Avfall, forfall og forandring

Legg ned blyanten, stopp, og tenk på nytt», sier John Fullerton. Han lever et jetsett-liv som toppsjef i den sagnomsuste storbanken JPMorgan. Suksessen er som dop, og livet er fantastisk. Men en flytur til Singapore på første klasse viser seg å bli vendepunktet i Fullertons liv. I et tilfeldig magasin leser han om verdens problemer på den ene siden, og om en millionær som har gitt bort hele sin formue på 350 millioner dollar på den andre. Dette får Fullerton til å tenke. Han begynner å stille spørsmål rundt forutsetningene i økonomien som de aller fleste tar for gitt. Eksponentiell økonomisk vekst, penger som blir til rikdom, rikdom som blir til makt. Fullerton får brått en sult etter å lære mer. Han slutter i jobben og prøver å finne en ny retning hvor han i motsetning til å bare jobbe for sin egen formues vekst, kan påvirke verden positivt. 

På andre siden av kloden vokser Arthur Huang opp i Taiwan. Filmskaperne drar oss inn i et av hans barndomsminner fra matmarkedet i Taipei i 1987. Ved alle bodene han passerer, er det én stabel med rent servise og én med skittent. Der og da tenker ikke Huang spesielt mye over dette systemet av gjenbruk. Men da han noen år senere flytter til USA og får sitt første møte med hurtigmatkjedene, kommer minnet tilbake. I USA er det annerledes: Alt av mat og tilbehør han får servert, er pakket inn i papir og plast som etter kun én gangs bruk skal kastes rett i søpla. «Det er slik de lever i den rike delen av verden», tenker han fascinert. Modernisering og rikdom har ført til at menneskene har gått bort fra prinsippet om gjenbruk som de har fulgt i tusenvis av år. Når fascinasjonen legger seg, går det opp for Huang at dette umulig kan være bærekraftig i lengden.

Alt virker åpenbart for den en gang unge forskeren. Han aner ikke at det han tenker, er revolusjonært. 

Vi møter også biologen Janine Benyus, som siden barndommen har vært besatt av livet sett gjennom mikroskopet. Hvordan alle organismene hun observerer, henter næring fra hverandre, og hvor livet beveger seg i sykluser. Den siste personen filmskaperne introduserer oss for, er forskeren James Lovelock, som er 102 år gammel. Alt virker åpenbart for den en gang unge forskeren. Han aner ikke at det han tenker, er revolusjonært. At alle levende organismer samhandler med sine uorganiske omgivelser på jorden som danner et selvregulerende og selvbalansert system. Det Benyus ser gjennom mikroskopet, observerer Lovelock på globalt nivå. Systemet som en gang skapte, og som nå opprettholder klimaet og de biokjemiske forholdene som gjør livet på jorden mulig. 

I intervjuer med de fire personene vi følger, kommer det tydelig frem at ingenting av det vi lager, er i balanse med det naturlige systemet. Vi er i ferd med å ødelegge den biologiske balansen med vår lineære økonomi. I første halvdel av filmen blir vi presentert for bilder av flom i slummen, forurensende oljeraffinerier, enorme søppeldynger og nedbrente byer etter at skogbrannen har herjet. Man kjenner på maktesløshet etter presentasjonen av utfordringene vi står overfor. Løsningen blir heldigvis presentert halvveis i filmen: en sirkulær økonomi hvor vi holder alle ressurser innenfor kretsløpet. Hvor ingenting går til spille. «We need a revolution, there’s only one solution», ljomer på lystbetont vis gjennom høyttalerne ved filmens vendepunkt, for å huke tak i de seerne som var nær ved å miste motet i første halvdel. 

Going Circular er ingen dommedagsfilm om klima- og naturkrisen. Den belyser problemet, men også løsningen. Filmen er godt balansert med både vakre og håpløse naturbilder, bilder av problemene menneskene har skapt, og løsningene vi nå er i ferd med å utvikle.