Et dyrt og skuffende statsbudsjett for 2024
Med et rekordstort budsjett lagt frem i dag, konkluderer Econa med at Regjeringen ikke lykkes med tiltak og midler til å løse de store utfordringene samfunnet står overfor.
I dag la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjettet for 2024. Regjeringen legger opp til en økning i oljepengebruken på over 37 milliarder kroner fra i fjor, med totalt 409,8 milliarder kroner i år.
I et budsjett som er vesentlig større enn fjoråret har ikke Regjeringen funnet plass til en ambisiøs klimasatsning. Med en marginal økning i studiestøtte, videreføring av den ekstra arbeidsgiveravgiften, klimafiendtlige avgiftsreduksjoner til fossile biler, lite fremtidsrettede investering i oljenæringen, og uten insentiver for å stimulere til den sirkulære økonomien, satser ikke dagens regjering på kunnskap og omstillingsevne som er helt sentralt for å få til det grønne skiftet.
Vi har kommentert innholdet i noen av postene som spiller en sentral rolle for omstillingen vi står overfor:
Marginal økning i studiestøtten
Ny stipendordning for internasjonale studenter fra utviklingsland
Ekstra arbeidsgiveravgift - en varig straffeskatt
En sirkulær omstilling uten insentiver
Når vil regjeringen forplikte seg til EUs klimatoll?
Marginal økning i studiestøtten
Studiestøtten får stor oppmerksomhet rundt statsbudsjettet hvert år. I fjorårets forhandlinger sikret SV en økning i studiestøtten med 7 prosent, som tilsvarte 9022 kroner mer i året for studentene. I forslaget til budsjettet for 2024 foreslår regjeringen en justering som tilsvarer 5200 kroner mer. Denne økningen på 5200 kroner i året gir studentene 472 kroner mer i måneden i de 11 månedene de får studiestøtte. Med den enorme prisveksten i samfunnet monner ikke den foreslåtte økningen.
Anniken Aarrestad, rådgiver grønn omstilling og bærekraft.
Emilie Nordstrøm, politisk rådgiver.
Econa ønsker at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet for å sikre forutsigbarhet for studentene. Vår studentorganisasjon, Econa student, ønsker i tillegg at studiestøtten skal ligge på 1,5G. Med dette forsikrer vi at studiestøtten følger prisveksten, og vi unngår den årlige debatten om hvilket nivå studiestøtten skal ligge på.
Ny stipendordning for internasjonale studenter fra utviklingsland
I statsbudsjettet for 2023 innførte regjeringen studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EU og EØS. Dette resulterte i en 80 prosent nedgang i antallet søkere fra disse landene. For å imøtekomme dette har regjeringen i statsbudsjettet for 2024 foreslått en ny stipendordning for disse studentene. Formålet er å sikre rekruttering av studenter til viktige fagmiljøer og styrke kunnskapsgrunnlaget i disse landene. Stipendordningen tar sikte på å omfatte 200 masterstudenter i året, men rammene for ordningen er ikke utarbeidet.
Stipendordningen er et godt virkemiddel for å få tilbake noen av de internasjonale studentene inn i norske auditorier. Likevel er antallet studenter den treffer for lavt. For Econa er det også viktig å peke på at internasjonalisering av høyere utdanning er et spørsmål om kvalitet, ikke bistand.
Dagens regjering satser ikke på kunnskap og omstillingsevne som er helt sentralt for å få til det grønne skiftet.
Ekstra arbeidsgiveravgift - en varig straffeskatt
I statsbudsjettet for 2023 innførte regjeringen en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønninger over 750.000 kroner. Avgiften øker bedriftenes rekrutteringsutfordringer, som de peker på som det største hinderet for vekst, innovasjon og omstilling. Econa synes det er positivt at regjeringen har hevet beløpsgrensen på avgiften til 850 000 kroner i årets budsjett. Likevel forventer vi fortsatt at avgiften fjernes helt.
En sirkulær omstilling uten insentiver
For å sette fart på sirkulærøkonomien er det nødvendig med økonomiske insentiver. Econa ønsker derfor redusert/nullsats merverdiavgift på reparasjonstjenester, gjenbrukstjeneser og på avansen ved brukthandel. Et treffsikkert bidrag på å fremme sirkulære tjenester. Econa håper derfor at tiltak for å sette fart på sirkulærøkonomien og det grønne skiftet kommer på bordet under årets budsjettforhandlinger.
Når vil regjeringen forplikte seg til EUs klimatoll?
Norge har enda ikke valgt å slutte seg til EUs klimatoll, CBAM. For å sikre prinsippet om at forurenser betaler også skal gjelde importerte varer og forhindre karbonlekkasje er det helt nødvendig å innføre en klimatoll. Econa mener derfor at Norge bør slutte seg til CBAM.
For at Norge når sine forpliktede klimamål fordrer det deltakelse i EUs kvotehandelssystem. Det er imidlertid usikkert hvem som skal bære kostnaden for økt kvotepris når gratiskvotene forsvinner, dersom ikke CBAM innføres. Hvis industrien selv må bære kostnaden for økt CO2-pris, mens importørene ikke trenger å betale for en klimatoll, kan det i verste fall føre til industridød i Norge. For å sikre forutsigbarhet for bedriftene bør regjeringen komme med et tydelig svar snarest mulig. Innføring av CBAM på importerte varer vil ha implikasjoner på statsbudsjettet i form av mer midler, noe som ikke blir tatt høyde for i dagens budsjett.