Er norske bedrifter beredt?

Det er fem år siden store deler av verden stengte ned i kampen mot et virus. Krigsmetaforene satt løst den gang. Bedriftsledere fikk bryne seg på kriseledelse, mange oppdaget at de ikke hadde tilstrekkelig kontroll på verdikjeden, og organisasjonene fikk testet sin robusthet. Mange av oss kom styrket ut på andre siden, men slett ikke alle. Det var et sjokk.

Nå er det tre år siden Russland invaderte Ukraina, og uvissheten vi kjenner på, er av en annen karakter.

Vi er blitt godt vant her i nord. Etter murens fall har vi levd i fundamental frihet og trygghet. Nå er bekymringsløshetens tid kanskje over for denne gang. Hvor godt forberedt er egentlig norske bedrifter?

Pandemipraksis

Vi vet en del om hvordan bedriftene håndterer sjokk, rask omstilling og uvisshet, takket være erfaringene fra pandemien. For fire år siden handlet Magma nettopp om dette. I en av fagartiklene i Magma nr. 01/2022 oppsummerte Line Goplen Höfde og Arne Beek i KPMG tre forhold som utkrystalliserte seg i løpet av pandemiens første og mest intense fase:

• Kommunikasjon som ledelsesdisiplin ble enda viktigere enn før.
• HRs betydning og mulighetsrom økte. HR var en sentral aktør i en krise som spesielt rammet ansatte, og var i tillegg en vesentlig bidragsyter i å støtte ledere og skape en kultur for å ta virksomheten gjennom krisen.
• Bedrifter må tenke nytt og annerledes for å opprettholde innovasjon og utvikling under nye rammebetingelser.

Dette er verdifull erfaring. Under pandemien måtte vi få kontroll over verdikjedene da forutsigbarheten forsvant. Nå må vi i tillegg ta innover oss en større operasjonell risiko. Vi må styre med vissheten om at forutsigbarheten plutselig kan forsvinne, og at det uventede kan inntreffe i større grad enn før. Som denne utgavens fagledere påpeker, må bedriftene kartlegge egen risiko, beslutte egen risikoappetitt og vite hva man skal gjøre dersom det smeller.

Norske virksomheter er samtidig en viktig del av den nasjonale beredskapen og må derfor forstå sin rolle i et større bilde i dobbel forstand – både i egen bransje og i eget land.

Det finnes alltid muligheter

Jeg biter meg likevel merke i det siste punktet, som handler om innovasjon. Vi må omstille oss og tilpasse oss når spillereglene endres, men vi må også lete etter mulighetene som endringene bringer med seg. Som en av fagredaktørene i denne utgaven, Ulf Sverdrup, poengterer i forskerintervjuet (s. 62–65), er Norge godt stilt, og vi kan komme heldig ut av tiden som ligger foran oss; det gjelder bare å treffe de rette valgene. Her har ledere et stort ansvar og store muligheter i vente.