Vi oppdaterer systemene våre Noen funksjoner kan være midlertidig utilgjengelige fra 22.-25. november. Vi setter pris på din forståelse!
Magma Utgave 3 2022 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: Linn Carin Dirdal FOTO: Steph Hope / byHands

Presset om å prestere

Skyhøye krav til egne prestasjoner sliter på psyken for mange studenter. Når blir det sunne stresset skadelig, og hvordan får man hjelp?

Generasjon prestasjon. Født rundt tusenårsskiftet, pliktoppfyllende og målbevisste. Oppvokst med hele verden på mobilen, i et samfunn som forteller deg følgende: Du kan bli hva du vil, bare du jobber hardt nok.

Et grusomt mantra, synes Benjamin Mathias Baarli Silseth, psykolog ved Funksjonell familieterapi (FFT) i Drammen. De fleste kjenner ham kanskje best fra TV og radio – fra realityserien Trekant for en tid tilbake, eller podkasten han har sammen med ektemann og TV-personlighet Niklas Baarli, Baarli og Benjamin går i terapi.

– Sannheten er at du kan ikke bli hva du vil, bare du prøver. Vi er alle satt sammen forskjellig. Å skulle få til alt, å være så god og unik hele tiden, det er utrolig vanskelig. Hva skjedde med at det er greit å være gjennomsnittlig?

Mer kunnskap, mindre tabu

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2021 viser at halvparten av norske studenter sliter psykisk. Tallene har steget siden forrige undersøkelse i 2018, og det er nærliggende å forklare økningen med koronapandemi og nedstenging. Men det stikker dypere enn som så, mener Silseth, som kaller tallene «et stort rop om hjelp».

– Vi har nok levd ganske lenge med mørketall for den psykiske folkehelsen. Mange har strevd, men de har ikke hatt ord for det, de har ikke visst hva de kjenner på. Vi har fått øynene opp for hva psykisk helse og uhelse er, det har blitt mindre tabu. Flere kjenner seg igjen i det, flere snakker om det.

Vi kommer langt med nettopp det, mener Silseth: prating. Det finnes studiehelsetjenester og lavterskeltilbud i kommunen for studenter som kjenner på lettere psykiske vansker. Psykologer og terapeuter kan bekrefte at det du kjenner på, er normalt, men den beste effekten får vi via jevnaldrende og folk vi ser på som likestilte, ifølge Silseth.

– Da føler en seg ikke så alene. Sannsynligheten er stor for at en studiekamerat, et søsken eller andre rundt deg har kjent på noe av det samme som deg. Ofte trenger man bare at noen sier det høyt. Hvis du synes det er vanskelig å prate, skriv det ned for deg selv. Få tankene ut av eget hode slik at det ikke blir så innelåst og tabubelagt som det fort kan bli der inne.

Identiteter på prøve

Mange studenter stiller høye krav til seg selv. Du skal briljere sosialt, få de beste karakterene, bygge gode nettverk og kapre drømmejobben – helst så snart eksamen er levert. Presset kan bli overveldende, og følelsen av å ikke leve opp til egne og andres forventninger kan være vanskelig å håndtere. For noen blir ringvirkningene alvorlige.

– Noen dropper kanskje ut av skolen, noen isolerer seg og utvikler tyngre psykiske lidelser. Konsekvensene kan være ganske store, sier Silseth.

For enkelte blir overgangen fra videregående til universitetet særlig tøff. Identiteten en kanskje hadde som best i klassen, blir utfordret når man plutselig settes sammen med andre som er like flinke og flinkere.

– Delvis er det en sunn reality check. Vi trenger å bli utfordret på hvem vi er i relasjon til andre, få en slags drive. På den andre siden kan det være en røff åpenbaring å skjønne at man ikke er så unik som man trodde. Man kan håndtere det ved å være bevisst på at sånn er virkeligheten. Noen vil alltid være bedre enn deg, det er ikke farlig.

Portrettbilde av psykolog Benjamin Silseth

GRUSOMT MANTRA Mange sier at du kan bli hva du vil, bare du jobber hardt nok. Dette er ikke Silseth enig i.

Foto: Lowres

– Å måle vår egen verdi i prestasjoner er sårbart, det kan hele tiden utfordres. Benjamin Mathias Baarlil Silseth, Psykolog

Det er også vanlig å streve litt i livet, noe Silseth er opptatt av å normalisere. Han nevner influensere som markedsfører at de er deprimerte og har sosial angst, at det noen ganger kan virke som man må ha en diagnose for å være sosialt akseptert. Men ofte handler det om et behov som ikke dekkes – behovet for kontakt med andre, behov for å spise og sove, behov for å roe ned. Psykologen tror også flere vil få det bedre hvis de klarer å gi seg selv en identitet som ikke avhenger av prestasjoner.

– Å måle vår egen verdi i prestasjoner er sårbart, det kan hele tiden utfordres. En identitet som baserer seg på relasjonene du har til andre – hvem du er som venn, bror, søster og så videre – er vanskeligere å utfordre. Du kan være vennen som alltid stiller opp, eller broren som tar godt vare på lillesøsteren sin. Der tror jeg man kan finne mye egenverdi.

