Blod på tall
Økokrim-sjefen er bekymret for at økonomisk svindel er så innbringende at narkosmuglere blir styremedlemmer. Pål K. Lønseth blir neppe arbeidsledig uansett hvor mange økonomer han får råd til å ansette.
Vi er på vei til å ta heisen ned fra fjerde etasje i det mange på Pål Lønseths egen alder vil gjenkjenne som Hotel Cæsar like ved Tinghuset i Oslo. Da kommer Økokrim-sjefen med ett på hvem han indirekte har snakket med i en drøy time.
– Medlemmene hos dere er jo attraktive for oss. Vi har flere utlysinger ute, sier han og trykker først på kjellerknappen, han er kanskje vant til å dra rett til sykkel- eller bilgarasjen. Men så mumler han en mild irettesettelse til seg selv og trykker på første etasje.
– Du trenger flere økonomer?
– Vi trenger enda mer av den typen kompetanse, ja. Siviløkonomer, revisorer, alle typer, egentlig. Helst med master, da. Vi har en del økonomer her allerede, det er her det er flest av dem.
– Dem du er ute etter å ta, er kanskje ute etter å rekruttere de samme folkene?
– Ja, men jeg håper at jeg klarer å sile bort dem som er tilbøyelige til å bli fristet av de kriminelle nettverkene, sier han og ler en støtvis, litt overrasket latter.
Kriminelt kretsløp
En knapp time før, på et sterilt møterom tapetsert med Økokrim-logoer på hele endeveggen. Et trykk med et isfjell på den andre veggen. Høstsol inn gjennom gardinene. Kommunikasjonssjefen har skaffet rykende kaffe og trukket for slik at solen ikke treffer Økokrim-sjefen i ansiktet.
Lønseth har rykte for å være reservert i intervjuer. Men han har et skjevt smil, blide øyne og en subtil, knusktørr underfundighet i tonen selv når han snakker om svindel og bedrag.
– Har du kontanter på deg nå?
Såpass personlig må det være lov å være.
Lønseth humrer litt. Klapper seg litt på dresslommene, men rister på hodet.
– Nei, jeg kan ikke huske sist jeg brukte kontanter. Men jeg fant en femtilapp hjemme for ikke så lenge siden. Og da tenkte jeg at neste gang jeg skal kjøpe meg en sjokolade, så skal jeg bruke den. Så blir jeg kvitt den. Men den hadde jo selvfølgelig gått ut på dato, sier han og knegger av anekdoten.
– Det er bare pensjonister og pushere som bruker kontanter, har jeg hørt?
– Jo, men kontantene har ikke forsvunnet, sier han og forteller om et seminar der den tidligere Telenor-sjefen Grethe Svendsen fortalte at det er nesten ingen som bruker kontante betalinger lenger, alle bruker Vipps.
– Da måtte jeg opplyse henne om at det er feil, det er fortsatt like mye kontanter i omløp som for 30 år siden, nesten 40 milliarder. Det riktige å si er at det er ingen lovlige kontante betalinger lenger. Men kontantene brukes i den grå og svarte økonomien. Det er et betalingsmiddel brukt av kriminelle. Det går 8 milliarder kroner i kontanter ut av Norge hvert år. Vi tror de stort sett stammer fra kriminelle handlinger, sier han om pengene som stort sett blir vekslet inn i land som Syria og Tyrkia.
– Merker du også de store konfliktene som pågår i verden, fra der du sitter?
–Ja. Politiet i stort opplever det. Men mest når stater bruker næringslivet eller kriminelle for å omgå sanksjoner. Det er ikke vårt ansvarsområde, men vi ser det jo. Generelt begynner mye å henge sammen. Statssikkerheten flyter mer og mer over i samfunnssikkerheten. Statlige aktører har brukt kriminelle aktører for å begå handlinger som gagner dem.
Hei, det er fra Økokrim!
Uken før, samtidig som Innlandet fylkeskommune vedtok å legge ned flere videregående skoler, åpnet Økokrim filial i samme fylke. Granskingsenheten for digitale bedragerier ble offisielt åpnet av justisminister Emilie Enger Mehl og finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Og Økokrim-sjefen selv.
Lønseth var ikke opprinnelig så begeistret for at granskingsenheten skulle ligge såpass langt fra bankenes hovedkontorer. Men når det nå først er åpnet, er det et godt eksempel på at Regjeringen har lagt ganske mye penger på bordet for å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet, mener han. Og det ligger forslag inne om mer satsing fremover, forteller han.
