Det grønne skiftet

– JEG SATT PÅ HJEMMEKONOTORET MITT – som jeg har gjort de siste årene – og leste nyheter på nett, forteller Thina Saltvedt, som jobber med bærekraftig finansanalyse i Nordea. 

Hun leste om lanseringen av den kjente IEA-rapporten fra Det internasjonale energibyrået. Innholdet var overraskende. 

– Jeg må si at jeg fikk et lite hakeslepp. I rapporten sa de mer eller mindre rett ut at dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet, må forbruket av olje, kull og gass så mye ned at det ikke vil lønne seg å sette i gang flere prosjekter. Det var et ordentlig sjokk. 

Saltvedt ler.  

– Jeg følger med på den rapporten hvert år, og hvert år har det internasjonale energibyrået gjentatt og gjentatt at vi trenger mer olje og gass. Dette er oljeforbrukernes organisasjon, stiftet etter oljekrisen i 1973. Den jobber for deres interesser, men også mange av de store oljeprodusentlandene som Norge har omfavnet deres rapporter. Så når IEA plutselig sier at nå holder det, da ble det litt sånn: «Unnskyld, hva var det dere sa?» 

Saltvedt gikk rett til IEAs nettsider og leste hele rapporten – for å forsikre seg om at journalistene hadde lest rett.  

– Da skal jeg love deg at det var aktivitet her på hjemmekontoret, sier hun i dag.  

2021 VAR ET DRAMATISK ÅR sett fra en analytikers side. Idet vi snakker med Thina Saltvedt, blåser det kraftig på Østlandet – et tegn på at dramatikken på ingen måte er over. Saltvedt er over gjennomsnittet opptatt av hvordan klimaet påvirker økonomien vår. Ikke minst når det gjelder hvordan vi skal leve i framtiden.  

– De hendelsene vi har sett på Vestlandet og i Trøndelag i det siste, må vi si at er skremmende.  

Saltvedt har gått gjennom Nordeas boligportefølje og testet den for ulike scenarioer som jordskred, flom, stormflo og havnivåstigning. 2021 var et år som også viste hvor sårbare vi er for klimaendringene, når det kommer til husene vi bor i.  

– En ting er husene som står der de står, en annen ting er spørsmålet om hvor vi skal bygge i framtiden. Hvor er det trygt? Vi ser at man har lagt om en del av de naturlige vannveiene for å bygge ut, og når flommen kommer, ser vi plutselig at de finner tilbake til sine gamle løp. Det er skremmende.  

Saltvedt tror ekstremværet kommer til å gjøre investorer ekstra påpasselige med å tenke langsiktig og ta hensyn til været når de satser på nye prosjekter. 2021 er et år som har gjort mange bevisst på hvor sårbare vi er for klimaendringene, mener hun.  

– Det er veldig mye oppmerksomhet rundt prosjekter som kaller seg grønne. Ofte ser vi at det er ikke mangel på penger, men mangel på gode, grønne prosjekter, sier hun.  

– Hva var de virkelig gode, grønne prosjektene i 2021?  

– Elbil er jo en satsing som virkelig har tatt av i de senere årene, og i fjor utgjorde elbiler over 60 prosent av nybilsalget. Nå ser vi også at nye energiløsninger er under utvikling for fiskeri- og shippingsektoren. Elektriske ferger er allerede satt i drift, og hydrogenferger er under testing. Vi snakker gjerne om at vi venter på det grønne skiftet, men det grønne skiftet er allerede i gang. Jeg har vært et par turer rundt i Norge i løpet av 2021. I Ålesund ser vi at rederiene leter etter nye løsninger for å få båtene over på batteri- og hybridløsninger, og batterifabrikken i Mo i Rana er snart oppe og står. Bærekraft og klima er på alles agenda.  

Saltvedt tenker.  

– Jeg tror særlig at sirkulærøkonomi kommer til å bli stort. I Ålesund snakket man mye om å bruke hele fisken, bruke avskjæret til dyrefôr, for eksempel. Klær har også vært på agendaen i det siste – og elektronikk. I 2021 fikk vi oppmerksomhet rundt dette med å ikke bare sende brukte klær og elektroniske produkter ut av landet og la det ende opp på en dynge i et u-land. EU begynner å stramme inn grepet. Det skal være mulig – og lønne seg – å reparere ting.  

