Vi oppdaterer systemene våre Noen funksjoner kan være midlertidig utilgjengelige frem til 25. november. Vi setter pris på din forståelse!
Magma Utgave 1 2024 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: LAILA BORGE FOTO: TOR STENERSEN

Myteknuseren

Magne Jørgensen lurer ofte på hvorfor vi så lett lar oss styre av myter og anekdoter. Når IT-utviklere nærmest blir religiøse i sin tro på metoder uten empiriske bevis, går han inn og leter etter bevis.

Mann som ser strengt inn i kamera i et mørkt rom. Silhuetten hans kommer frem til høyre for han.

SØKER EMPIRI Noen er veldig sterke i troen uten å ha særlig belegg for meningene sine, sier Magne Jørgensen, som mener deler av IT-utviklingsmiljøet har religiøse trekk.

Foto: Tor Stenersen

– Innimellom kan jeg være ganske lat, påstår professor Magne Jørgensen.

Ordene kommer fra mannen som er blant de 2 prosent mest siterte forskerne i verden og fire ganger har blitt kåret til verdens mest produktive forsker innen systemutvikling.

Nøkkelen er å være skikkelig effektiv når du først jobber, mener Jørgensen. Da kan han tillate seg å bruke tid på avsporinger. Nylig brukte han for eksempel et par dagsverk på et interessant fenomen innen sannsynlighetsregning som han neppe får bruk for i egen forskning.

Mental latskap, kaller han det.

– I mitt yrke er det kanskje ikke så mange som merker det om jeg ikke gjør så mye, sier han.
Dermed er det han selv som må ta seg i nakken på et tidspunkt.

– Det gjør jeg når jeg har nådd et nivå der jeg synes at jeg må skjerpe meg. À la Pippi Langstrømpe, som må fortelle seg selv at hun skal gå og legge seg om kvelden, sier han.
Når Magne Jørgensen tar seg sammen, går det unna. Han jobber heller effektivt en halv dag enn ineffektivt en hel.

Genuin interesse for forskning

Jørgensen har dessverre ikke noen enkel oppskrift på produktiv forskning som han kan dele.

Han tror at genuin interesse for det han jobber med, kombinert med personlige egenskaper, har hjulpet ham.

– Jeg har nok alltid hatt en interesse for hvordan jeg kan være produktiv. Men jeg gjør ikke noe spesielt, bortsett fra at jeg blir veldig fokusert og oppslukt når jeg dykker ned i noe. Det er ufattelig mye man kan få gjort i løpet av en dag hvis man er fokusert, og utrolig lite man kan få gjort på en uke hvis man er ufokusert, sier han.

For å klare å jobbe sammenhengende skrur han av de fleste varsler på telefonen, og han forsøker å bruke lite tid på det han ikke synes er morsomt og viktig.

– Noen ganger er det greit å gjøre ting godt nok. Så kan man gjøre best mulig det man synes er viktigst, sier han.

Tar jobben med på ferie

Jørgensen hevder at han ikke jobber veldig mye. Men kanskje han jobber mer enn han tror? Han forteller i hvert fall om hvordan han kan få ideer og løse problemer når han er på løpetur eller på reise.

– Nylig satt jeg og skrev i jungelen i Equador, og en gang dukket det opp løsninger på kompliserte problemer da jeg var i Mekong i Vietnam. Da hadde jeg et forskningsproblem som surret i hodet mens jeg gikk på de små veiene i de avsidesliggende landsbyene. Reisene mine er ofte en kombinasjon av jobb og fritid. Også når jeg reiser med andre, lurer jeg til meg litt forskning – fordi jeg har lyst, forteller han.

Meningsfull innsats i Nepal

Jørgensen reiser mye. I desember var han i Katmandu, der han har vært mer enn ti ganger.

Det er 15–16 år siden Jørgensen og tidligere kollega ved Simula Stein Grimstad begynte å besøke Nepal. De ønsket å bidra på et sted der den teknologiske utviklingen ikke hadde kommet like langt som i Norge. De fikk nye bekjentskaper, blant annet den nåværende rektoren på universitetet i Katmandu. Siden har de reist tilbake jevnlig for å undervise og veilede ved universitetet. I tillegg har de, med støtte fra både Simula og konsulentfirmaet Scienta, bidratt til lokale prosjekter og gjenoppbygging etter katastrofer.