– Digital svindel er et samfunnsproblem. Det er en global utfordring. Men vi her i Norge er særlig utsatt, fordi vi er godt digitalisert, vi har god økonomi, og vi har høy grad av tillit.
Interessant nok: Et eldre familiemedlem ble forsøkt svindlet ved at noen ringte og sa de var fra … Økokrim.
– Ja, der ser du. Og det kan jeg si her og nå: Økokrim kommer aldri til å ringe og be om bankinformasjon!
– Dere kommer knapt til å ringe i det hele tatt?
– Nei, vi gjør det nok på andre måter. Men det er jo et symptom på hvor tillitsfulle vi er her i landet. Vi vil jo helst ikke legge på når selveste Økokrim ringer. Vi stoler på institusjonene. Men disse bedrageriene river ned tilliten til de digitale løsningene, og i ytterste konsekvens kan de ødelegge den samme digitaliseringen av samfunnet, sier han og legger til:
– For øvrig burde det jo vært flere økonomer også ute i politidistriktene.
– Den økonomiske kriminaliteten er ikke avgrenset til de sentrale strøk?
– På ingen måte. Vi er ikke så godt fornøyd med hvordan Politiet prioriterer økonomisk kriminalitet totalt sett.
– Hvorfor gjør de ikke det?
– Når en politimester også må løse alvorlig integritetskrenkende kriminalitet som drap, sedelighet og alvorlige voldsepisoder, da rekrutterer han den kompetansen han trenger for å løse en drapssak. Og det er ikke gitt at det er en økonom, sier Lønseth og smiler litt fornøyd over den lakoniske kommentaren.
Jeg har stor aversjon mot klassejus. Vi har jo fortsatt klassejus i det samfunnet her.
Ikke blod på tall
Den som jager hvitsnipper og bedragere. Den som skal fakke folk som gjør underslag eller smører under bordet, eller smører over bordet, for den saks skyld … Den som jobber for å avdekke skjulte økonomiske nettverk, ulovlige pengestrømmer, skatteunndragelser og svindelforsøk med falske basestasjoner, har én ulempe:
Det er jo bare penger.
Det er bare Excel-ark.
Tallene kan være blodrøde. Men det er ikke noen som lider.
Det er usynlig kriminalitet.
Paradokset ved økonomiske lovbrudd er at det ikke er noen direkte personskade, sjelden fornærmede eller gråtende ofre som leverer inn en anmeldelse. Det er ikke blod og knuste kneskåler. Som regel.
– Publikum har et behov for å få oppklart og rettsforfulgt den synlige kriminaliteten de opplever. Det er lett å prioritere det vi ser. Vold i taxikøen, knivstikking i ungdomsmiljøer, voldtektsanmeldelser. Mens en korrupsjonssak er det ingen som ser. Både den som bestikker, og den som blir bestukket, gjør jo sitt ytterste for at ingen skal få vite om det. Da trenger vi andre typer oppdagelsessystemer, sier han.
– Hvor viktig er det som samfunnsproblem?
– Mye viktigere enn folk tror, sier han.
– Hvordan det?
– Alle er enige om at voldskriminalitet må bekjempes. Jeg mener også det. Men hvitvasking, innsidehandel og korrupsjon bryter ned de økonomiske strukturene som samfunnet er bygget på. Det er veldig lett å se til land som ikke er så langt unna oss, som har enorme korrupsjonsutfordringer. Er det sånne samfunn vi ønsker å ha? spør han.
– Er vi naive som tror det ikke foregår her?
– Ja, det er naivt. Dette har vi jo saker på. Relativt sett har vi ikke epidemisk korrupsjon som andre land har. Men vi har mer korrupsjon enn vi liker å tro. Og det kommer du ikke til bunns i med kompetanse fra Politihøgskolen. Du må kunne forstå økonomiske transaksjoner og selskapsrettslige konstruksjoner på en helt annen måte.
– Du må være smartere enn …
– Nå kjenner jeg mange fra politiskolen som er veldig intelligente, avbryter han raskt.
– Ja, jeg mener, man må være smartere enn de som trikser med tallene på andre siden av loven?
– Jo, man må i hvert fall være i stand til å oppdage lovbruddet og etterforske det.
