Oppe til revisjon

Det er ikke noe sjekketriks å si at man er revisor. Hvis jeg hadde vært singel og skulle på byen.

– Ikke?

– Nei.

– Hvordan møtte du samboeren din, da?

– Det var gjennom bekjente, så da slapp jeg å ta den jobbsamtalen så tidlig. Vi hadde heldigvis andre ting å snakke om.

Espen Moe er revisor i KPMG. Det er han veldig fornøyd med. Men han er ikke sikker på om hans tolv år gamle selv ville vært enig.

– Kanskje, hvis Espen på tolv år visste hva det ville si å være revisor, tror jeg ikke han ville synes det var så dumt. Men det gjorde han ikke. Og utfordringen vi i bransjen har, er at det er mange som ikke vet hva de går glipp av.

Han opplever ofte at folk ikke vet hva de skal si når han presenterer seg som revisor.

– Jeg får lite reaksjoner, for jeg tror mange ikke vet hva en revisor gjør. Det kommer sjelden oppfølgingsspørsmål, sier han og ler.

– Jeg tror trikset er at man må sette et komma bak «revisor», og fortelle hva man jobber med i praksis. For det er jo utrolig spennende, det jeg driver med. Så må man bare stå i det, når folk virker uinteresserte.

Moe forteller at en av oppgavene revisorer gjør i dag, er å teste internkontroller og rapportere til ledelsen eller styret, slik at de får føling med hvordan ting fungerer.

– Ellers er ledelsen og styret ofte interessert i å vite hva som er best practice. Vi vet en del om det, siden vi er innom flere bransjer og har mange flere kunder.

– Dere blir en slags sparringspartner?

– Ja, og akkurat det er nok litt underkommunisert.

– Hva liker du selv best med jobben?

Han tenker.

– Grunnen til at jeg fortsatt er revisor, er at jeg alltid utvikler meg. Man lærer kjempemasse når man har mange flinke kollegaer, og møter folk i så mange ulike bransjer, samtidig som man får tidlig ansvar og lederutfordringer. Det er det jeg synes er mest spennende, og som jeg ikke tror man får så mange andre steder. Når man jobber med så mange flinke folk, blir man også veldig flink selv.

Det var tilfeldigheter som gjorde at han selv kom inn i bransjen. Under økonomistudiene oppdaget han at de kvantitative fagene tiltrakk ham mest. Regnskap, skatt, selskapsrett var det han syntes var interessant, og derfra var veien kort til revisoryrket.

Det er ingen som drømmer om å bli revisor når de blir store. – Espen Moe, revisor i KPMG.

– Men det er vel sånn med de aller fleste, at det er ingen som drømmer om å bli revisor når de blir store.

– Hvorfor ikke?

– Jeg tror det henger igjen en stereotyp av en kjedelig mann i grå dress. En som går med permkoffert og blar gjennom bilag. Det er først når en begynner å jobbe, at en skjønner at det er mer enn det.

– Er du en kjedelig mann i grå dress?

Han ler.

– Nei, jeg ser ikke sånn på meg selv. Og jeg ser ikke kollegaene mine sånn heller. Det er en ganske sammensatt gruppe som er revisorer. Men en del likhetstrekk er det nok mellom oss likevel.

– Som hva da?

– Nei, det er mye teamarbeid, så man må være god til å samarbeide og flink med folk. Man kan ikke være revisor og sitte alene på et kontor i dag. I gamle dager var en revisjon mye mindre omfattende, og da trengtes det mye færre revisorer. Så det er nok et bilde som henger igjen fra da oppgavene våre stort sett var å gå gjennom bilagspermen til kunden. Nå gjør man mye mer også gjennom hele året.

Han pauser.

– Men jeg tror nok også at en revisor må ha en viss glede av struktur.

– Er du en sånn som liker tellekanter på håndklærne hjemme?

– Ja, jeg gjør nok det. Men sånn var jeg nok også før jeg ble revisor.

Andreas Vassjø er revisor i Deloitte. Også han ble revisor ved en tilfeldighet.

– Jeg gikk spesialisering innen finans på NHH og skulle søke jobb i løpet av masterutdanningen. Deloitte er en av de fire store, og så ballet det litt på seg. Det jeg merket veldig fort, var at jeg hadde lite innsikt i hva en revisor faktisk gjør. Man tenker kanskje at en revisor sitter med permer og jobber som kontrollør, men egentlig er man i mye større grad en rådgiver for bedriftene. Man skal verifisere, men man blir også en sparringspartner, sier han.

