Kommuner sliter med å rekruttere

De første slitasjemerkene har kommet, det er fantastisk!

Kjetil Eikefet er avtroppende ordfører i landets nest minste kommune Modalen. Han er stolt over det nye signalbygget han har bidratt til i fireårsperioden sin: et nærings- og tjenestesenter med en stor utleiedel der blant annet IT-selskapet Uni Micro har flyttet inn.

Han mener huset bidrar til økt aktivitet i frivillige organisasjoner, som kan låne gratis møterom i huset. Han tror også at huset har positiv effekt på rekrutteringen til kommuneadministrasjonen.

– Vi har hatt mange søkere til de siste stillingene vi har utlyst i sentraladministrasjonen. Søkerne har oppgitt at de blant annet søker fordi vi har fine lokaler med sameksistens med private bedrifter, sier han.

Vansker i små distriktskommuner

Størrelsen teller, konkluderte Menon Economics da de på oppdrag fra Akademikerne kartla kommunale og fylkeskommunale fagmiljøer i 2023.

Det er de små kommunene som sliter mest med å etablere attraktive fagmiljøer, særlig innenfor små tjenesteområder som krever spesialiserte og tverrfaglige fagmiljøer, ifølge rapporten.

– De små kommunene i distriktet har systematiske utfordringer med å få tak i personer med høyere utdanning. Det er grunn til å tro at dette gjelder alle akademikergrupper. Det er en utopi at alle innbyggere får oppfylt rettighetene sine, når det ikke er forskjell på hvilke oppgaver Bergen og Utsira skal løse, sier samfunnsøkonom og partner Simen Pedersen i Menon Economics.

Resultatet er at små distriktskommuner generelt sliter med å oppfylle mange av de flere tusen lovkravene de har på seg. Det viste Menon Economics i en kartlegging de gjorde på oppdrag fra generalistkommuneutvalget. Taperne blir ofte ressurssvake mennesker som trenger offentlige tjenester, påpeker Pedersen.

De små kommunene i distriktet har systematiske utfordringer med å få tak i personer med høyere utdanning. – Simen Pedersen, samfunnsøkonom og partner i Menon Economics.

Ser mot kommunesammenslåing

Stranda kommune i Møre og Romsdal har ifølge oversikten en lovoppfyllelse på 61 prosent. Kommunen er dyr i drift, har høy gjeld og havnet på ROBEK-lista tidligere i år.

Påtroppende ordfører Einar Arve Nordang (H) mener det er for tidlig å si hvordan kommunen skal kutte utgifter, men tror det kan bli nødvendig å endre skolestrukturen. Skal de legge ned skoler, gjør geografien det mest aktuelt å sende barn til skoler i nabokommuner.

Vi får ikke nyutdannede til å søke på jobber hvis de må ta ansvar for et helt fagfelt alene. – Einar Arve Nordang, påtroppende Høyre-ordfører i Stranda.

Nordang tror at det på sikt vil bli nødvendig med kommunesammenslåing.

– Vi tror ikke det blir aktuelt med denne regjeringen, men vi ser at vi ikke klarer å tilby de samme tjenestene som en bykommune. Vi sliter med å rekruttere folk, fagmiljøene blir for små, og vi får ikke nyutdannede til å søke på jobber hvis de må ta ansvar for et helt fagfelt alene. Da blir felles tjenester eller samarbeid veien å gå, sier han.

Det er skole og eldreomsorg som koster

På grensa mellom Nordland og Troms ligger den nylig sammenslåtte kommunen Tjeldsund, som også har havnet på ROBEK-lista i løpet av året. For å bedre kommuneøkonomien har kommunestyret den siste tida valgt å legge ned to skoler og ett omsorgstilbud.

Skal man kutte store summer på kommunebudsjettet, er det i disse tjenestene det er noe å hente, forklarer økonomiprofessor Arnt Ove Hopland ved Norges Handelshøyskole (NHH).

– Det er ikke i direktørlønningene og konsulentbruken kommunens utgifter ligger. Skole og eldreomsorg er de to store utgiftspostene, og barnehage er en ganske stor utgift. Men kutt i de tjenestene er upopulære, av helt naturlige årsaker, sier Hopland.

