Mindre skryt og mindre metan

– De siste årene har bærekraftsarbeidet virkelig kommet på økonomisjefens bord i Tine. Arbeidet har blitt en del av riggen vi har for den finansielle rapporteringen. Det er et kjempestort skifte for oss, sier Elisabeth von Krogh, bærekraftsrådgiver i Tine.

Med EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) skal rapportering på bærekraft likestilles med finansiell rapportering. Nytt er også at bærekraftsrapporten skal attesteres av en uavhengig tredjepart. Tine forbereder seg nå på å rapportere i tråd med CSRD fra regnskapsåret 2025.

– At bærekraftsrapporten skal attesteres, vil skape en økt tillit til hele næringslivet og langt mer åpenhet rundt næringslivets rolle i det store klimaregnskapet, sier von Krogh.

Hun tror at attesteringen vil gjøre det enklere å sammenligne selskaper. Fordi dataene blir kvalitetssikret og alle selskaper rapporterer mot samme standard på sikt – de nye europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS) – blir det vanskeligere å grønnvaske virksomheten.

– For oss har EUs bærekraftsdirektiv skapt et internt press i ledelsen, fordi de ønsker å legge frem grundige og gode bærekraftsdata i årsrapporten, sier von Krogh.

Fra blomstrende til nøktern fremstilling

Tine har hatt tradisjon for mye historiefortelling i bærekraftsrapporten, noe som var vanlig i samfunnsansvarsrapportene man så på midten av 2010-tallet. Rapporten var stedet hvor selskaper kunne skryte og fremheve sitt positive avtrykk. Det er ikke rart når kravene i stor grad var frivillige. Når det nå bli lovpålagt å rapportere, endrer det også formen på rapporten.

– Med CSRD beveger vi oss over til en mer kjedelig bærekraftsrapportering i tråd med det revisor ønsker. Historier kommer vi til å formidle i andre kanaler. Årsrapporten blir strippet ned til kun den informasjonen som interessenter trenger for å forstå bærekraftsdataene våre, sier von Krogh.

For von Krogh gir de nye kravene mening.

– Det er nødvendig for å få bukt med grønnvasking. Det er altfor lett å finne formuleringer som passer det bildet du ønsker å vise. Skal du si ting på en nøktern måte – uten å formidle det på en måte som gjør at det ser bedre ut og blir en fin historie – så blir det et løft for omstillingen.

En av disse historiene er den om «fremtidsmelk». Denne melken kommer fra melkekyr som har spist fôr med tilsetninger som reduserer metanutslippet. Sagt med andre ord: Kuene raper mindre metan.

Metanutslipp og fremtidens melk

– Tine leder forskningsprosjektet «Metanhub», hvor vi ser på hvordan vi skal redusere metanutslippet fremover. Det viktigste tiltaket er metanhemmere som gjør at den kjemiske prosessen hvor metanen produseres i kua, kan bli redusert med 30 prosent, sier von Krogh.

30 %
Mulig reduksjon i utslippet av metan som følge av tilsetning i fôret til melkekyr. 
Kilde: Metanhub

Ifølge Miljøstatus.no sto jordbruket for 9,5 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge i 2022. Av disse sto metan fra husdyr for 2,4 prosent. Ambisjonen i Metanhub er at alle drøvtyggere i Norge innen 2027 skal ha slike metanhemmere i fôret.

Dette er i tråd med CSRD, som legger opp til at bedriftene skal se fremover og sette seg mål om utslippskutt, ikke bare rapportere bakover i tid.

– Fremgangen i dette prosjektet må vi kunne dokumentere og vise i årsrapporten vår. Vi må kunne måle hvor vi er i dag, og planlegge for hvilken reduksjon vi klarer når alle bøndene tar i bruk metanhemmere i fôret, sier von Krogh.

– Dette er en typisk historie som vi ville skrevet om i bærekraftsrapporten tidligere, men som tas ut i andre kommunikasjonsflater, legger hun til.

Rapportering kan gjøre bonden bedre

Når alle melkekyrne som Tine har i sitt system, skal over på metanhemmere, må også bøndene rapportere mer.

– Når vi snakker om klima- og miljøpåvirkningen vår, er den aller størst ute på gårdene. Vi trenger mer data fra bonden, han eller hun kan bli nødt til å ta i bruk nye datasystemer og gi fra seg mer data enn de kanskje er vant til, sier von Krogh.

8000
Bønder som jobber for Tine, og som må levere mer og bedre data på bærekraft i årene som kommer.
Kilde: Tine

Slik får økte rapporteringskrav effekt på gårdsnivå. Med mer data kan Tine se hva de beste gårdene gjør, og ta læring av det – og hjelpe dem som ikke leverer fullt så godt.

Og drivkraften bak det hele er å nå målene selskapet har satt seg.

– Vi har de teknologiske løsningene på å samle inn klimadata fra alle gårder, og særlig metanutslippet fra kuene. Så gjelder det å klare å sammenstille dataene i klimaregnskapet vårt. Det er svært viktig konkurransemessig at vi får det til, sier von Krogh.

Vekt på det vesentlige

Noe av målet med EUs bærekraftsdirektiv er at både arbeidet og rapporteringen skal rette seg inn mot der selskapet påvirker og blir påvirket mest. En dobbel vesentlighetsanalyse skal være grunnlaget og hjelpe selskaper til å prioritere.

For Tine er utfordringen at nærmest alt er vesentlig. Selskapet har sett på gapet for å etterleve CSRD, og da er så å si alle temaene i de nye europeiske standardene relevante.

– Vi omsetter for rundt 25 milliarder kroner i året og har over 4 000 ansatte, 30 meierianlegg og over 8 000 bønder. Da blir du nødt til å vurdere alle bærekrafttema nøye. Men det er også viktig at vi klarer å prioritere hva som er mest vesentlig å ta tak i, sier von Krogh.

Det er nødvendig med en mer kjedelig bærekraftsrapport for å få bukt med grønnvasking. – Elisabeth von Krogh, Tine.

Tine har hatt en enkel vesentlighetsanalyse siden 2018. Den har gitt svar på hvor selskapet har vesentlige påvirkninger på bærekraft. Med CSRD har de oppdatert analysen og sett på finansiell vesentlighet også.

– Den enkle analysen har fortalt oss hvordan vi påvirker samfunn, klima, mennesker og dyr. Når vi har sett på hvordan vi blir påvirket andre veien, har vi fått kartlagt hvordan vi kan bli påvirket finansielt og omdømmemessig. Med en mer fullstendig analyse merker vi at det er mye lettere å få ledelsen og beslutningstakere internt til å bli engasjert, sier hun.