeg var der, så jeg noen studenter som diskuterte ivrig i et hjørne. Jeg spurte hva de snakket om, og det kom frem at de diskuterte om det jeg holdt på med, egentlig var filosofi. Jeg syntes det var et kjempespennende spørsmål! De kjente ikke igjen det jeg jobbet med, i det de lærte om på Blindern, som var veldig tekstorientert og knyttet til tolkninger av Immanuel Kant og David Hume – mens jeg jobber tett på helseledere, som er opptatt av hvordan de skal prioritere når de står i vanskelige situasjoner, og hvordan de skal ta vare på seg selv og sine medarbeidere når det er tøft, forteller Kvalnes.
– Da jeg tok doktorgrad, var jeg en del av Norges forskningsråds etikkprogram. Der fikk jeg veldig sans for å bruke kunnskapen min praktisk. Det føltes meningsfullt og veldig tilfredsstillende å jobbe med etiske problemstillinger ute i samfunnet, heller enn å sitte på Blindern og reflektere generelt over etikk.
Kvalnes er ikke overrasket over studenters økende interesse for filosofi – folk blir ofte søkende og nysgjerrige i krisetider.
– Men jeg håper ikke det er virkelighetsflukt. Tidligere var filosofistudiet det, man forsvant inn i Spinozas verden og hadde virkelighetens smerter på lang avstand. Jeg håper filosofiinteressen handler om at man vil ha noe meningsfullt å gjøre, at man er opptatt av hvordan mennesker skal oppføre seg for å få til ting sammen, sier filosofiprofessoren.
– Filosofi er ikke som å studere jus eller økonomi, det er ikke en profesjon. Å jobbe filosofisk er tilgjengelig, også for folk som ikke har studert filosofi. Det er flott at mange tar en filosofiutdanning, men alle trenger ikke å gjøre det.
Nysgjerrighet – en etterspurt lederkvalitet
Bjørn Torgrim Ramberg er professor i filosofi ved UiO. I en artikkel på nrk.no i januar i år trakk han frem dagens raske teknologiske utvikling som en årsak til filosofiutdanningens relevans i dagens yrkesliv. «Analytiske evner, å kunne angripe spørsmål fra begge sider, omstillingsevne. Slike egenskaper vil næringslivet ha», sa Ramberg i saken.
Tove Gartland, partner i Assessit, ser også klare paralleller mellom filosofi og egenskapene som ledere og toppledere bør besitte i dag.
– I enda større grad enn før handler ledelse ikke om å gi svar, men om å stille gode spørsmål, sier Gartland.
Gartland har jobbet med leder- og styrerekruttering i Assessit siden 2004 og har observert en tydelig endring i etterspurte lederegenskaper i løpet av de siste 20 årene. Da hun begynte i bransjen, var det stabilitet og planmessighet som kjennetegnet gode ledere. I dag er virksomheter på utkikk etter personer som scorer høyt på åpenhet og nysgjerrighet.
Å manøvrere i farvannet mellom riktig og galt, og skjønne hvordan du skal stå oppreist og erkjenne det hvis du har tråkket litt feil – her kan filosofien gi nyttig refleksjon og god hjelp. – Tove Gartland, partner i Assessit.
– Vi er ute etter de som kan operere i ulendt farvann. Det er raske endringer i rammebetingelser, det er geopolitisk usikkerhet, plutselig går energiprisene i været – det påvirker alle, nesten uansett hva du driver med. Å være for rigid – hvis vi skal bruke det negativt ladede ordet for planmessighet – kontra å være agil, smidig, tilpasningsdyktig, endringsorientert; der har man endret seg. I dag er vi opptatt av å finne ledere som klarer å se og manøvrere endring, ledere som ikke trenger forutsigbarhet for å ta beslutninger. Som tør å ta risiko.
Mellom rett og galt
Gartland er selv utdannet siviløkonom ved NHH. Den gangen, på 1990-tallet, holdt kullet sammen gjennom hele studieløpet. Nå flyter fag og studietilbud over i hverandre i mye større grad, og man er ikke like tro mot ett studiested. Det ser Gartland på som svært positivt for kommende ledere, som dermed får tidlig erfaring med endring og mangfold.
I dag er vi opptatt av å finne ledere som klarer å se og manøvrere endring, ledere som ikke trenger forutsigbarhet for å ta beslutninger. Som tør å ta risiko. – Tove Gartland, partner i Assessit.
– På NTNU har de økonomiutdanning, og på NHHhar de fått et teknologistudium. Noen tar en bachelor i Trondheim og en master på handelshøyskolen, og det er spennende. Det er ulike perspektiver på de ulike studiestedene, man får flere impulser, og det tror jeg er viktig. Det er noe jeg vil råde unge ledere til i arbeidslivet også, å eksponere seg for ulike sektorer. Ikke bli for lenge i en veldig lik kontekst.
– Hvilke lederegenskaper blir særlig viktige fremover?
– Det ene er personlige egenskaper, at du er åpen, utforskende, nysgjerrig og ikke skråsikker – selvhøytidelighet og prestisje er ting vi prøver å luke ut. Det andre er hvordan du leder mennesker. En leders største suksessfaktor er evnen til å skape sterke, gode team av folk rundt seg. Det dreier seg om å finne potensialet i dem du skal lede, å klare å utvikle, motivere, inspirere og få ut kapasiteten i folk. Sunn ledelse er å gi folk autonomi, psykologisk trygghet og rom for å gjøre feil. Med omskiftelige omgivelser er du nødt for å prøve og feile, det er en bra ting, sier Gartland.
– Ledere og toppledere i dag forholder seg til et samfunn og en geopolitisk situasjon som er utrolig skremmende og kompleks. Og alt er gjennomsiktig. Du skal ikke tråkke mye feil før det når forsiden av VG. Å manøvrere i farvannet mellom riktig og galt, og skjønne hvordan du skal stå oppreist og erkjenne det hvis du har tråkket litt feil – her kan filosofien gi nyttig refleksjon og god hjelp.