Magma Utgave 3 2023 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Hallgeir Kvadsheim FOTO: Avi Richards, Unsplash

Fem viktige råd om studielånet

Ta opp fullt lån selv om du ikke har bruk for alle pengene, og prioriter heller nedbetaling av andre, dyrere lån enn studielånet når du er ferdig med studiet. For dette lånet er gull verdt!

Ung mann som sitter på toppen av en bygning med laptopen i fanget og solnedgang i det fjerne.

BEHOLD STUDIELÅNET. Studielånet er det siste lånet du skal betale ned ekstra på.

Foto: Avi Richards, Unsplash

1. Ta opp fullt lån 

Mann som lener seg mot et gjerde mens han ser inn i kamera.

Hallgeir Kvadsheim. Forbrukerøkonom, ekspert på privatøkonomi, programleder i Luksusfellen.

Foto: Tor Stenersen

Studielånet er ikke behovsprøvd. Selv om du egentlig ikke har behov for pengene, for eksempel fordi du jobber deltid, bor gratis eller lever på oppsparte midler, er det ingen grunn til å droppe lånet. Du betaler ingen renter mens du studerer. Det koster altså ingenting å få det. Rentene begynner først å tikke når du er ferdig med studiene. I mellomtiden kan du la dem stå på bankkonto eller i et trygt pengemarkedsfond. Selv om du bare skulle få 2–3 prosent rente årlig, vil et studielån på 550 000 kr i løpet av fire år gi deg nær 30 000 rentekroner. De fleste studenter slipper skatt på slike renteinntekter på grunn av lav arbeidsinntekt. Når du er ferdig med studiene, kan du enten betale lånet tilbake i én sum, men beholde rentepengene – eller enda bedre, du kan bruke pengene som egenkapital når du kjøper din første bolig.

2. Ikke gå bananas i august! 

For skoleåret 2023–2024 får du utbetalt totalt 137 907 kr, hvis du kvalifiserer for fullt lån. Det gir et snitt på 12 537 fordelt på elleve måneder, men det er jo ikke slik du får utbetalt pengene. Størsteparten kommer i august/januar: 

15. august:    25 074 kr 

15. september:    9 403 kr 

15. oktober:    9 403 kr 

15. november:    9 403 kr 

15. desember:    9 403 kr 

Husk det! Årsaken til at du får en større pott ved begynnelsen av semesteret, er at mange utgifter kommer da, slik som bøker, møbler, datautstyr, depositum og semesteravgift. Men det jo ikke slik for alle. Da kan det være smart å lage en liten «stopper» for deg selv slik at du ikke bruker opp pengene som er på konto. Du kan for eksempel få lånet overført til en separat sparekonto som ikke er tilknyttet et kort. Så kan du gjøre et månedlig trekk på 12 537 kr, eller noe mindre, til din brukskonto. Dette fikser du selv lett i nettbanken. Da smører du januarpotten jevnt utover de andre månedene og slipper å blåse bort for mye i fadderuka!

Lag en «stopper» for deg selv når du får studielånet. Slik smører du januarpotten jevnt utover.

3. Betal lånet sakte tilbake 

Studielånet er det siste lånet du skal betale ned ekstra på. Følg heller Lånekassens vanlige nedbetalingsplan. Har du penger til overs, bør du først kvitte deg med dyrere lån som forbrukslån, kredittkort og billån. For mange er også studielånet bedre enn boliglånet. Det betyr at de ikke bør betale ned ekstra på studielånet mens de fortsatt har boliglån. Studierenta skal over tid være lavere enn de aller fleste boliglån. I korte perioder kan den riktig nok være høyere. Det skyldes tidsetterslepet i beregningen av denne renta. 

Har du en svært god boligrenteavtale, for eksempel gjennom ditt fagforbund, kan det imidlertid hende at den slår studierenta. Likevel har studielånet fordeler som boliglånet ikke har. Har du for eksempel lav inntekt grunnet sykdom, arbeidsledighet, førstegangstjeneste etc., kan du få slettet renter i etterkant. Den fordelen må ikke undervurderes. Dessuten kan du enkelt få inntil 36 måneders betalingsutsettelse hos Lånekassen. Det gjør ikke lånet billigere, tvert imot, men kan likevel være lurt hvis du i perioder vil prioritere dyrere lån eller forfalte regninger. Slik utsettelse er heller ikke like enkelt å få i et vanlig lån.

Visste du at du kan bruke studielånet som egenkapital?

4. Bruk lånet som egenkapital

Hæ? Går det an å bruke et lån som egenkapital? Ja, hvis du skal kjøpe bolig, må du ha minst 15 prosent egenkapital ved kjøpet. Koster leiligheten 3 millioner, kan du låne maks 2,55 millioner kr – 450 000 kr må du fikse selv. Det kreves i den såkalte utlånsforskriften, som alle norske banker må følge. Men hvis du av ulike grunner har klart å spare hele studielånet, for eksempel fordi du jobber mye deltid eller har fått hjelp hjemmefra, bør du ikke betale ned lånet straks du er ferdig med studiene og rentene starter å tikke. For banken er det mer verdifullt at du kan bruke hele eller deler av dette lånet som egenkapital, enn at du har betalt ned alt og har 0 på sparekonto. Studielånet er nemlig ikke pantesikret, det vil si at banken får førsteprioritet når de låner deg penger til boligkjøp. Så derfor er det ikke så viktig for banken at sparepengene dine egentlig er sparte studielånskroner. De må selvsagt legge betjening av studielånet inn i kredittvurderingen, og du kan uansett ikke ha mer enn fem ganger inntekt i totale lån, men for egenkapitalen sin del er det gull å kunne bruke studielånet!

5. Vær skatte- og fondssmart! 

Har du penger til overs, må du gjerne kjøpe fond eller enkeltaksjer for disse. Men hvis tanken er å bruke dem om to–tre år for å kjøpe bolig når du skal begynne i ny jobb, ville jeg nok valgt lav risiko. Et pengemarkedsfond med lav risiko gir deg nok i snitt en rente som er på nivå med de beste sparekontiene. Et såkalt høyrentefond (high yield) er et godt alternativ, med en for tiden svært god rente i forhold til risikoen, men du bør nok ha to års horisont for disse pengene. Først når du har mer enn fem år, helst over ti års horisont, kan du satse på aksjefond. Husk at gevinstskatten på aksjefond har økt til hele 37,84 prosent, mens det er 22 prosent på renter. Den effektive beskatningen synker noe på grunn av skjermingsfradraget ved hvert årsskifte, men det utgjør likevel en stor forskjell. Du bør derfor holde fond og aksjer i en aksjesparekonto, så utsetter du beskatningen helt til du skal ta ut pengene for godt. Det gir en betydelig skattekreditt. Sparer du i rentefond, bør du sette dem i en såkalt investeringskonto. Da slipper du skatt på rentene til du tar ut pengene fra kontoen! 

OBS: Har du imidlertid lav inntekt mens du studerer, kan det faktisk være en fordel å skatte av gevinsten og/eller rentene fortløpende i år med lav inntekt, i stedet for å ta dem ut når du er i jobb og inntekten er mer normal. I 2023 kan du faktisk ha inntil 79 600 kroner i renteinntekter uten skatt, såframt lønnsinntekten er 0. For aksjegevinster er grensen 46 200 kr (justeringsfaktor 1,72). Har du høyere arbeidsinntekt enn 0, synker grensen for skattefri kapitalinntekt gradvis. Har du over 147 500 kr i arbeidsinntekt, blir det vanlig kapitalskatt på rente- og aksjeinntektene.

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 3/2023

)