– Men slik dere ser det: Er det anledningen som skaper tyven, eller er det tyven som får en anledning?
– Det er fort begge deler, sier Lønseth og humrer.
– Korrupsjon starter for eksempel sjelden med det vi i kriminologien kaller fast forbrytersk forsett. Det som er planlagt og strukturert. Det starter i det små og kommer ut på sklia. «Ok, jeg tok imot den dyre middagen der, det trenger jeg ikke fortelle sjefen om.» Og så, neste gang, er det noen som pusser opp hjemme for deg uten betaling, og så er du på sklia.
– Og så mangler man folk som korrigerer handlingene sine?
– Jo, men også mye rasjonalisering. Man tenker at «dette fortjener jeg jo», og «alle andre gjør det».
Klassejussens bekjemper
Det er dette Pål Lønseth har gjort gjennom hele sin karriere, fra han som nyutdannet jurist og AUF-medlem kastet seg inn i politiarbeidet. Først som politifullmektig i Romsdal og adjutant i Kongsberg, siden som politiadvokat, dommerfullmektig og statsadvokat i Oslo. Han har jobbet med å finne en slags rettferdighet, om det nå gjelder metanolsmuglere, krigsforbrytere eller skatteunndragere.
Man kunne tenke seg at oppveksten i Kristiansund var preget av sterk moral og beinhard disiplin. Men han tilbrakte mesteparten av ungdomstiden på fotballbanen som midtbanespiller på Kristiansund Ballklubb.
Vi er ikke så godt fornøyd med hvordan Politiet prioriterer økonomisk kriminalitet totalt sett.
– Jeg fikk en helt ordinær oppdragelse i et arbeiderhjem i en småby. Ingen av mine foreldre har akademisk utdannelse. Tror ikke det var mer søkelys på slikt hjemme enn andre steder. Oppveksten min var mest preget av idrett, sier han.
– Så du valgte ikke jusstudiene av en slags rettsfølelse?
– Neeeeei, godt spørsmål. Nei, altså, jo, altså, sier han og drar på det.
Han er ikke så glad i å snakke om private forhold, men dette er jo strengt tatt relevant, så han graver litt for å finne et svar.
– Jeg har nok alltid vært samfunnsengasjert og politisk interessert. Jussen hadde vel noe i seg som trigget meg. Det handlet om strukturer. Litt sånn: «Med lov skal landet bygges.»
– Du ville stå på den lille manns side?
– Ja, verne om de svake, ja. Absolutt, sier han med ettertrykk, før han senker stemmen i en litt alvorlig tone:
– Jeg har stor aversjon mot klassejus. Vi har jo fortsatt klassejus i det samfunnet her.
– Hva betyr uttrykket klassejus for deg?
– Det er når noen har en posisjon i samfunnet og ressurser nok til å få en høyere troverdighet og lettere behandling enn de svakere har. De som fremstår som «samfunnets støtter», for å bruke et ibsensk uttrykk, får ikke like lett et kritisk blikk rettet mot seg som de som ikke har den posisjonen.
– Så det er ikke bare det at noen har råd til en dyrere advokat?
– Nei, det er også fordommer som spiller inn. Og så har du den klassiske problemsstillingen innenfor kriminologien at dommerstanden er rekruttert fra et annet samfunnslag enn de fleste tiltalte i domstolene.
– Du er jo i rett jobb for å justere klassejussen?
– Det er jo ikke slik at de ressurssterke slipper fri «at the end of the day». Men de har ressurser til å begå innsidehandel, til å bruke korrupsjon, til å hvitvaske penger fra kriminalitet, til å begå momsbedragerier og bruke mange selskaper i en innfløkt struktur. Og dermed må vi bruke ganske mye ressurser for å få tatt disse lovbryterne, sier han og understreker:
– Det er viktig å få synliggjort at denne kriminaliteten er samfunnsskadelig.
– Det er vanskelig å oppdage, og man kjemper mot sterkere krefter?
– Ja, riktig.
– Og i tillegg klager finansbransjen på at dere driver heksejakt?
– Ja, jeg tenker at om finansbransjen var fantastisk fornøyd med Økokrim, så gjorde vi ikke en god nok jobb. Det står vi greit i.
Norske tilstander
Råskapen preger den organiserte kriminaliteten, sa justisministeren før sommeren da hun la frem Regjeringens stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Hun mente at de kriminelle snakker om «hvitvasking, skatteunndragelser og drap som om det var å handle melk eller brød på butikken».
