Vi oppdaterer systemene våre Noen funksjoner kan være midlertidig utilgjengelige frem til 25. november. Vi setter pris på din forståelse!
Magma Utgave 1 2024 Magma logo - lenke til Magma forsiden
TEKST: ANNIKEN AARRESTAD, RÅDGIVER GRØNN OMSTILLING OG BÆREKRAFT FOTO:

Gamle sanger om igjen

Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.

Mann sitter i sofa og gestikulerer i en samtale. Bak han blir hele veggen dekket av en bokhylle full av bøker.

CHRISTER FALCK Foran sin enorme platesamling hjemme i kjellerstua.

Foto: Privat

Christer Falck er det man kan kalle en ihuga platesamler. Det vitner i hvert fall veggen hjemme i kjellerstua hans om. For Falck holder det ikke med de digitale løsningene. «Strømmegreiene», som han kan kaller det, er han usikker på om egentlig har kommet for å bli.  

De siste årene har flere artister begynt å trekke katalogene sine fra Spotify, som Joni Mitchell og Neil Young.

– Daniel Ek og Spotify har i flere år tjent store penger, mens de mindre artistene nesten ikke har tjent en krone på at folk lytter til musikken deres, sier Falck.  

Dersom du ikke har en analog samling i hus når favorittartistene dine begynner å forsvinne fra plattformen, sitter du igjen med en relativt selektiv samling, mener han.  

Falck har helt siden barndommen vært musikkinteressert, og har med tiden blitt en ildsjel i musikkbransjen. Under pandemien arrangerte han over 150 strømmekonserter og digitale jazz- og folkemusikkfestivaler. Plutselig fikk han en mail fra en mann som ønsket seg albumet «Sønner av Norge», den med «Forelska i læreren» på, av The Kids på CD, som aldri tidligere hadde vært utgitt på dette formatet. Det satte Falck på sporet av å gi ut gamle plater på CD. Etter bare et par måneder var Norske albumklassikere etablert – et folkefinansieringsprosjekt som skulle utgi norske musikklassikere i analogt format.

Falck ønsker å legge til rette for at artister kan få selge sine egne plater, uten store kostnader. Slik kan de tjene penger på det fysiske formatet, hvor det ligger større inntektskilder for artistene. 

Kunststykket

Å restaurere gamle plater til CD fra perioden 1960 til 2000 er imidlertid det som ligger Falcks hjerte nærmest. Spotify har gjort det enkelt for Falck, som mener at plattformen har fjernet kunststykket som ligger i musikkalbumene ved å være hits- og spillelistebasert.  

Daniel Ek og Spotify har i flere år tjent store penger, mens de mindre artistene nesten ikke har tjent en krone på at folk lytter til musikken deres.

– Nye sanger kan vare i knapt to til tre minutter, og refrenget er i gang nesten før sangen i det hele tatt har begynt, sier han. 

Han beskriver albumet som en pose Twist. 

– Man kan ikke bare få nugat. Kokos og lakris er også viktige elementer i plata. Det er som regel de minst populære låtene artistene selv er mest stolte av, sier Falck.  

Albumformatet er et kunstverk i seg selv, ifølge Falck. Det viser seg at det er flere enn Falck som verdsetter kunstverket som ligger i de gjennomtenkte, gamle albumene. En viktig del av Norske albumklassikere har vært å få frem hele kunstverket og bevare den norske musikkarven.  

For Falck spiller det ingen rolle om musikken utgis på CD eller vinyl. Å tilgjengeliggjøre musikken i et analogt format er det som er viktig for ham. Nå, tre år etter oppstart, har folkefinansieringen ført til nesten 700 CD-utgivelser og 150 vinylplater.   

Folkefinansiørene

Men hvem er egentlig folkefinansiørene? Falck beskriver dem som musikkentusiaster fra hele landet som aldri før har hatt en stemme. 

– De sitter med utrolig mye kunnskap, ofte mer enn musikkjournalistene, mener Falck. 

Folkefinansiørene er en relativt homogen gruppe av menn hvor flesteparten befinner seg i midten av 50-årene, hvor Falck selv befinner seg. Dette gjenspeiles også i platene som utgis. I en Facebook-gruppe med flere tusen medlemmer er det ofte høy temperatur i diskusjonene. 

– Noen er mer ivrige enn andre. Enkelte har investert i absolutt alt som har blitt lagt ut, og har brukt over 150 000 kroner. De er vår ryggrad, en gjeng vi ikke hadde klart oss uten, som jeg nå er på fornavn med, forteller Falck.  

