Stemmen er makt

Noe har skjedd med Sylvi Listhaug. FrP-lederen som gjestet NRKs Nytt på nytt en fredagskveld i fjor vinter, var ikke lenger selvhøytidelig, men selvironisk. Hun, som i 2018 trakk seg som justisminister på grunn av egen taktløshet, parerte stikkene fra Bård Tufte Johansen og co. med latter og lave skuldre, fremsto trygg og troverdig. Håret hadde mer volum, klærne var mer sofistikerte, og en annen viktig detalj – stemmen hadde fått en ny lyd.

– Sylvi Listhaug har virkelig gjort en transformasjon, sier logoped Jorid Løvbakk.

– Hun har ikke vært hos meg, men jeg vil anta at hun har vært hos noen og blitt veiledet godt. Hun har en fin ro når hun snakker. Hun smiler mer og snakker veldig naturlig og på en engasjert måte. Selv når hun blir ivrig, lar hun seg ikke vippe av pinnen. Alt dette gir god autoritet og troverdighet. Hvis du kler deg pent, ter deg godt og i tillegg vet å bruke stemmen din … Du kan forføre all verden hvis du har alt dette på plass.

Det er liten tvil om at Listhaug har tatt grep for å høste velgere, og det med god effekt: Fremskrittspartiet har større oppslutning enn noen gang, og Listhaug er en reell statsministerkandidat ved et potensielt regjeringsskifte. Det er selvsagt flere grunner til medvinden, men like fullt:

– Det er makt i stemmen. Kanskje mer enn vi liker å innrømme.

Mørke stemmer vekker tiltro

Løvbakk har jobbet som stemmelogoped i over 30 år. Hun har coachet NRK-journalister i stemmebruk gjennom nesten hele karrieren, og hjulpet både politikere og næringslivsaktører med å bruke stemmen til sin fordel. Som kliniker ved Oslologopedene tar hun imot stemmeklienter med henvisning fra fastleger og øre-nese-hals-spesialister.

– Stemmen er ditt akustiske fingeravtrykk. Jeg vet ikke hvem som har sagt det, men det er nydelig formulert. Stemmen er identitet, men vi må ikke nødvendigvis ha den stemmen vi har fått. Det går an å jobbe med den, bli mer bevisst på hvordan vi bruker stemme og pust, og hvor vi plasserer klangen.

I 2012 kikket amerikanske forskere nærmere på nettopp stemmen og politisk popularitet. I forsøket, omtalt i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B, ba de en håndfull kvinner og menn om å lese inn setningen «I urge you to vote for me this November». Ved hjelp av digital manipulasjon laget de to versjoner av hvert opptak – en mørk og en lys. Da de spilte disse av for testgruppen, oppga flertallet at de ved valg ville gitt sin stemme til den dypest klingende stemmen, uavhengig av kjønn.

– Jeg husker da Valgerd Svarstad Haugland og Anita Apelthun Sæle var i politikken, de var litt mer skingrende i debattene enn Carl I. Hagen og Kjell Magne Bondevik. Jeg er temmelig sikker på at mennene fikk mer taletid, sier Løvbakk.

– Når det er sagt, så er det mange menn som ikke har den beste stemmen selv om den er dyp. Den kan bli hes og skurrete, og noen har litt ustabil, vaklende stemme. Men stemmekvaliteten til en mann kan også være god og klar med fin dybde, fylde og klang – tenk Fredrik Solvang i Debatten på NRK, alle hører at den stemmen er flott.

Kvinner versus menn

Damer er født med kortere stemmebånd og mindre strupehode enn menn, noe som gir kvinner lysere stemme fra naturens side. Da valgkampen i USA sto på som verst, skrev Morgenbladet om presidentkandidat Kamala Harris sin skingrende, nasale stemme. Motkandidat Donald Trump latterliggjorde lyden av Harris, mens Anne Karpf, professor og forfatter av boka The Human Voice, roste henne for å omfavne sin egenart. En seier til Harris ville være en seier for personlig særpreg, sa Karpf til avisen.

Vi vet hvordan det gikk.

– Kamala Harris har en veldig fin og god stemme i utgangspunktet. Hvis hun hadde fått litt coaching, lært å bruke stemmen uten å bli fullt så skingrende, så kan det hende at det hadde hjulpet henne med autoriteten og troverdigheten.

– Og kanskje også med valgresultatet?

– Det kan tenkes, men dette med politikk er nok mer sammensatt. Men vi vet hva folk liker og ikke liker, og folk er ikke spesielt glad i skingrende, pressede, høyfrekvente damestemmer. Kvinnelige politikere har absolutt noe å hente her.

– Handler det også om at vi har vært lite eksponert for den typen stemmer i lederposisjoner?

– Vel, da må vi gå i oss selv som lyttere. Hvis du var på en næringslivskonferanse og hørte på en dame som fra talerstolen snakket på en anspent og forkava måte med høy pitsj, så tror jeg du ville kjent på at hun var slitsom å lytte til. Da er spørsmålet, hva satt du igjen med? Budskapet hennes eller at hun var litt forstyrrende? I nyttårstalen sin begynte Jonas Gahr Støre mange av setningene sine med en smattelyd. For enkelte kan det være ganske så irriterende å høre på, og det kan forkludre budskapet. Små bugs som dét kan være greit å luke bort hvis du er en person som skal snakke foran folk. Men det er vanskelig!

I nyttårstalen sin begynte Jonas Gahr Støre mange av setningene sine med en smattelyd. For enkelte kan det være ganske så irriterende å høre på, og det kan forkludre budskapet. 