Hva er sirkulær økonomi og sirkulære forretningsmodeller?

Saltvedt følger særlig obligasjonsmarkedet tett. Der har det de siste ti årene vært en sterk vekst i såkalte grønne obligasjoner.  

– I Norge har vi særlig snakket om miljø og klima når vi snakker om bærekraft. Men covid-pandemien har vist særlig de sosiale konsekvensene av de tøffe tiltakene vi har måtte gjennomføre for å få bukt med spredningen av viruset. Skjevfordeling har økt ytterligere. Kvinners posisjon mange steder i verden er satt flere år tilbake. Bærekraft handler også om menneskerettigheter og likestilling. Da kommer vi igjen tilbake til dette med sirkulære løsninger.

I rapporten sa de mer eller mindre rett ut at dersom vi skal nå 1,5 graders målet, må forbruket av olje, kull og gass så mye ned at det ikke vil lønne seg å sette i gang flere prosjekter. Det var et ordentlig sjokk. - Thina Saltvedt, Sjefanalytiker i Sustainable Finance, Nordea. 

Åpenhetsloven kommer nå i juli, og da må bedrifter rapportere ikke bare om sin egen rolle, men om hele produksjons- og leverandørkjeden. Det handler om at menneskerettigheter og arbeidsforhold blir tatt på alvor ved produksjon av varer og tjenester. I tillegg har vi blitt mer opptatt av hva som skjer når vi er ferdige med å bruke produktene vi kjøper. Kan de gjenbrukes, eller selges de på billigsalg til et u-land, der de ender på en søppeldynge? Disse problemstillingene har fått økende interesse i det siste, og det er bra. 

Nye lovkrav åpner nye muligheter

Hun nevner presidentvalget i USA som en annen viktig faktor for det grønne skiftet, avhengig av at Joe Biden får gjennom pakkene sine. I dem ligger også mange viktige grønne endringer.  

– Det positive med Glasgow-møtet var at så mange land ble enige om 1,5-gradersmålet. Vi ser mye engasjement fra bedrifter, næringslivet og finansmarkedet. Her hjemme så vi det i et mindre format under Arendalsuka. Det var først politikerne som dro. Nå ser vi at det er minst like mye næringslivs- og finansfolk som er der. Det er et positivt tegn. Man får push fra flere hold.  

– JEG TROR AT VI OM få år vil gå bort fra å snakke om grønne selskaper, fordi det i framtiden vil være tydeligere at man må ha en bærekraftig forretningsmodell for å overleve på lang sikt. Enten er man bærekraftig, eller så eksisterer man ikke, sier Tore Vamraak, sjeføkonom i Econa.  

– Det er riktig å si at 2021 var året da alle plutselig skulle investere i grønne selskaper. Det står ikke på viljen – utfordringen for mange har vært å finne selskaper som virkelig er grønne, mer enn i navnet.  

– Mener du at selskaper driver med grønnvasking av profilene sine? 

– Det skal man være forsiktig med å si. Men det var symptomatisk da Statoil byttet navn til Equinor – at markedet ikke setter pris på selskaper med olje i navnet. Så hadde selskapet også god grunn til å bytte, med tanke på den endrede profilen. Equinor er jo et av de største selskapene på børsen som satser på bærekraft. Men det sier også noe om trenden i markedet akkurat nå.  

– Hva var de store hendelsene i året som gikk – med tanke på bærekraft? 

– Det ble veldig tydelig rundt i landet hvilket potensial som ligger i grønn energi når det kommer til nye arbeidsplasser. Da tenker jeg spesielt på dette med batteri-økosystemet. Det synes jeg er veldig spennende. Og samtidig var 2021 et år da vindkraften fikk et alvorlig tilbakeslag. Jeg husker tilbake til 2015, da jeg fortsatt jobbet i politikken, hvor mye bråk det var rundt planene om vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag. Statkraft hadde vurdert det som ulønnsomt å bygge ut, men Stortinget presset det likevel gjennom. I dag står satsingen stille på grunn av søksmål fra reindriftssamer og mye lokalt engasjement mot inngrep. Det samme ser vi på Haramsøya, sier han. 

Det står ikke på viljen – utfordringen for mange har vært å finne selskaper som virkelig er grønne, mer enn i navnet. - Tore Vamraak, Sjeføkonom i Econa.

– Handler det om hensynet til naturvern versus klima? 