Tar ikke fraflytting med i regnestykket

I Tjeldsund fikk de upopulære kuttene politiske konsekvenser. Det ble etablert en tverrpolitisk liste som gikk til valg på å reversere skolenedleggelsene. Lista fikk 34 prosent av stemmene.

Listas ordførerkandidat Robin Ridderseth mener nedleggelser er et dårlig tiltak for kommuneøkonomien, og at konsekvensene er for dårlig utredet.

– Det ble sagt at kommunen sparer 6,8 millioner kroner på å legge ned Kongsvik skole, men tapte inntekter på grunn av fraflytting er ikke tatt med i regnestykket, sier Ridderseth, som selv bor i Kongsvik.

Vil jobbe mer smidig

Ridderseth mener at kommunen har mange muligheter til å spare penger. Han tror blant annet at det er mulig å få ned det høye sykefraværet. Med bakgrunn som bedriftsleder vil han benytte metoder som har fungert i egen bedrift: være positiv, lytte til innbyggerne og de ansatte og jobbe med Lean.

– Vi har for eksempel en vaktmestertjeneste og hjemmetjeneste som møter opp sentralt, selv om dette er en langstrakt kommune. De kan heller ha Teams-møter, sier han.

Ridderseth tror dessuten ikke på at det står så dårlig til med kommunens økonomi. Han tror mye av problemet skyldes dårlig kommunikasjon mellom administrasjonen og politikerne.

Bjørn Arthur Brox i Agenda Kaupang mener dette er et typisk problem i dårlig styrte kommuner. Ifølge Agenda Kaupangs kommuneindeks er det få sammenhenger mellom kostnader og tjenestekvalitet. De ser heller ingen sterk sammenheng mellom kommunestørrelse og kvalitet.

– Vår påstand er at hemmeligheten ligger i interne, styringstekniske forhold i kommunen, sier Brox.

Kan selge kraft

Rike Modalen er blant de dårligste på Agenda Kaupangs siste kommuneindeks. Kommunen driver dyre tjenester. De har vanligvis mye penger på bok, men de siste årene har de tappet fondene og investert i rassikring, ny brannstasjon og nytt kommunehus.

Avtroppende ordfører Kjetil Eikefet advarer om trangere tider.

– Vi òg merker at det blir trangere for kommunene. Utgiftene øker mer enn inntektene, og jeg ser på prognosene at neste periode ikke blir lett å styre, sier han.

Han skal fortsatt sitte i kommunestyret, og mener de raskt må få på bordet en sak om hvordan de kan få varig økte inntekter.

Med én skole og én barnehage er ikke nedleggelser aktuelt, og eiendomsskatt på hus og hytter ville gitt lite ekstra inntekter.

Politikerne i Modalen ønsker å fortsette å tilby ekstra gode tjenester for å være attraktiv for innbyggerne. Men Eikefet har trukket frem en kontroversiell mulighet: Modalen er en av svært få kraftkommuner som selger konsesjonskraften billig til innbyggerne i stedet for å selge den til markedspris. Påtroppende ordfører Linda Neset håper å unngå å endre på denne ordningen.

– God økonomisk styring vil være viktig fremover. Nå er det viktig å få oversikt over hvilke muligheter som finnes. Økonomien går i bølgedaler, og vi vet aldri når vi må stramme inn. Jeg er overbevist om at folk her inne er nøkterne og forstår det hvis det blir nødvendig, sier hun.

Pragmatiske politikere

– Når det kommer til stykket, er norske kommunepolitikere pragmatiske og vedtar budsjett i høvelig balanse enten de er røde eller blå, sier Arnt Ove Hopland ved NHH.

Han tror ikke den blå bølgen i kommunevalget vil få stor betydning for kommuneøkonomiens utvikling. Tross alt står det ganske godt til med økonomien i de fleste norske kommuner nå, påpeker han. Det er få kommuner på ROBEK-lista, kommunesektoren har samlet sett et høyt driftsresultat, og mange kommuner har store disposisjonsfond.