Slik påvirkes din lommebok av høy inflasjon

Inflasjonen har bitt seg fast i Norge på et altfor høyt nivå. Den begynte lenge før krigen i Ukraina, og skyldes delvis den enorme pengemengden som statene – og især USA – pøste ut under pandemien. Legg så til store leverings- og produksjonsproblemer i Kina og mange andre land etter pandemien. 

Ikke alle markeder går ned når prisene stiger. Jeg går gjennom noen av de viktigste endringene, hvordan de slår ut for din privatøkonomi, og mulige grep du kan ta. 

Råvarer 

Problem: Gull blir vanligvis trukket frem som en god beskyttelse (hedge) mot inflasjon. Årsaken er at det er en knapp ressurs som er dyr å utvinne. Historisk har det ikke nødvendigvis stemt helt. Joda, ved markedsuro har ofte gull svingt mindre enn for eksempel aksjer, men gullet falt i verdi under inflasjonen på 1980-tallet, en tidsperiode enkelte pessimister mener vi er på vei tilbake mot. 

Hva gjør du? Hvis du har tro på gull, mineraler eller råvarer som en trygg havn, er det nok lettere å kjøpe et såkalt ETF eller ETN mot gull- eller mineralpriser enn en fysisk gullbarre eller oljetønne. 

Et ETF (exchange-traded fund) er et børsnotert fond. ETN er et børshandlet verdipapir (notes) hvor utviklingen er knyttet til for eksempel en underliggende råvare, indeks eller lignende. 

Valuta 

Problem: Uro i finansmarkedene går ofte hardt utover små valutaer som den norske krone. Man selger NOK og kjøper dollar. De fleste globale fond er notert i dollar. Dermed vil din avkastning avhenge ikke bare av hvor godt aksjene i fondet gjør det, men også valutakursen. For å eliminere den risikoen er det mulig å kjøpe enkelte valutasikra fond, som KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret P, som er 0,07 prosent dyrere enn moderfondet. Kall det forsikringspremien. 

Løsning: Valutasikre fond og aksjer, sier du? Ikke så lurt for privatpersoner. For det første «skal» dette være et nullsumspill. For det andre kan en slik strategi faktisk øke risikoen, ikke senke den, slik investeringsdirektør Finn Øystein Bergh i Pareto Asset Management har påpekt. Risiko måles gjerne med svingninger i avkastning (volatilitet, representert ved standardavviket). Hvis du hadde valutasikret et fond som fulgte MSCIs verdensindeks, ville det gitt en volatilitet på 14,9 prosent, ifølge Bergh. 

Hadde du droppet sikringen, ville den målte risikoen falt til 11,8 prosent – altså betydelig lavere. Det skyldes at norske kroner gjerne svekkes ved stor internasjonal børsuro. Dermed får et globalt fond, notert i dollar, en slags krisepolstring som demper fallet når det svir som mest. 

Renter 

Problem: Det sterkeste våpenet mot høy inflasjon er renteøkninger. Mindre penger til konsum, mer til å betjene lån. Rentevåpenet er særlig nyttig i Norge, siden så få har bundet renta. Har prognosemakerne i Norges Bank rett, får vi en boligrente på over 4 prosent allerede ved årsskiftet. 

Hva gjør du? Ta en stresstest av din økonomi. Eksempel: Du har fem millioner i boliglån i dag. Med en forventet boligrente fra 2 til 4 prosent vil terminbeløpet øke med 4 000 kroner per måned for et annuitetslån på 25 år. Klarer du det? Hva med 5 prosent? Kanskje du kan binde renta på et nivå under? Det lønner seg sjelden, men kan kanskje redde nattesøvnen. 

Har du derimot mer innskudd enn lån, er rentehopp positivt. Men bankene gir små renteøkninger for rentenister. De øker egen innskuddsmargin for tida. Sjekk derfor rentefond. Pengemarkedsfond med lav risiko, obligasjonsfond med kort varighet, eventuelt høyrentefond hvis du kan tåle høyere risiko. Det fine med slike fond er at du får en umiddelbar effekt ved renteøkning og slipper å vente på bankene. Ulempen er noe høyere risiko. 

Aksjer 

Problem: Aksjer innen teknologi og andre vekstselskaper lever farlig med økt inflasjons- og rentenivå. Selskaper innen denne sektoren er høyt priset på fremtidig overskudd. Når renta er lav, gjør det ikke så mye om man må vente lenge på overskuddet. Når renta stiger, er ventetiden langt dyrere, og det senker prisen på disse aksjene. Samtidig går det motsatt vei for selskaper med god inntjening i dag. 

Dette er selskaper og sektorer som kan nyte godt av høy inflasjon: 

• Råvarer: Selskaper som utvinner olje, gass, mineraler, energi. 
• Finans: Økte renter kan gi bedre marginer i privatmarkedet, for eksempel DNB og grunnfondsbevis. 
• Matvarer: Selskaper som kan skyve prisøkninger rett over på forbrukerne, for eksempel Orkla. 

Fond 

Problem: Vinnerne i Norge har vært bransjefond innen energi og råvarer, så som Storebrand Verdi. Taperne finner vi innen vekst og teknologi. Ser vi utover Norge, har brede, globale indeksfond fått en liten trøkk, men den svake kronekursen har virket som en støtpute for ytterligere fall. 

Hva gjør du? Skal man alltid sitte rolig i båten? Nei, ikke nødvendigvis: 

1. Har du nådd sparemålet ditt? Spart opp nok egenkapital til boligkjøpet eller oppussing av kjelleren? Da kan det være smart å selge seg gradvis ned, selv om du ikke egentlig behøver pengene før om ett eller to år.
2. Nærmer du deg pensjonsalder? Da er det uansett smart å justere ned risikoen i din frie sparing. Bytte aksjefond mot rentefond.
3. For alle oss andre: Hold deg til planen. Hvis sparehorisonten var fem til ti år, og du puttet pengene i globale indeksfond, har du gjort alt riktig. Ikke dum deg ut nå og selg i panikk. Det er sjelden lurt. Mitt hovedråd er, som alltid: billige globale indeksfond.

Boligprisene 

Problem: Boligmarkedet er heller ikke frikoblet fra inflasjonen. Nybygging påvirkes av prisen på trevirke, stål og betong samt høyere lønninger og mangel på bygningsarbeidere. Det gir mindre tilbud av nye boliger, som igjen presser prisene opp på brukte boliger. I tillegg er arbeidsmarkedet stramt og jobbtryggheten bedre enn på mangfoldige år blant nordmenn. Det er både reelt og psykologisk en svært viktig driver for prisene. I andre enden står økte renter. Det demper prisveksten. 

Hva gjør du? Hvilke faktorer som vil vinne dragkampen, er uvisst. Jeg hadde ikke vært veldig bekymret over å gå inn i boligmarkedet i høst. Men du behøver nok en lengre tidshorisont for å gjøre et boligkjøp nå. Helst over fem år, mens det i de siste årene har holdt med maks tre til fem år. Og kjøper du for utleie, bør du sørge for at leieinntektene balanserer utgiftene, slik at du ikke havner i en likviditetsskvis. Du kan ikke redde regnestykket med forventet sterk prisvekst, slik man har kunnet tidligere.  

Oppdag mer spennende lesestoff fra Magma 4 2022 her