– Absolutt, og det er en vanskelig konflikt: lokalt naturvern versus den globale klimakrisen. Jeg har stor respekt for at det er et vanskelig dilemma å stå i, det handler også om storsamfunnet mot lokalsamfunnet. Det er lokalt man kjenner inngrepene på kroppen. Så skal ikke jeg si at det bare er negativt med utbygging av lokal infrastruktur, men det er likevel noe man må respektere at lokalsamfunnet må være med på å bestemme.  

Vamraak trekker fram strømprisene som en av de virkelig store debattene mot slutten av fjoråret.  

– Det paradoksale er at kraftproduksjonen i Norge i all hovedsak eies av det offentlige. Vi har alle forutsetninger for å la inntektene som kommer av høye europeiske strømpriser, komme befolkningen til gode. Likevel har politikerne malt seg inni et hjørne der de kompenserer mest til dem som bruker aller mest strøm. I tillegg har de vært tilbakeholdne med å la pengene komme tilbake til innbyggerne. Den debatten kommer til å prege hele dette året og også det neste. Så vil jeg også advare mot en proteksjonistisk linje der vi beholder strømmen selv, det ser jeg ikke på som noen god løsning.  

Vamraak mener de høye strømprisene totalt sett kan føre til positive endringer blant nordmenn når det kommer til forbruk. Det kan også dryppe på bedrifter som jobber med energieffektivisering.  

– Dette er en oppvåkning for mange norske husholdninger. Vi kan spare enorme summer på ting som etterisolering, varmepumpe og andre energieffektiviserende tiltak. Det vil bli mer populært og lønnsomt med passivhus og såkalte plusshus – bygninger som produserer mer strøm enn de forbruker. Solcellebransjen vil nok også få en veldig fordel av de høye strømprisene.  

– Så det er dem man burde kaste penger etter – hvis man vil investere? 

– Nei, det man først og fremst burde kaste penger etter, er egen strømsparing. Jeg tror at selv om debatten i 2021 har handlet om hvordan vi skal kompensere mest mulig av strømregningen, vil den langsiktige løsningen være at vi bruker strømmen mer rasjonelt og heller bruker inntektene staten får, til velferd for alle innbyggerne.  

AV ANDRE STORE HENDELSER i 2021 løfter Vamraak fram både regjeringsskifte og den pågående pandemien. Den større fleksibiliteten som har tvunget seg fram i arbeidslivet som følge av pandemien, kan også få bærekraftige følger, tror han.  

– Vi har fått øynene mer opp for at vi kan jobbe fra hvor som helst. Det vil få betydning for bosettingsmønstre, kontorutforming og så videre. Vi kommer til å ha et annet forhold til arbeidsplassen enn at vi er nødt til å sitte der fysisk.  

Han tenker.  

– Fordi vi reiser mindre i jobbmøter, vil reiselivsnæringen fortsatt lide i flere år framover. De må kanskje satse på andre ting for å overleve.  

–Det er jo bra for miljøet at folk reiser mindre? 

– Absolutt. Å redusere antall dagsreiser vil absolutt være bra for miljøet. Men det er også bra for miljøet at folk bor tett sammen i store byer. Så dersom pandemien fører til at flere flytter på landet og får lengre reisevei til jobb, er ikke det totalt sett gunstig for miljøet. Pandemien har hatt en kjempestor påvirkning, men det er ikke godt å si ennå hvordan dette lander.  

– Det er kanskje for tidlig å si at 2021 var året for det store, grønne skiftet?  

– Ja, det er fortsatt en stor jobb å gjøre. Men det var i hvert fall året der mange skjønte at man kan tjene penger på bærekraft. Det har jo vært folk som har vært interessert i dette tidligere også, som kanskje har vært litt for langt forut for sin tid. Et eksempel er Jens Ulltveit-Moe, som tidlig satset på grønne selskaper og måtte gå på store tap. Han måtte selge aksjene på billigsalg, og de ble snappet opp av Kjell Inge Røkke. Så det er positivt at vi ser en større bevegelse i markedet nå.  

– Hvem er den grønneste investoren vi har akkurat nå? 

Han ler.  

– Det er et godt spørsmål. Den største norske investoren i grønn energi er jo staten, i form av blant annet Equinor og Statkraft. De bidrar tungt til det grønne skiftet. Det er kanskje et litt kjedelig svar på spørsmålet ditt, men det illustrerer også det faktum at vi har sørgelig lite privat norsk kapital investert i verdiskaping.  