– Da må man være god på relasjoner?

– Ja, og man begynner å jobbe i team fra dag én, og så går det ikke mange år før man får en lederrolle selv og ansvar for tre–fire andre. Man har også direkte kontakt med de som er beslutningstakere i selskapene, og da lærer man mange relasjonsmessige ting. Jeg er blitt mye flinkere til å bygge relasjoner på de fire årene jeg har jobbet som revisor. Man må være vant til å snakke med folk, ikke bare i team, men også ute hos klient. Det er noe av det jeg synes er mest spennende, sier han.

Smeby trekker også fram revisorenes rolle i det grønne skiftet.

– Revisorbransjen er veldig framoverlent når det kommer til å ta i bruk ny teknologi. Særlig det med bærekraft er i vinden. Det utvikles en del bransjestandarder nå, som bedriftene er pålagt å følge. Revisorforeningen er med på å lære opp folk, både internt og eksternt i bransjen. Det er litt gøy, at man kan være med på å bringe ting framover i samfunnet generelt også. Arbeidsdagen er generelt veldig variert, og man må lære nye ting hele tiden. Derfor er det en viktig egenskap for en revisor at man er nysgjerrig. Ofte finner man ikke ut av ting før man spør, sier han.

Jeg er blitt mye flinkere til å bygge relasjoner på de fire årene jeg har jobbet som revisor. – Andreas Vassjø, revisor i Deloitte.

Andreas Vassjø er glad i jobben sin og brenner for å bringe revisoryrket ut til flere. Men i likhet med Espen Moe synes han det kan være vanskelig.

– Når jeg forteller folk at jeg er revisor, begynner noen kanskje å tulle med at jeg må hjelpe dem med skatten eller spørre om hvordan man skal unndra andre offentlige avgifter. Andre tenker ofte at jobben er noe lik det en regnskapsfører gjør, og det er mange som ikke helt vet forskjellen mellom de to yrkene. Når det gjelder det å kunne hjelpe til med skatten, kan jeg ikke så mye om personskatt, jeg har nok større innsikt i selskapsskatten, sier han.

– Jeg tror det er få i vennegjengen min som egentlig vet hva jeg driver med. Vi som bransje må kanskje bli flinkere til å fortelle hva vi faktisk gjør. Ofte får jeg ikke oppfølgingsspørsmål i det hele tatt, men hvis jeg forteller hva jobben går ut på, er det mange som blir interessert. Vi kan ofte mye om mange bransjer, og rollen vår er kjempeviktig.

Han fortsetter:

– Jeg liker å bruke et eksempel knyttet til aksjeinvesteringer, som mange i min krets er interessert i. For hvordan kan man kan stole på at verdiene faktisk er til stede i selskapene man har gjort investeringer i? Her har en revisor vært inne og gått god for at verdiene som selskapene rapporterer, ikke inneholder vesentlige feil. Litt flåsete kan man si at uten revisor ville hele finansmarkedet falt sammen.

Jeg tror det er få i vennegjengen min som egentlig vet hva jeg driver med. – Andreas Vassjø, revisor i Deloitte.

– Faren med å være revisor og jobbe som en som skal være kritisk, er jo at man tar med seg jobben hjem?

– Det kan du si, men man kan like gjerne snu på det og si at man må være nysgjerrig og flink med folk for å være en god revisor. Jeg tror at dersom man sier at man er revisor, kan noen kanskje tenke at man er litt kjedelig. Men andre kan tenke at det er en person man virkelig kan stole på, med integritet og gode verdier. Man må ha høy utdanning, og man har jobbet hardt for det. Det er jo litt ironisk, fordi mange av oppgavene vi gjør, ligner mye på det man gjør i andre yrker med høyere status. Men jeg er ikke redd for å ta med meg de egenskapene hjem, jeg er veldig stolt av å være revisor.

Han fortsetter:

– Så det å være revisor er kanskje ikke det beste sjekketrikset, men det burde kanskje bli det.

