En Elling i oss alle

Magma møter Per Christian Ellefsen etter en forestilling for en fullsatt sal en sen septemberkveld på Notodden. Han kommer imot oss med åpne armer og et varmt smil. Med det smittende humøret er det lite som taler for at han nettopp har stått på scenen og levert Elling på sitt såreste i halvannen time.

– Jeg har lett etter dere! Bussen går snart videre til Skien.

De røde turnébussene til Bare Elling kjører videre bare en halvtime etter at Ellefsen har gått av scenen. I morgen skal han spille det samme stykket for trettende gang i Risør. Til sammen skal bussene frakte ham og resten av crewet til 65 steder over hele landet, før de ender opp i hovedstaden, hvor Elling lever videre på scenen gjennom hele januar.

Sette spor

Etter tjue år på det man tilforlatelig kan tro er en institusjon, flytter Elling inn i en sokkelleilighet på Grefsen i Oslo under enkefru Annelore Frimann-Clausen. Etter en humpete tur med buss for tog fra Drammen kommer han endelig frem uten stort annet enn arkivet om Gro Harlem Brundtland i bagasjen.

Elling savner Gro, Kjell Bjarne og mor, som alle får plass på veggen i den nye leiligheten. Selv om han har vært arbeidsledig hele livet, ønsker Elling, ikke ulikt seg selv, å sette spor etter seg. Han har nå fått et viktig oppdrag fra Arbeiderpartiet som skal oppta store deler av dagen hans. Endelig har han et sted for seg selv hvor han kan konsentrere seg om arkiveringsarbeidet. Men stadig blir han forstyrret, om det er av pratesyke Annelore, de irriterende perfekte naboene eller den behjelpelige internettmontøren.

Stykket er laget fritt etter romanen Ekko av en venn, som Ingvar Ambjørnsen ga ut i 2019, og utvalgte Elling-blogger.

– Det var veldig spesielt og gøy at det kom en ny bok, og helt overraskende, sier Ellefsen om karakteren han har gestaltet siden den første teaterproduksjonen Elling og Kjell Bjarne i 1999.

Døråpneren

Det er ikke få som ønsker å se Elling en siste gang på scenen. Fullsatte saler vil møte ham gjennom hele turnéen.

Hvorfor har historien om en ensom mann med psykiske lidelser blitt så populær?

– Vi har litt Elling i oss, alle sammen. Jeg kjenner på det selv også.

Ellefsen forteller at han har bygd videre på Ambjørnsens Elling, og prøvd å materialisere karakteren.

– Det har vært viktig å bruke meg selv, og ikke lage noe diagnosesirkus, men nettopp bruke min egen fantasi. Jeg har tenkt «Hvordan ville jeg vært om jeg hadde levd veldig tett på bare min mor, og ikke hatt en far eller noen søsken?» Da er det lettere å forstå Elling i hans tilværelse.

For Elling er ikke nødvendigvis så langt fra oss i hverdagen. Verken i de rundt oss eller i oss selv.

– Elling-universet er utrolig viktig, som det føles så vanvittig meningsfylt å reise rundt med. Elling representerer de fleste av dem som sliter litt ekstra.

Ellefsen tror at Elling også hjelper dem som ser ensomme eller introverte mennesker rundt seg.

– Jeg tror han er en døråpner også for naboen som har lurt på om han skal ta en liten prat eller invitere på en kaffe.

Så det er ikke nødvendigvis de som selv er Ellinger, som finner trøst i stykket?

– Det tror jeg også, og det er jeg litt opptatt av. Boken har en litt annen slutt enn teaterstykket som jeg er veldig glad for. Fordi den løfter publikum litt opp. Plutselig blir Annelore en slags Kjell-Bjarne. Livet går videre.

Selv hadde kanskje ikke Elling lest Magma, men blant Magmas lesere er det nok mange som møter på mennesker med lignende utfordringer som Elling.

– Elling er jo ikke noen lederskikkelse, men han er en inspirator for mange. Man skal jo styre mennesker og hjelpe med å lede typer som kan være like Elling.

Vi har litt Elling i oss alle sammen. Jeg kjenner på det selv også.

Livets kaos

Det er noe spesielt med å se Elling i egen person på scenen mer enn 20 år etter at vi så ham for første gang – den gang i leiligheten på Majorstua med bestevennen Kjell Bjarne, som han møtte på institusjon.

Da Elling hjelper Annelore med hagearbeidet, havner han i verktøyboden til hennes avdøde ektemann Sigurd. Rotet til den tilsynelatende perfekte ektemannen er overveldende. Da utbryter Elling: «Dette kaoset har jeg en viss erfaring med.»