Jeg tror finansbransjen har gått fra å være litt passiv til klimainvesteringer til å bli en driver av det grønne skiftet. - Eivind Egeland Olsen, Investeringsdirektør i Nysnø.

– JEG HUSKER GODT DAGEN da Otovo gikk på børs. Otovo var vår første investering i Nysnø, tilbake i november 2018, så det er et selskap alle i Nysnø har et forhold til. Da vi investerte, var selskapet aktivt i Norge og Sverige og på vei inn i Frankrike. Vi hadde en overordnet hypotese om at selskaper fra Norge med digitale forretningsmodeller rettet mot elektrifisering ville ha et godt utgangspunkt for å lykkes internasjonalt. På noteringstidspunktet hadde Otovo vokst til Spania, Polen og Italia. Senere har de lagt Tyskland til listen. Det er fantastisk å følge reisen – de har gjort en kjempejobb!  

Investeringsdirektør Eivind Egeland Olsen i Nysnø snakker på inn- og utpust fra kontoret i Norges energihovedstad Stavanger. Han er begeistret over utviklingen det siste året. Selv har han jobbet med bærekraftige investeringer siden han startet sin karriere i London i 2009.  

– I årene fram til 2011 var det en enorm interesse for såkalt cleantech, da mest sol- og vindenergi. Bransjen fikk masse kapital, men teknologiene var fortsatt ikke konkurransedyktige på samme måte som de er i dag. De leverte ikke til investorenes forventninger, og så forsvant kapitalen ut av markedet igjen. Jeg bruker mye tid på å tenke over hvorvidt ting er annerledes i dag, og det jeg kommer fram til, er at mange av grunnteknologiene er konkurransedyktige nå. Du ser hvor fenomenalt disse teknologiene har utviklet seg. De er nå bærebjelker for energiomstillingen. I tillegg kommer mobiliseringen fra myndighetene rundt om i verden. Ett eksempel er EUs Green Deal, som setter et enormt søkelys på det grønne skiftet. Det har dratt opp for eksempel hydrogen, som de tror mener skal spille en nøkkelrolle i framtiden. Det er viktig med politikk som støtter opp om endringen. Jeg tror finansbransjen har gått fra å være litt passiv til klimainvesteringer til å bli en driver av det grønne skiftet. Det synes vi er fantastisk å se.  

Egeland Olsen henviser til den enorme interessen på børsen for såkalte grønne selskaper gjennom særlig 2020 og 2021. Mange av dem ble priset høyt, og så kom det en korreksjon i løpet av 2021. Han understreker at det ikke bare trenger å ha med grønne investeringer å gjøre, men simpelthen at Oslo Børs åpnet for svært unge selskaper på børs gjennom den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth.  

– Dette skjedde parallelt med at Euronext Growth ble en attraktiv markedsplass for å ta unge selskaper på børs. Det ble rekordmange børsnoteringer, og mange av selskapene var mye yngre enn det du vanligvis ser, og flere ble priset ganske høyt. Når man da begynte å snakke om en grønn boble i Norge, tror jeg det ble satt likhetstegn mellom Euronext Growth og grønne selskaper generelt. Men unge selskaper har iboende mye høyere risiko enn modne selskaper. Så da vi så det, ble vi ikke særlig overrasket over de store svingningene. Det som overrasket meg, var at børskapital ble så tilgjengelig for tidlig-fase-selskaper. Det må jeg si.  

– Hvordan da? 

– Jeg har jobbet i tilretteleggerbransjen selv, og jeg har sett at børsmarkedene har åpnet og lukket seg. I gode markeder, når ting ser bra ut, er det lettere å ta mindre selskaper inn på børs. Men den enorme interessen som kom i fjor, den overrasket meg. Så ser du kanskje litt av ettervirkningene nå, i og med at mange av dem har falt og interessen dabbet litt av. Fra et samfunnsperspektiv er det veldig bra at disse selskapene har fått tilgang til kapital. Men for noen av disse skal det ta mange år å utvikle noe som kan generere inntekter og lønnsomhet. Når man slipper selskaper til på børsen, er det forventet at de skal levere noe på kvartals- eller halvårsbasis. Klimatilpassing er en megatrend, og forutsetningene og utsiktene er relativt sett veldig bra. Men det finnes ikke noen egen superkalkulator på Tesla-batterier for grønne investeringer som du kan bruke til å regne hjem disse i forhold til andre investeringer.  