De ferdigfinansierte platene blir sendt hjem i posten til alle som har investert i plata. Resten av opplaget blir solgt i platebutikken Big Dipper i Oslo, på Platekompaniet eller sendt ut av landet. 

Den gammeldagse platesjappa 

Mann som står i en platebutikk og viser frem to plater av ulik størrelse mens han smiler.

FYSISK FORMAT Andreas Leine Jakobsen er daglig leder i platebutikken Big Dipper i Oslo. I 2020 vant Jakobsen Bjellesausprisen for sin innsats for norsk musikk.

Foto: Privat

Andreas Leine Jakobsen, eier og daglig leder av platebutikken Big Dipper i Møllergata i Oslo, forteller at han tidligere måtte svare kunder at de ikke kunne oppdrive plater fra artister som Di Derre.  

Basert på dialogen Jakobsen og de ansatte har med kunder, gir de råd til Falck om hvilke album folk ønsker seg. Jakobsen forteller at samarbeidet med Falck også har gitt gode resultater for platebutikken.

– De folkefinansierte platene har vært populære i butikken, og nye kunder har strømmet til, sier han. 

Selv om det foregår daglige diskusjoner i Norske albumklassikeres Facebook-grupper, har Falck savnet den gammeldagse platesjappa hvor folk møter likesinnede, får hjelp og blir utfordret. Dette jobber Jakobsen daglig med, og han sier at butikken hans i stor grad har lykkes i å samle musikkinteresserte fra hele landet. Big Dipper bruker også Facebook for å kommunisere med kundene sine utenfor hovedstaden. Mange tar i tillegg turen innom butikken i sommerferien og får en omvisning av Jakobsen.

Da Big Dipper flyttet til nye lokaler i 2012, kuttet de ut CD-plata etter vinylens comeback. Men nye trender er nå rundt hjørnet. 

– Det ser ut til at kassetten og CD-plata faktisk er på vei tilbake, sier Jakobsen. 

CD-plata kan altså snart være å se igjen i butikkens hyller. Det vil nok Falck bli glad for, med porteføljen han sitter på i Norske albumklassikere. 

Internasjonalt oppsving 

Flere av platene som solgte helt greit i sin tid, har fått et oppsving etter fornyelsen gjennom Norske albumklassikere. Falck forteller at den folkefinansierte musikken også har nådd ut internasjonalt. 

– Plata «Elgen er løs» av Moose Loose ble det solgt bare 500 av da den først ble utgitt på 1970-tallet. Nå fikk vi plutselig solgt 2 500 eksemplarer i Japan alene, forteller han. 

Vi bevarer den norske musikkarven, som også bør være av interesse for myndighetene.

Japanerne viser seg å elske norsk jazz. Falck forteller at musikkbloggere verden over også påvirker salget.  

– En post fra én japansk blogger alene kan føre til 1 000 salg av ei enkelt plate, forklarer Falck.  

Tre år etter oppstart har Norske albumklassikere utvidet til å finansiere bøker og filmer på Blu-ray. For å komme à jour med alt de holder på med, vil Falck og gjengen nå ta en pause fra å utgi CD-er. Den dagen Falck ikke har flere plater å gi ut, vil han oppsøke bloggere og musikksteder verden over og drive mersalg av musikken han nå får finansiert, før de igjen setter i gang prosjektet.  

Fremtidsutsikter

Falck innrømmer at prosjektet så vidt går rundt, og ønsker støtte fra staten.

– Vi bevarer den norske musikkarven, som også bør være av interesse for myndighetene, sier han.  
Falcks store drøm er at Taylor Swift trekker musikken sin fra Spotify.

Et grønt albumcover og en oransje CD. På coveret er det en varseltrekant med en elg i midten. Tittelen "Moose Loose"  står øverst på coveret.

MOOSE LOOSE Hvordan havnet en norsk elg i Japan?

Foto: Norske albumklassikere

– Trekker Swift katalogen sin og får med seg 20 andre store artister, vil det sannsynligvis starte en dominoeffekt for flere artister, og Spotify vil miste mye av inntektsgrunnlaget sitt.

Det kan gi artister mer kontroll over egen musikk, og initiativer som Norske albumklassikere vil få bedre muligheter. Det som i hvert fall er sikkert dersom strømmeplattformene begynner å skrante, er at Falck sitter igjen med den store platesamlingen sin og har masse deilig musikk å høre på.

Utforsk mer spennende lesestoff i Magma 1/2024!

)