– Jeg var med mannen min på et Lions-møte for mange år siden. Jeg husker at litt utpå kvelden ble det snakk om ulike yrker rundt vårt bord. Det var en som sa til meg: «Du er vel kunstner, du?» Da kjente jeg at jeg ble glad. Og så måtte jeg reflektere litt over det etterpå: Hvorfor tenkte jeg at det var et kompliment, mer enn om noen hadde sagt «du er vel revisor, du»?

Mona Irene Larsen har vært styreleder i Revisorforeningen og partner i KPMG, har jobbet som revisor i en årrekke og er attpåtil samboer med en revisor.

– Jeg var ikke en sånn som tenkte at jeg skulle bli revisor fra den dagen jeg ble født, det bare ble sånn.

– Hva var dine fordommer mot yrket?

– Jeg hadde ingen, for jeg kjente ingen revisorer. Jeg var den første økonomen i min familie, sier hun.

Larsen er av den oppfatning at det viktigste som kreves av en god revisor, er å ha sosial intelligens.

– Jeg pleier alltid å si at det er en grunn til at vi har to ører og én munn. Vi må lytte til hva kunden sier, og gjerne også til hva han eller hun ikke sier.

Hun peker på hvor viktig det er å skape en tillitsrelasjon der revisor og kunde opplever at de er på samme lag, til tross for at de har ulike roller som skal ivaretas.

Som revisorer er vi jo lært opp til å finne feil. Og jeg tror at om man ikke passer seg litt, er det kanskje noe som kan prege en litt ellers i livet også. – Mona Irene Larsen, partner i KPMG.

– Det er ganske krevende, sosialt sett, det er et stort persongalleri du skal forholde deg til som revisor. Jeg synes jeg ser at de som lykkes, er de som klarer å skape de gode relasjonene, for da har kunden lyst til å snakke med deg og spille med åpne kort, og søker hjelp og støtte i faglig og forretningsmessig krevende situasjoner.

Hun fortsetter:

– Når du presenterer resultatene av revisjonen, er det viktig å fokusere på det som er matnyttig. Vise fram hva som kan effektiviseres, på en måte som ikke oppfattes som at man pirker i det som er feil, men kommer med gode tanker om hva som kan gjøres annerledes og bedre. Vi kan bli for revisjonstekniske i kommunikasjonen, og da er det bare andre revisorer som forstår oss, og ikke styret og ledelsen hos kunden.

Som styreleder i Revisorforeningen var hun også opptatt av at man må skape tillit innad i bransjen, både mellom selskapene og mellom kollegene på et kontor.

– Som revisorer er vi jo lært opp til å finne feil. Og jeg tror at om man ikke passer seg litt, er det kanskje noe som kan prege en litt ellers i livet også. Vi blir veldig opptatt av det som ikke er riktig. Særlig i den medarbeiderdialogen er det viktig å også peke på det som er bra. Jeg vet ikke hvor godt du kjenner til revisjonsbransjen, men vi skriver jo review notes på andres arbeid hele tiden. Da påpeker vi stort sett hva som kan forbedres. Det er lett å glemme at vi gjerne også kan skrive: «Dette var jammen en god jobb, her har du fått med deg alt.»

Mona Irene Larsen er som sagt både revisor selv og samboer med en revisor. Vi blir nysgjerrige: Er det veldig ryddig og ordentlig hjemme hos paret?

– Det er vel som med skomakerens barn som ikke hadde sko, sier hun og ler.

– Nei da. Jeg tror det har endret seg litt, det bildet av hvordan revisorer skal være. Det kreves andre egenskaper av revisorer i dag enn da jeg begynte på åttitallet. Det faglige er fortsatt fundamentet, men vi er også selgere, både av tjenesten og av resultatene av arbeidet vårt, på en helt annen måte enn tidligere. 
Hun påpeker at jobben har endret seg mye, særlig fordi robotene og dataprogrammene har tatt over mange av de kjedelige oppgavene. Det har ført til mer arbeid for revisorene, fordi noen må analysere alle avvikene disse effektive verktøyene finner.

– De nye i dag kommer til oss med en teknologiforståelse vi ikke var i nærheten av å ha da vi begynte, og det trenger vi! Vi må være stolte av å være revisorer, for vi gjør en kjempeviktig jobb, og det kommer ikke til å bli mindre bruk for oss i framtiden hvis vi følger med i timen og ikke lar teknologitoget kjøre fra oss, sier hun.