Egeland Olsen tror likevel interessen for de grønne selskapene kommer til å vedvare, til tross for svingningene de har opplevd det siste året. Det kommer blant annet av at både myndigheter, store selskaper og privatpersoner har begynt å ta klimaendringene ordentlig inn over seg. Det finnes en vilje til endring som ikke var der i like stor grad tidligere.  

– Et banalt eksempel er at hvis du vil ha en cappuccino som er laget på noe annet enn melk fra kyr, må du betale ganske mye mer. Sånn må vi ha det for langt flere produkter. Når selskaper skal gjøre innkjøpene sine, må de velge grønne produkter. Det kommer de nye EU-reguleringene til å hjelpe til med, samt selskapers egne målsetninger om å bli klimanøytrale innen 2050. Alt dette gjør at attraktiviteten til grønne investeringer blir en helt annen. Vi er avhengige av å få enormt mye kapital inn i dette markedet for å få til overgangen vi er inne i. Det som har skjedd de siste to årene, er en veldig bra start på det.  

Selskaper som ikke arbeider aktivt for å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen, der målet er null i nettoutslipp i 2050, vil ikke være attraktive investeringer for oss. - Leif-­Rune Huseby, Investeringsdirektør i Nordea. 

– DET ER INGEN TVIL om at siden 2019–2020 har fokuset endret seg veldig mye, sett fra en investors side.  

Investeringsdirektør Leif-Rune Huseby Rein i Nordea Liv ser det grønne skiftet ikke minst ved at bedrifter blir tvunget til å forholde seg til målsetningene fra Parisavtalen.  

– Selskaper som ikke arbeider aktivt for å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen, der målet er null i nettoutslipp i 2050, vil ikke være attraktive investeringer for oss. Det er noen av de typiske tingene som skjer i forvaltningsbransjen akkurat nå, som vi som institusjonelle forvaltere er stolte av at vi holder på med.  

Det er forskjell på å stille krav til selskapsporteføljen og å investere direkte i såkalte grønne selskaper. Mange av de tradisjonelle selskapene er i gang med å omstille seg til det grønne skiftet. Det finnes også mange nykommere som profilerer seg på å være helt grønne. Ikke alle disse har hatt livets rett. Rein mener at det egentlig var i 2020 at de grønne selskapene tok av på børsen. I fjor var året da mange av de grønne investorene fikk en kalddusj. 

– Det handlet om mange som kastet seg på den grønne bølgen, for eksempel disse Euronext-selskapene som har ideer. De ble straffet i fjor. Det er ikke helt slik vi jobber med bærekraft. Vi driver med finansiell analyse og bærekraftsanalyse. Når de går hånd i hånd, mener vi det gir gode langsiktige resultater, sier Rein.  

– Også når det gjelder kundegruppene, avdekker vi deres preferanser på bærekraft. Det blir diskutert i alle ledd. Sånn sett er dette overhodet ingen myte. 

– Hva mener du med preferanser på bærekraft? 

– Det er mange måter å være bærekraftig på. Helt siden begynnelsen av 2000-tallet har man operert med en såkalt minimumsstandard når det gjelder verdier. Det handler for eksempel om en nulltoleranse for selskaper som driver med klasevåpen, atomvåpen, barnearbeid, eller som bryter menneskerettighetene på andre måter. Nå ser vi at denne minimumsstandarden, som fører til eksklusjon, også blir trukket mer og mer over i det grønne. Så kan man diskutere lenge om det å ekskludere vil ha noen effekt.  

Han fortsetter:  

– Vi heller mot at det som fører til mest positiv endring, er å bruke eiermakten. Det vil si at man utover en minstestandard ikke boikotter selskaper som driver med sånt man ikke liker, men heller engasjerer seg på generalforsamlingen og presser fram endringer innenfra. Det er mer ressurskrevende, men også mulig å gjøre for de store aktørene. Hvorfor skal de høre på deg dersom du selger deg ut, liksom. Men hvis du forblir i selskapet som eier, må du også ha tro på at det blir en endring. Det er derfor vi holder på Parisavtalen som rettesnor. Når vi har sagt at vi skal være tro mot den, må vi stå for det.  