Det går raskt å trekke parallellen til leiligheten på Majorstua, som drukner i søppel og elendighet da Ellings univers raser sammen fordi Kjell Bjarne flytter inn til nabokvinnen for å satse på kjærligheten.

Dette er ikke første gangen det rakner for Elling. Da moren dør på en ferietur til Mallorca, og Elling kommer hjem alene, går veien raskt videre til institusjon. Fellesnevneren fra både filmene og stykket er at han imponerende nok klarer å stable seg på beina gang på gang.

– Elling har kommet seg gjennom noe, for det har han jo gjort, på godt og vondt, sier Ellefsen med et smil.

I stykket klarer han å skape en relasjon til sin eldre huseier.

– Jeg tenker det er et godt liv for Elling nå. Han er ganske godt forankret nå i denne Grefsen-villaen.

Sosialdemokratiets trygghet

I Bare Elling prøver Elling å sy sammen sosialdemokratiet og ønsker å hjelpe Jonas Gahr Støre ved å sende ham hele arkivet av Gro. Selv har han gjennom hele livet funnet en sterk trygghet i sosialdemokratiet og drabantbyens fellesskap, som han alltid har funnet det best å observere fra vinduet.

Viser Arbeiderpartiets sterke nedgang de siste årene at folk ikke lenger trenger den tryggheten Elling søker?

– Eller er det sånn at de kanskje ikke finner trygghet? Men at det er nettopp det de trenger? Der er jeg litt enig med Elling.

Ved siden av å spille Elling jobber Ellefsen med å holde foredrag og kurs for næringslivet om kroppsspråk og presentasjonsteknikk.

– Så jeg følger godt med på politikerne våre, og ser for eksempel hvordan Erna har en tyngde og en ro.

Ellefsen tror at Gros ro var en viktig faktor i sosialdemokratiets tilslutning.

– Jeg tror det betyr veldig mye, for troverdighet også. Det gir en forankring. Det er fælt å si det, men sånne ting kan bety veldig mye.

Pussig nok, og kanskje som et frempek, kaller Elling bakgårdskatten han mater hver kveld på hotellet i Mallorca, i Mors Elling, for Erna.

– Den katten var jo ikke akkurat noen spansk bakgårdskatt, så den fortjente et fint navn. Kanskje det var jeg som fant det på? Jeg husker ikke helt, jeg tror ikke det står i boka.

For sånn har det vært både med filmene og teaterstykkene, noe blir funnet på underveis.

– Filmen er ikke helt lik boka. Du kan ikke filme en bok, du må filme idéen. Og det synes jeg Axel (manusforfatter Axel Hellstenius – journ. anm.) har vært veldig flink med. Bare Elling var kanskje den vanskeligste, fordi det var mange blogger i den boka. Den er veldig gøy å lese, men jeg tror ikke det hadde blitt noe teaterfart i det.

Vårt hemmelige liv

Den ensomme, angstfylte og nevrotiske Elling vant nordmenns hjerte fra sin debut på slutten av 1990-tallet. Samtidig kan man spørre seg hvorfor akkurat han har blitt så folkekjær.

– Fordi vi kjenner oss igjen i ham, og så sliter han litt mer enn de fleste av oss, men ikke så mye mer.

Med sine utbrudd setter Elling fingeren på de små hverdagsutfordringene som iblant kan føles overveldende for de fleste av oss. Frykten for andres blikk, lengsel etter noe som var eller vi ikke har fått til, ting som ikke går etter planen, skammen over ikke å passe inn, høre til, duge eller nå opp til samfunnsnormen. Ved å fange disse engstelige og såre øyeblikkene vi alle opplever, men sjelden snakker om har Elling truffet en nerve hos nordmenn.

Jeg tror Elling er en døråpner også for naboen som har lurt på om han skal ta en liten prat eller invitere på en kaffe.

Når han motvillig må hjelpe Annelore med klesvasken fordi hun skal ut et ærend, ender han opp med å ta på seg bh-en hennes og trippe rundt på stuegulvet.

– Vi har jo alle litt vårt hemmelige liv, og det kommer frem gjennom Elling. Du er alltid så mye mer enn det du ser ut som. På godt og vondt.

Ingen Elling uten Ellefsen

Notodden teaters foajé, som for bare noen minutter siden var stinn brakke med publikum, rommer nå kun Ellefsen og Magmas samtale. Samtidig rigger crewet ned rekvisittene som trilles forbi og inn i de røde bussene.

– Vi kjører fra deg nå! ropes det med ironisk undertone fra den andre siden av lokalet.

For hvem er vel Elling uten Ellefsen? Selv når han ikke gestalter rollen, blir Ellefsen sterkt forbundet med karakteren.

Er det noen som tror du er Elling på ekte?

– Ja, ikke så veldig mange, men det er veldig gøy når det skjer.