Det er en utvikling som må stoppes, mener regjeringen. Og Økokrim-sjefen.
Hvis man bruker Pål K. Lønseths arbeidsplass som et termometer på hvordan det står til med etikken og moralen i det norske samfunnet generelt og næringslivet spesielt, ser det kanskje ikke så lyst ut.
– Det er ikke grunn til å tro at vi er noe bedre enn våre naboland med samme kultur. Vi har også en økende utvikling med kriminelle nettverk som bruker legale selskapsstrukturer for å begå og hvitvaske kriminell virksomhet. Vi skal jo jobbe hardt for å ikke få svenske tilstander her også.
– Hvor mye kan dere oppklare om Økokrim fikk ubegrenset med midler?
– Det er jo sånn med oss, vet du. At du omtrent kan putte hva som helst på oss, og vi vil ikke bli arbeidsledige. Det er bare et skaleringsspørsmål for hva vi klarer å nå over. Jeg har ingen forventninger om at vi på noe tidspunkt får for mye penger.
– Men det er heldigvis tverrpolitisk enighet om at dette er viktig?
– Ja, det virker sånn. Dette som kom frem på tv-programmet «Den Sorte Svane» om at organisert kriminalitet samrører med advokater og regnskapsfolk, er ikke noen overraskelse for oss. Det har vi snakket om i lang tid. Der det er lovlige penger, er det lett å skjule ulovlige penger. Der det er legale dokumenter, er det lett å skjule illegale dokumenter. Europol anslår at rundt 80 prosent av de kriminelle nettverkene bruker korrupsjon som et av sine virkemidler, sier han.
– Miljøene lærer av hverandre?
– Våre svenske kolleger mener at svindel er mer innbringende enn narkotika for de kriminelle nettverkene der. Alt det Kripos har jobbet med, narkotika, trafficking, smugling og liknende, kommer oftere i berøring med den tradisjonelle hvitsnippkrimmen som vi jobber med. Spesielt bedrageri og arbeidslivskrim smelter sammen med hvitsnipp i en slags multikriminalitet. I tillegg bruker organiserte kriminelle profesjonelle aktører som revisorer, advokater og regnskapsførere for å skjule og begå kriminaliteten sin.
– Også mafiaen trenger regnskapsførere?
– Jeg har jo fått klager fra disse forbundene fordi jeg har sagt at revisorer og advokater er kriminelle. Men det er jo ikke ment som å svartmale en hel bransje. Det er heldigvis sånn at de fleste er lovlydige. De få som ikke er det, de råtne eplene, er veldig samfunnsskadelige. De har tillitsfunksjoner som er gitt dem av samfunnet, sier han.
– Om du fikk ubegrenset med ressurser, ville det kostet mer enn det smakte å få inn alle disse juksepengene?
– Da er du inne på noe interessant. Vi trenger å bli bedre på å inndra kriminell profitt. Og vi er jo hele tiden ute etter å måle dette. Om du investerer 1 krone i oss, hvor mye positiv samfunnseffekt resulterer det i? Det er ikke så lett å beregne. Men det er lett å fastslå at vi går i pluss.
– Så det er ikke vanskelig å motivere seg for å gå på jobb?
– Det er en stor bekymring at profitten er så stor fra økonomisk kriminalitet. Vi vet at penger bygger makt. Og hvis du hvitvasker slik at det ikke blir oppdaget, vil du etter hvert få legale inntekter, bygget på kriminelle inntekter.
– Du får narkosmuglere som blir aksjemeglere?
– Nettopp. Eller kriminelle strukturer som får innpass i store selskapers styrerom gjennom eierskap.
– Det er derfor vi må tåle de pirkete spørreskjemaene fra banken om opprinnelsen til våre surt opptjente sparepenger?
– Det er en del av dugnaden, ja. At vi må tåle å bli kontrollert.
Fem kjappe
- Hva ville du bli da du var barn?
Profesjonell fotballspiller. - Hva gjør du for å koble av fra jobb?
Tar meg en løpe-, ski- eller sykkeltur. - Hva frykter du mest?
At noe skjer med nære familiemedlemmer. - Hva drømmer du om?
At samfunnet i stort får en bedre forståelse av hvor samfunnsskadelig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er. - Hva er det beste rådet noen har gitt deg?
Vær deg selv.