Kodak-øyeblikket og vår rolle i fremtidens arbeidsmarked

Utviklingen gjør at enkelte roller og stillinger kan endre seg, og kanskje er det noen roller som forsvinner. Spørsmålet er om man som arbeidstaker klarer å henge med og unngå å bli overflødig i fremtidens arbeidsmarked.

Kodak-øyeblikket

Det står det skrevet i mange strategidokumenter at for å unngå konkurs og arbeidsledighet må vi unngå det store Kodak-øyeblikket. Kodak var lenge en ledende produsent av film og kamera. Ved digitalkameraets inntog tviholdt Kodak fremdeles på de gamle analoge løsningene, og ble raskt gjort overflødige på markedet. Kodak omtales som skoleeksempelet på manglende endringsvilje.

Utfordringen med såkalte Kodak-øyeblikk er at den utløsende endringen kan komme fra uventet hold. Den kan fremstå som irrelevant, og plutselig er det for sent. Vi er generelt bundet av kultur og arbeidsvaner, og i møte med nye arbeidsbetingelser trekkes man gjerne tilbake til det man kjenner best. Manglende endringsvilje, leting etter kausale sammenhenger og jaget etter å oppnå predefinerte og målbare parametere kan gjøre bedriftene stiavhengige og plassere dem i passasjersetet mens eksterne markedskrefter driver utviklingen fremover.

Entreprenørielle ferdigheter

Gjennom studiene har jeg lært at vårt fremste forsvar mot Kodak-øyeblikket er individets evne til å følge med på omgivelsene og fungere som en endringsagent i egen hverdag. I mitt fagfelt kalles dette ofte entreprenørielle ferdigheter. Disse ferdigheten må ikke forveksles med det å være entreprenør. Dette er ferdigheter vi alle har eller kan utvikle uten å ville starte en egen bedrift.

Kjernen i entreprenørielle ferdigheter handler om å være åpen for signaler fra omgivelsene. Ved dårlige nyheter og negative trender bør vi la oss inspirere til å søke ny informasjon og utforske alternativer. Det betyr ikke at vi skal si opp jobben, men vi må være våkne for å unngå vårt eget Kodak-øyeblikk.

I møte med større samfunnsendringer vil en med entreprenørielle ferdigheter lete etter gunstige «kontingenser» i omgivelsene. En «kontingens» handler om det som er mulig uten å være en nødvendighet. For bedrifter betyr det et sannsynlig utfall som ikke nødvendigvis må skje, men som samtidig kan bære frukter. For å utforske disse utfallene eller kontingensene vil man med entreprenørielle ferdigheter gjøre små investeringer i tid og ressurser, utforske alternative løsninger samtidig, og fokusere på akseptable tap fremfor forventet gevinst.

Gjennom studiene har jeg lært at vårt fremste forsvar mot Kodak-øyeblikket er individets evne til å følge med på omgivelsene og fungere som en endringsagent i egen hverdag. I mitt fagfelt kalles dette ofte entreprenørielle ferdigheter.

Når man gjør noe nytt, råder det alltid en viss usikkerhet. Derfor bør man fokusere på hva man har råd til å tape, fremfor hva man kan forvente å tjene. Dette betyr ikke at man skal være dumdristig eller ha en høyere toleranse for risiko. Forskning viser at fellesnevneren for vellykkede entreprenører er at de har en egen måte å avdekke og vurdere kontingensene de velger å utforske på. De ser ikke utelukkende etter de objektivt beste kontingensene i markedet. De vurderer på bakgrunn av sin personlige kunnskap, egne evner og eget nettverk, slik at risikovurderingen i større grad foregår på individnivå fremfor blant de eksterne markedskreftene. Denne måten å vurdere muligheter på kan vi ta med oss inn i arbeidslivet og inn i hverdagen. Det handler om å kjenne sine begrensninger, men samtidig ha tillit til egne evner og egen gjennomføringskraft.

Vil KI fremprovosere det neste Kodak-øyeblikket?

Inntoget av generativ kunstig intelligens (KI) har potensial til å skape nye Kodak-øyeblikk. Med få tastetrykk kan KI ferdigstille fullstendige markedsplaner, økonomiske modeller og risikovurderinger. Dette har fått flere til å reflektere rundt egen verdi og rolle i selskapet. Vil min rolle noen gang bli overflødig?

For å svare på dette må man se på hvordan generativ KI håndteres. Der noen roper på krav og reformer, er andre nysgjerrige og lar seg rive med. I dag er generativ KI et hjelpemiddel som tillater automatisering av prosesser, og brukes det riktig, vil allerede effektive arbeidstakere bli mer effektive.

For å illustrere poenget vil jeg ta dere med inn i Roald Dahls univers, Charlie og sjokolade-fabrikken. I fortellingen mister faren til Charlie jobben på en tannkremfabrikk til en robot som løser oppgaven mye raskere enn han selv. Mot slutten av fortellingen får derimot faren en ny jobb, denne gangen som reparatør av den samme roboten som tok over jobben han hadde.

Når roboter og KI utfordrer vår nåværende rolle, betyr ikke dette at vi alle skal tilbake på skolebenken å bli maskinister eller robotreparatører. Men vi kan la oss inspirere av hvordan faren til Charlie fikk en ny rolle – nemlig ved å gi robotene menneskelig input. På samme måte vil flere av oss i fremtiden måtte omskolere oss og lære hvordan vi kan gi KI menneskelig input for å kunne bruke programmene til å effektivisere aktivitetene i bedriften.

Selvbestemt overflødig?

Kampen mot et nytt Kodak-øyeblikk utkjempes like mye på styrerommet som i kantina, og angår nyansatte så vel som voksne arbeidstakere. Når praten rundt lunsjbordet omhandler KI og våre daglige oppgaver bør vi alle spørre oss: Hvordan vil dette påvirke min hverdag, og hva kan jeg gjøre for at utviklingen ikke skal gå ifra meg?

Våre entreprenørielle ferdigheter tilsier at vi må lete etter signaler i egne omgivelser, kjenne på egne begrensninger og potensialer, se etter nye muligheter, og søke hjelp fra dem vi kjenner som besitter kompetansen vi trenger. Dette er i hvert fall min læreregel når jeg straks skal ut i arbeidslivet.

Husk at du selv kan utvikle dine entreprenørielle ferdigheter, det handler om å lære seg et nytt tenkesett. Når noe blir overflødig i én kontekst, kan det finnes en renessanse i en annen. Kanskje kan det bli retro og kult. Personlig bruker jeg Kodak-film når jeg tar bilder med det gamle kameraet jeg arvet av min bestefar.

Tre kjappe

1. Hvem er din drømmearbeidsgiver?
   Jeg drømmer om én dag å være min egen arbeidsgiver og håndtere alle utfordringene det medfører. Men inntil da drømmer jeg om en arbeidsgiver som gir meg friheten til å bidra i flere deler av bedriften, og som gir meg utfordrende oppgaver.
2. Hvordan kobler du av?
   Jeg kobler av ved å se flere episoder av en morsom serie, dra på en lang løpetur eller spille musikk.
3. Hvem beundrer du?
   Jeg beundrer ledere som evner å se medarbeiderne for sitt fulle potensial, og som gir dem muligheten til å utvikle seg. I forlengelsen av det er jeg veldig fasinert over de som evner å bryte ut av rutiner, lede initiativ og skape en bedre hverdag for seg selv.