Ansvar for å utfordre oss selv

Evnen til å knytte relasjoner er en viktig del av både studier og jobb. Nettverk er alt, heter det – en vanskelig beskjed å få hvis du sliter sosialt. Noen velger kanskje bort studentforeninger, nettverkssamlinger og fester for å slippe ubehaget knyttet til sosiale sammenkomster. Det eneste du lærer da, er at unnvikelse er en god mestringsstrategi, påpeker Silseth.

– Ubehaget forsvinner jo idet vi bestemmer oss for å ikke dra på en samling eller en fest. Men for å lære oss å takle ubehaget er vi nødt til å stå i den vonde følelsen som kommer. Jo oftere vi klarer å jobbe med den, jo enklere blir det. Så kommer det kanskje noen positive møter ut av det. Jo flere drypp med positive møter, jo lettere blir det. På et individuelt nivå har vi et egenansvar for å ta tak i det og utfordre oss selv.

Kanskje finner du ikke din plass med én gang.

– Men i store studiemiljøer vil det alltid være noen som har de samme interessene som deg, enten du ønsker deg et alkoholfritt alternativ til fadderuken eller noe annet som ikke allerede er dekket. Beklager å måtte si det, men det vil alltid være noen som tenker som deg! Noen må bare tørre å ta steget, arrangere og invitere. Det håper jeg at folk gjør.

Illustrasjon

Når kroppen sier nei

Per i dag har ikke Econa et psykologtilbud til sine medlemmer. Det er for dårlig, mener Nina Riibe, administrerende direktør i Econa.

– Jeg vet at Tekna har det, og jeg skulle ønske at vi hadde det. Vi jobber med saken.

Portrettbilde av Nina Riibe kledd i svart mot grå steinvegg

OPPLEVD KRISE Econas administrerende direktør Nina Riibe, har selv opplevd krise og følt på kroppen hvilke konsekvenser det kan gi.

Foto: Econa

Riibe har selv hatt behov for å prate med profesjonelle i løpet av karrieren. Hun har stått i situasjoner som har gått hardt ut over både fysikk og psyke, og forteller åpenhjertig om sommeren 2009, da kroppen valgte en sjokkerende reaksjon på det enorme presset hun kjente på den gangen. Hun mistet alt håret.

– Jeg har fortsatt ikke fått det tilbake. I mine rause øyeblikk tenker jeg: Hvis dette er det jeg skal få, så lever jeg fint med det. I ikke fullt så fine øyeblikk tenker jeg: For noe jævla dritt.

Årsaken var rettssaken i kjølvann av Hovefestivalens konkurs i 2008. Som medgrunnlegger og økonomiansvarlig for musikkfestivalen i Arendal ble Riibe og festivalleder Morten Sandberg siktet for grov økonomisk utroskap. Begge ble frikjent i 2010, og ifølge dommen burde det aldri vært tatt ut tiltale.

– Men etterretteligheten min ble til de grader satt på prøve. Å høre navnet mitt på radio og TV var helt pyton. Men du må liksom face det. Det var en mørk kjeller med et mørkt rom innerst, og det rommet måtte jeg være i selv. Det var jeg som skulle møte hva det nå var jeg skulle møte. Så begynte jeg sakte og sikkert å gå opp kjellertrappa.

På veien fikk hun hjelp. Lærte seg å leve med hendelsen, ikke for den.

– Jeg hadde en fantastisk fastlege. Jeg hadde også samtale med psykiater Anita Baklund. Å få tømt seg til én som ikke skulle mene noe eller si at det gikk bra, eller at jeg gjorde noe riktig, én som bare satt og lyttet – det var bra, jeg fikk sortert mitt eget hode. Så snakket jeg mye med advokaten min, selvfølgelig.

Ei din egen historie

Riibe er skremt av tallene som viser hvor mange studenter som sliter psykisk. Samtidig vet hun at presset i dag er stort – noe helt annet enn da hun selv var siviløkonomstudent i Karlstad på 80-tallet.

– I min forrige jobb, i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, ansatte vi 12–20 nyutdannede hvert år. Det var så mange søkere med gode karakterer, så vi lette etter andre ting – utenlandsopphold, styreverv, engasjement i veldedige organisasjoner og så videre. Nå har alle det, så hva skal det neste bli?

Riibes råd er å eie din egen fortelling og bruke den til din fordel.

– Er du rund, vil du aldri passe inn en firkant, og omvendt. Er du introvert? Ei det. Jobber du døgnet rundt med å få gode karakterer? Stå for det, i stedet for å prøve å få til en masse i tillegg som gjør deg syk. Når alt kommer til alt, så handler det om å skille seg ut. Det gjør du ved å eie din egen historie.

Riibe får støtte fra psykolog Silseth.

– Jo mer frigjorte vi blir overfor andre, jo bedre tror jeg vi har det med oss selv. Jeg anerkjenner at det er utrolig vanskelig, vi er flokkdyr. Men det handler om å dyrke egne verdier og lytte til det vi faktisk vil. Da får vi en sterkere indre stemme, vi får et bedre selvbilde, og da praktiserer vi god grensesetting for oss selv.

Trenger du noen å prate med? De ulike studiestedene har egne tjenester innen psykisk helse. Ta kontakt med studentsamskipnaden på ditt studiested for mer informasjon.

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 3/2022 her

)