– Det har kanskje ikke gitt så mye rent forskningsmessig, men det er veldig meningsfullt å bidra med forsker- og undervisningskompetanse som vi tror de har nytte av, sier Jørgensen.

Samler på myter

Også forskningsartiklene hans har bidratt til å gjøre en forskjell internasjonalt. Ganske tidlig i forskerkarrieren utviklet han sammen med Barbara Kitchenham og Tore Dybå begrepet og metoden evidensbasert systemutvikling. Konseptet skulle hjelpe IT-utviklere og organisasjoner med å ta beslutninger basert på pålitelig forskning fremfor myter og moter.

Jørgensen har som hobby å samle på myter, og trekker gjerne frem ulike myter når han foreleser om evidensbasert systemutvikling.

– Jeg har en fascinasjon for hvorfor folk tror på det de tror på, sier han.

Kanskje har det bakgrunn i hans egen oppvekst i en kristen familie. Som voksen har han lurt på hvordan han kunne tro på noe som manglet empiriske bevis. Det samme kan han tenke om IT-utviklingsmiljøet.

Jeg har en fascinasjon for hvorfor folk tror på det de tror på.

– Deler av miljøet har religiøse trekk, påpeker han og viser til agile-evangelistene, som nærmest har sine egne trosbekjennelser og manifester om smidig systemutvikling.

– Noen er veldig sterke i troen uten å ha særlig belegg for meningene sine. For meg har det vært viktig å undersøke påstander innenfor for eksempel smidig systemutvikling, sier Jørgensen.

Innflytelsesrik forskning

Den første artikkelen om evidensbasert systemutvikling ble i 2014 kåret til de siste ti årenes mest innflytelsesrike artikkel innen programvareutvikling av Association for Computing Machinery.

– Det er moro å få priser innimellom, men jeg har ikke noe prestisjebehov. Det hadde vært problematisk om det var det som motiverte og engasjerte meg som forsker, sier Jørgensen.

Han ønsker ikke å være uangripelig, og setter stor pris på å få kritikk. Når anledningen byr seg, viser han gjerne frem en uhøytidelig side. Som da han troppet opp som Agnetha Fältskog og sang ABBA-sanger på fest med kollegaer.

– Jeg har ikke noe problem med å utlevere meg og dumme meg ut, sier han.

Drives av jakten på ny kunnskap

Magne Jørgensen drives ikke av prestisje, men av kunnskapsjakt.

– Hvis man ikke har driven etter å finne ut av ting, tror jeg ikke livet som forsker er så givende, sier han.
Han synes ikke at han har opplevd de helt store gjennombruddene som forsker. Likevel har forskningen hans hatt stor betydning, ikke bare akademisk, men også for IT-utviklingen både i næringslivet og i offentlig sektor.

Mann som sitter med en laptop i fanget sitt i et lyst kontorlandskap med store vinduer.

BLIR OPPSLUKT Jeg får stadig ideer som gjør at jeg synes noe er spennende å undersøke. Da blir jeg veldig fokusert og oppslukt, forteller Magne Jørgensen.

Foto: Tor Stenersen

For eksempel kan observasjonen hans av at IT-prosjekter med fastpris langt oftere feiler, bety mye for effektiviteten og kostnadene forbundet med store IT-prosjekter. Funnet var trolig viktig for at Kommunal- og distriktsdepartementet siden 2020 har støttet forskningen ved SimulaMet i form av et eget senter for effektiv digitalisering av offentlig sektor (EDOS-senteret).

Vil effektivisere IT-utviklingen

Jørgensen tror det kan være store gevinster å hente ved å forstå mer om hvordan IT-utvikling kan effektiviseres.

– Se på det som skjedde under covid-pandemien. IT-prosjekter som ellers tar flere år, ble fullført på noen få uker. Det viser at offentlig sektor kan klare å gjennomføre IT-prosjekter på kort tid hvis de må, sier han.