- Jorid Løvbakk, Stemmelogoped

Kvinnefrigjøring og kunnskapsstemmer

Oppvekst, mennesker og miljø er med på å fargelegge måten vi prater på. Geografi har også sitt å si, skal vi tro forskerne. I fjor skrev National Geographic om lingvisten Caleb Everett, som analyserte 600 språk og fant at såkalte ejektive konsonanter er vanligst i høyfjellsområder. Teorien er at lyden – en utstøtende lyd som dannes ved å stenge luftstrømmen i strupehodet – er enklere å uttale i høyden.

Vær har også sitt å si for hvordan vi bruker stemmen, ifølge forskningsfunn publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS Nexus i 2023. Teorien, som er presentert i artikkelen «Temperature shapes language sonority», er at kaldere klima forårsaker tørre stemmebånd, som igjen gjør det mer behagelig å prate lavt. Og omvendt, høyt volum på stemmen er mer behagelig – og dermed vanligere – i varmere land.

Med dette som bakteppe, hvordan forplanter geografiske forskjeller seg til det internasjonale forhandlingsbordet? Blir lavmælte nordboere overdøvet?

Nei, konstaterer Løvbakk. Når man opererer på det nivået, det være seg innenfor politikk eller næringsliv, har man en noenlunde felles kultur for stemmebruk på tvers av land.

– Men når det gjelder kulturelle forskjeller for stemmebruk, er det interessant å se på kjønn. Hvordan bruker kvinnelige ledere i Norden stemmen sin sammenlignet med kvinner i Asia, Italia eller USA? Det har skjedd mye med nordiske kvinner etter kvinnefrigjøringen. Vi er mer selvstendige økonomisk, vi kan leve uten en mann. Jeg tror kvinnefrigjøringen av nordiske kvinner især gjør at vi er litt mer nedpå i stemmen. Hvis du hører på Ekot, nyhetssendingen på Sveriges Radio, vil du høre at kvinnestemmen er dyp med litt knirk. Vi kaller det kunnskapsstemmen. I USA har kvinner ofte en annen klangplassering, den er mer i nesen. I Asia er kvinnestemmen litt mer high-pitsj.

Kvinner i Japan prater på en frekvens tilsvarende falsett, 300–350 Hz, ifølge stemmeforsker Hiroko Yamazaki ved Seikei University i Tokyo. Til sammenlikning ligger en voksen kvinnes naturlige stemmeleie på rundt 200 Hz. I en artikkel i engelske The Times begrunner Yamazaki den lyse talestemmen til japanske kvinner med et tradisjonelt kjønnshierarki, og viser til at kvinnestemmen falt noe i tonehøyde på 1980-tallet, da landets økonomi vokste og karrierekvinner ble et fenomen. I 1995 var stemmen over høyttaleranlegget på undergrunnen i Tokyo blitt betraktelig lavere i leiet enn den tidligere hadde vært.

– Kvinner som skal være toppledere i næringslivet, må forene sin kvinnelighet med det å ha autoritet og troverdighet, sier Løvbakk.

Kvinnestemmen er mer sårbar for den høye pitsjen enn hva mannestemmen er.  

- Jorid Løvbakk, Stemmelogoped

– Det handler om mange ting, men mye om stemmebruk. I Vesten har vi en kultur hvor det før i tiden ikke var særlig kvinnelig å være dyp i stemmen. Men ser vi på kvinner i næringslivet i Norge i dag, så synes jeg mange skikker seg veldig bra.

Vær bevisst på lyden av deg selv

Å innta et rom med stemmen er ikke naturlig for alle. Men man kan øve det inn, forsikrer logopeden.

– Du kan ta opp deg selv når du snakker. Gå gjennom det med noen, lytt til hva du gjør og hva du kan gjøre annerledes, finn ut hva du skal øve på til neste gang.

Det finnes noen huskeregler bak en behagelig og bærende talestemme. Klangen skal rettes fremover og utover, ikke bakover i halsen. Taletempoet bør være passe, ikke for fort og ikke for sakte. Naturlige pauser er viktig, det ligger mye budskap mellom ordene. Diksjonen må være tydelig, særlig konsonantene.

– Du må også kunne variere stemmen ut ifra det du skal snakke om. Hvis det er noe hyggelig, kan du ha litt mer sving på melodien din, mens hvis det er alvor og du skal få frem god autoritet, må du være litt mer dempet og ikke gå altfor mye opp og ned.

Talestemmen bør være i forlengelse av ditt daglige leie, likt lyden som kommer ut når du slapper godt av i kroppen.

– Mmm, demonstrerer Løvbakk. Det høres ut som lyden av noen som nyter et godt måltid eller en god vin – et klangfullt, behagelig, åpent «mmm» som fyller hele munnhulen.

– Vi kaller den en liten urtone, for vi har den samme godlyden i alle verdens hjørner. Hvis jeg sier «mmmm, Mikkel Rev satt og skrev, Mikkel, mmmmm» og begynner å snakke på min pitsj, så er vi omtrent hjemme i min førsteetasjestemme, min hjemmestemme. En annen teknikk kan være å snakke til gulvet, til riket ditt, og ikke opp i taket. En avslappet kropp og god, fleksibel pust er avgjørende. Er du spent i overkroppen, er pusten anspent, da er det lett å legge pitsjen opp. Og kvinnestemmen er mer sårbar for den høye pitsjen enn hva mannestemmen er.