Å lete eller ikke lete

I en overraskende dom i starten av året slo Oslo tingrett fast at staten brøt grunnloven da den godkjente olje- og gassfeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil i Nordsjøen.

I konsekvensutredningen av feltene ble det hevdet at de vil ha en positiv klimaeffekt, fordi produksjonen fra norsk sokkel vil redusere det globale klimaavtrykket. Sagt med andre ord vil vår oljeproduksjon erstatte mer forurensende energikilder andre steder.

Men det er nettopp klimakonsekvensene av oljen som gjør tillatelsene ugyldige, ifølge Oslo tingrett.

25 %
Andel av norske klimagassutslipp i 2022 som stammet fra olje- og gassutvinning. Kilde: Miljødirektoratet

Selskapene som er operatører på feltene – Equinor og Aker BP – fikk drahjelp av oljeskattepakken som kom under koronapandemien. En kan spørre seg hva menneskene som skal jobbe med disse prosjektene, ellers kunne gjort – for eksempel innen hydrogen, havvind eller annen klimateknologi.

Her er vi i kjernen av én av konklusjonene til Klimautvalget 2050 (se fakta), som la frem sin rapport senhøsten 2023: Vi må avvikle, ikke utvikle petroleumsindustrien. Fremover må vi legge til rette for en god høstestrategi, og ressursene og kompetansen som handler om leting, må flyttes over i annen virksomhet, slik som fornybar energiproduksjon.

Unngå, flytte eller forbedre

Utvalget sier for så vidt at klimamålene i 2050 kan nås uten en omlegging av norsk petroleumspolitikk, så lenge vi slutter å lete i nye områder – og lager en strategi for sluttfasen av norsk olje- og gassproduksjon.

0,4 %
Andel av Equinors energiproduksjon som var fornybar i 2022. Andelen var lik i 2018, da selskapet skiftet navn fra Statoil. Kilde: Energi og klima

For når vi legger Norges klimamål til grunn, kan vi slippe ut mellom 2,5 og 5 millioner tonn i året fra 2050, mot 50 millioner tonn i året i dag. Det politikerne må avgjøre, er hvem som skal få ha utslippene som er igjen i 2050.

Det vil påvirke hva vi bør investere i fremover, og utvalget har laget en verktøykasse som politikerne kan bruke for å prioritere. Først og fremst bør tiltak for å unngå utslipp prioriteres, deretter må aktivitet flyttes i retning utslippsreduksjon, og helt til slutt må vi forbedre gjennom teknologiskift. Klimautvalget kaller dette UFF-rammeverket.

Fortsetter vi med dagens petroleumspolitikk, vil sektoren legge krav på brorparten av det lille utslippsbudsjettet som er igjen i 2050. Og da er vi helt avhengige av elektrifisering av sokkelen.

Det å elektrifisere sokkelen – for å få ned utslippene i produksjonen av olje og gass – er ifølge Klimautvalget å snu UFF-rammeverket på hodet. Knappe fornybare kraftressurser vil bli brukt til å stimulere en virksomhet som «bidrar sterkt til klimautfordringen, og som også forutsettes utfaset i en lavutslippsverden», ifølge utvalgsrapporten. Kort fortalt: Vi forbedrer det vi vil unngå i 2050.

I tillegg skriver utvalget at det vil kreve massive naturinngrep, og strømregningen til folk vil øke.

Navneendring i grønnvaskingens tid

Jonas Gahr Støre avviste raskt Klimautvalgets anbefaling om å utarbeide en «solnedgangsstrategi» for olje- og gassvirksomheten. Det fremstår som han vil tekke industriarbeidere i velgermassen.

+46 %
Økning i utslippene fra olje og gass i Norge fra 1990 til 2022. Kilde: Miljødirektoratet

Støres regjeringskollega Terje Aasland, som fra 1. januar gikk fra å være olje- og energiminister til «bare» å være energiminister, avviste på lignende vis konklusjonene etter klimatoppmøtet i Dubai før jul. Her ble verdens land enige om å omstille seg vekk fra fossil energi. Men klimaavtalen «endrer ingenting for Norge», ifølge Aasland. Både Arbeiderpartiet og Høyre baserer seg på at etterspørselen etter olje og gass vil gå ned.

Det er forresten ikke bare det norske Olje- og energidepartementet som endret navn ved nyttår, det samme gjorde Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet. De heter nå Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet.

Det gjelder å skynde seg sakte.

Oppdag mer spennende lesestoff i Magma 1/2024