Nå jobber han med analyser av oppstartsfasen i offentlige IT-prosjekter. Oppstartsfasen varer ofte lenge og vel – typisk rundt tre år, noen ganger godt over ti år. Før noen får gå i gang med å lage IT-systemene, skal det analyseres, estimeres og planlegges. Jørgensens nyeste undersøkelser viser at lange, grundige oppstartsfaser ikke gir bedre resultater, snarere tvert imot.

Se på det som skjedde under covid-pandemien. IT-prosjekter som ellers tar flere år, ble fullført på noen få uker.

– For mange prosjekter kan det trolig lønne seg å kutte ned på lengden på oppstartsfasen, og kun ha fokus på det viktigste uten å dykke ned i detaljerte analyser og utredninger, sier han.

Har god kontakt med IT-industrien

Gjennom Hovedstadsområdets nettverk for IT-styring og ledelse har Magne Jørgensen i ti års tid bidratt til kunnskapsspredning og erfaringsdeling blant IT-firmaer, IT-kunder og offentlige aktører. Nettverket har i dag flere hundre medlemmer.

Jørgensen anbefaler andre forskere å danne lignende nettverk for å gjøre forskningen mer relevant.

– Jeg har glede av at forskningsresultatene spres, og jeg har behov for å få innspill og ha nær kontakt med IT-industrien. Industrien er jo vår forskningslab. Vi kan ikke bare sitte på et forskningskontor og tenke, vi er avhengige av å bruke virkeligheten, sier Jørgensen, som bruker undersøkelser og eksperimenter i jakten på nye sammenhenger.

Bruker psykologi i studier av IT-systemer

En som ønsker å jobbe med mennesker, vurderer neppe IT-forskning. Men for Jørgensen er menneskelig kontakt en stor del av jobben.

– IT-utvikling er et bredere fagfelt enn man tror. Det meste handler om mennesker, kommunikasjon og samarbeid og er dermed nær knyttet til psykologi på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå. Jeg har av den grunn gjort mye av forskningen min i samarbeid med psykologiforskere, sier han.

Ved å trekke inn psykologi har han bidratt til mer realistiske og pålitelige planer i IT-industrien. Han har belyst hvordan optimisme og psykologiske vurderingsskjevheter kan lede til feil i estimater av kostnader og tidsrammer i IT-prosjekter, og hvordan slike feil kan unngås ved bedre bruk av historiske data.

Koblingen til psykologien var ikke opplagt den gangen han studerte økonomi og informatikk i Tyskland på slutten av 1980-tallet. Men da han forsket på store IT-systemer i Telenor, ble det tydelig for ham at IT-systemene i stor grad formes av menneskene som planlegger, utvikler og bruker dem.

Mer moro å forske enn å lede

Jørgensen trodde en stund at han skulle gjøre karriere i næringslivet.

– Jeg ramlet inn i forskning uten å ha planlagt det, forteller han.

Etter studier i Tyskland tjenestegjorde han i Forsvarets forskningsinstitutt. Der ble interessen for forskning vekket til live. Deretter fikk han jobb i nabobygget, der Telenors forskningsinstitutt holdt til. Gjennom Telenor-jobben tok han en doktorgrad i programvareutvikling, før han testet egne lederegenskaper i Telenor og Storebrand.

Mann som smiler mens han setter sammen et puslespill.

HELE BILDET Ved å trekke inn psykologi har Magne Jørgensen bidratt til mer realistiske og pålitelige planer i IT-industrien.

Foto: Tor Stenersen

– Jeg trodde en gang at jeg hadde evner til å bli en god leder, men opplevde at det var mer stress enn moro. Forskning hadde derimot vært spennende og moro hele tiden. Det henger nok sammen med at man trives best med det man er best i, sier han.

Rundt årtusenskiftet parkerte han lederambisjonene og startet for alvor forskerkarrieren ved Universitetet i Oslo og SimulaMet.

– Jeg ville heller være en bra forsker enn en middels leder, sier han.

Merittene tyder på at han tok riktig valg.

)