– Hva er det viktigste dersom man skal få til det grønne skiftet: at finansbransjen tar tak, at politikerne styrer – eller at folk bruker forbrukermakten? 

Han tenker.  

– Fra finanssiden er dette mye i fokus om dagen, faktisk kanskje mer enn i den brede massen. Men for å være helt ærlig: Hvis vi skal klare å forbedre verden, er ikke det noe finansbransjen klarer alene. Det er noe konsumentene må være opptatt av, og myndighetene må regulere. Det må bli dyrere å forurense. Dersom både investorene, konsumentene og politikerne er opptatt av bærekraft, blir det veldig vanskelig for selskapene å overse det. Da kommer det til å bli endringer.  

– Så 2021 var et viktig år for det grønne skiftet? 

– Det er det ingen tvil om. Bærekraftsfondene våre steg fra seks til 13 milliarder i løpet av 2021. Det er ingen tvil om at dette er noe kundene våre ønsker. Det gjør oss optimistiske.  

Det var egentlig i 2020 at de grønne selskapene tok av på børsen. - Annie Bersagel, Porteføljeforvalter i Folketrygdfondet.

PORTEFØLJEFORVALTER Annie Bersagel i Folketrygdfondet mener det egentlig var i 2020 at de grønne selskapene tok av på børsen. I fjor kom korreksjonen.  

– Kontraksjonen begynte egentlig i januar i fjor, og fortsatte mer eller mindre hele året. Hvis du tenker på aksjekursen som en refleksjon av den antatte verdien av kontantstrømmen i framtiden, satte man en mye høyere pris på den i 2020 enn i 2021. Det har kanskje sammenheng med at man ble litt mindre komfortabel med forutsetningene for vekst i framtiden.  

– Hvorfor skjedde det, tror du? 

– Det er vanskelig å si, men vi hadde et stort innslag av relativt nye selskaper på børsen i 2020. Når de ikke har historikk, er det vanskelig å prise dem riktig. Det har vært mye interesse og entusiasme for grønne selskaper i energisektoren, og så begynner man kanskje å lure på om forretningsmodellene virkelig er så lønnsomme som man har trodd.  

Hun fortsetter:  

– Men hvis man ser bort fra aksjemarkedet, skjedde det viktige ting i den finansielle sektoren i 2021 når det kommer til bærekraft. En av de viktige tingene var at mange selskaper forpliktet seg til å nå netto null utslipp innen 2050. På mange måter kan man si at privat sektor har ledet an når det gjelder klima, enn så lenge. Det har vært utfordrende å komme til konsensus når det kommer til verdens politikere. Selskapene har gått foran, og noe av årsaken til det er at investorene har hatt det såpass mye i fokus.  

Hun tror interessen for bærekraftige selskaper bare kommer til å fortsette i årene som kommer.  

– Fra slutten av 2018 og fram til nå har vi sett en eksponentiell økning i interessen for bærekraft. Det viser seg både i form av fondstegninger, i interessen for fond som er merket som bærekraftige, og vi ser det i interessen analytikerne har for det, og hva selskapene selv kommuniserer.  

I Folketrygdfondet, der Bersagel er porteføljeforvalter med ansvar for ESG, har interessen for bærekraft stått sterkt helt siden 2009. Nå er bærekraft noe som alle investorer må forholde seg til, mener Bersagel.  

– Dermed blir det ikke like tungt å kjøre dette løpet som det var tidligere. Det var for eksempel ikke veldig vanlig å fokusere på bærekraft i meglerhusene før, for å si det sånn. Men nå vil jeg si at absolutt alle jobber med det. Det gjør de fordi kundene er interessert i det. Tiden da et selskaps ledelse svarte på spørsmål ved å bare henvise til bærekraftsjefen, er også definitivt forbi. Nå forventes det at toppledelsen har satt seg inn i, og er opptatt av, bærekraft. De forstår at de må ha konkrete svar på de vesentlige utfordringene i sin bransje. Modenhets- og kunnskapsnivået blant toppsjefer har definitivt økt, sier Bersagel.  

På det private plan, og på et mer symbolsk mikronivå, var 2021 året jeg begynte med bruktkjøpte julegaver til venner og familie. - Anette Hjertø, Investeringsdirektør i DNB.

ANETTE HJERTØ er investeringsdirektør i DNB Livsforsikring og opptatt av bærekraftige investeringer. Hun bekrefter at investorenes etterspørsel etter akkurat dette har økt dramatisk det siste året, og det er hun glad for. Men hun påpeker at det er flere måter å hjelpe til med det grønne skiftet på – og det handler ikke nødvendigvis om å trekke seg ut av selskaper som ikke er så bærekraftige ennå.  

– Vi har akkurat vært med på en undersøkelse sammen med Finansdepartementet og Klima- og energidepartementet der vi har sett på klimarisikoen i porteføljen vår. Da er det to aspekter man ser på: Det første kaller man fysisk risiko, rett og slett risikoen direkte relatert til klimaendringer, som storm, flom og andre ting. Den andre risikoen kaller man transisjonsrisiko, som er relatert til overgang til ny teknologi. Har man rett teknologi til utfordringene man har, og så videre. Det er en risiko vi ser veldig tydelig i energisektoren om dagen.  

Hun fortsetter:  

– Vi har en strategi som er forankret gjennom hele DNB-konsernet, der vi blant annet har som mål å redusere klimagassutslippene i porteføljen vår med 55 prosent innen 2030, som en start på veien til netto nullutslipp i 2050. Jeg kunne nådd det veldig lett ved å selge oss ut av de framvoksende markedene, ut av energisektoren slik den ser ut i dag, eller ut av norske aksjer, rett og slett. Vi ser at investorer til dels gjør det, særlig i energisektoren. Men det er vår målsetning å holde tilbake og heller være med som aktiv eier. 

– Det kan man jo si er en bærekraftig strategi? 

– Ja, og den er gjennomgående i DNB. Og så vil jeg også si at DNB er en av Norges største aktive forvaltere, og virkemidlene gjennom aktivt eierskap er mye sterkere enn som passiv investor. Forvalterne våre jobber gjennom dialog, avstemning, forventninger og best practice, og så har vi eksklusjon som riset bak speilet.  

Hjertø nevner kull og tobakk som sektorer og investeringer DNB mener ikke kommer til å være en del av framtidens marked.  

– Selskaper som har det som en vesentlig del av virksomheten, er ikke noe vi vil være med på å finansiere.  

– Hva var det som gjorde mest inntrykk på deg når det gjelder bærekraft i 2021? 

Hun tenker.  

– I starten av 2022 fikk vi presentert søppelfjellet av klær i Chile. Det var til å gråte av og gjorde sterkt inntrykk. Helt grusomt.  

Hun blir stille. 

– Jeg prøver å tenke på noen positive inntrykk fra fjoråret. Det er umulig å tenke på noe annet enn pandemien. Men den har også hatt noen positive effekter, som for eksempel at salget av sportsartikler og utstyr til friluftsliv har gått opp, og jeg oppfatter det som et tegn på at vi ønsker å bruke mer tid i naturen. Vi er blitt gode på digitale møter, og behovet for å reise er blitt mindre. Det har vi klare mål om å få til i DNB også. Og det har en positiv klimaeffekt. På det private plan, og på et mer symbolsk mikronivå, var 2021 året jeg begynte med bruktkjøpte julegaver til venner og familie.  

TILBAKE PÅ HJEMMEKONTORET til Thina Saltvedt råder optimismen for det grønne skiftet fortsatt, selv etter et år med justeringer.  

– Det er viktig at folk ser at det går an å tjene penger på det grønne skiftet. For det går an. Selv om vi er tilbake til CO2-utslippene vi hadde før korona, selv om kullforbruket har økt, og selv om det vi investerer i fornybar energi, ikke ennå er nok til å nå målene fra Parisavtalen, var det i 2021 først gang det ble utstedt flere grønne obligasjoner enn fossile obligasjoner. Det er et bra tegn.  

Saltvedt mener pandemien har vist oss at i-landene er nødt til å dele. Ikke bare vaksiner, men også teknologi – slik at de framvoksende økonomiene slipper å gå veien om kull når de skal øke energiforbruket sitt.  

– En av lærdommene fra korona er at når vi virkelig må, klarer vi å samarbeide. Vi er ikke i krisehåndteringsmodus ennå når det kommer til miljø og klima. Og det må vi være. Jeg tror jo vi klarer å endre kurs. Men jo lenger vi venter, jo vanskeligere blir det. Jeg blir optimistisk når jeg ser hvor ivrige mange er etter å bidra. 

Les hele Magma 1/22