Duracell-dekanen

Jeg begynte på det som da het NTH, for å bli oljeingeniør, sier Monica Rolfsen og ler.

Hun er riktignok fortsatt ved tidligere NTH, nå NTNU, men en karriere som oljeingeniør fikk hun aldri. Hun gjorde derimot karriere som akademiker ved Fakultet for økonomi, der hun i dag er dekan og professor.

At hun først snuste på oljefaget, var ganske tilfeldig. Hun visste at hun ville gå på NTH, undersøkte hva hun hadde karakterer til å komme inn på, og fant seg en linje – berg A – med relativt høy andel kvinnelige studenter.

– Etter et par år syntes jeg det ble litt ensidig. Jeg var egentlig mer glad i samfunnsfag, sier hun.

Menn skal ha skiftet kjønn

Rolfsen byttet linje til industriell økonomi «Indøk». Der følte hun seg straks mer hjemme.

– Der begynte jeg å lære organisasjons- og ledelsesfag, som jeg syntes var veldig spennende, spesielt i kombinasjon med teknologi, sier hun.

Studiet i industriell økonomi kombinerer både naturvitenskapelige fag, teknologi, økonomi og ledelse har eksistert siden 1985 og er populært som aldri før. Da NTNU i fjor gjeninnførte kjønnspoeng på studiet, vurderte flere menn å skifte kjønn for å komme inn.

Rolfsen, som selv lot kjønnsbalansen påvirke studievalget, var en ivrig forsvarer av kjønnspoengene som et likestillingstiltak. I fjor kom kvinneandelen på Indøk-studiet opp i 60 prosent, og kjønnspoengene ble fjernet igjen i år.

Uforløst potensial på tvers

Rolfsen synes det gir grunn til optimisme at tverrfaglige studier er attraktive. Hun brenner for tverrfaglighet, og da hun tidligere i år var kandidat til rektorstillingen ved NTNU, lovet hun å legge til rette for mer tverrfaglighet.

Rolfsen ble ikke rektor. Som dekan bidrar hun likevel til mer tverrfaglighet både i og rundt sitt eget fagmiljø. NTNU er i gang med å samle virksomheten i Trondheim på én campus, og Rolfsen deltar engasjert i planleggingen.

– Jeg synes at vi har et uforløst potensial på tvers av alt vi driver med på NTNU. De store samfunnsutfordringene følger ikke fakultetsgrensene, og skal vi løse dem, må vi tenke tverrfaglig. Det er veldig morsomt og motiverende å bidra til dette, sier hun.

Med det meste samlet på ett sted ser hun for seg at det blir lettere for studentene å plukke fag fra flere fakulteter. Hun har også ideer til nye tverrfaglige programmer.

– Mine fagområder kan veldig lett kobles på andre og ikke bare på teknologifeltet. For eksempel burde kunst- og musikkstudenter, som veldig ofte skal bli selvstendig næringsdrivende, lære mer om økonomi og prosjektstyring, sier hun.

Trives best med nyskaping

Monica Rolfsen har tidligere vært aktiv i Venstre. I ett år var hun politisk rådgiver for Lars Sponheim da han var nærings- og handelsminister, og fra 1999 til 2007 satt hun i bystyret i Trondheim. Den politiske erfaringen har vært nyttig i arbeidet med NTNUs campussamling.

Når hun er med på å bygge opp noe nytt, får Rolfsen drive med mye av det hun interesserer seg aller mest for: teamarbeid, samarbeid med andre på kryss og tvers av organisasjonen, politisk arbeid, å holde tidsfrister og få til noe som tilsynelatende er vanskelig eller umulig.

Etter ti års planlegging skal spaden nå endelig settes i jorda.

– Det har vært en tålmodighetsprøve av en annen verden, sier hun.

Dropper detaljene

Dekanen som av noen omtales som en Duracell-kanin, liker at ting går fort.

– Jeg er ikke så glad i detaljer, sier hun og innrømmer at viktige detaljer kunne gått tapt hvis hun skulle gjort alt på egen hånd.

– Heldigvis er jeg del av et team, og jeg har noen rundt meg som er ekstremt gode på detaljer. Det er viktig å sette sammen en gruppe med andre som er gode på det du ikke er god på selv, sier hun.

Det største hun har bygget, var et helt nytt fakultet, Fakultet for økonomi, som ble etablert i 2017 i forbindelse med fusjonen mellom NTNU og tre høyskoler. Det nye fakultetet ble skapt etter iherdig innsats av Rolfsen og flere andre ildsjeler. Hun har ledet det siden da.

Når hun synes ting tar for lang tid, minner hun seg selv på det hun ofte fikk høre fra en hun jobbet med på Raufoss: Vi bygger stein på stein. Da går det i hvert fall i riktig retning.

Aha-øyeblikk på Raufoss

Monica Rolfsen hadde aldri vært på Raufoss da hun bestemte seg for å dra dit. Hun skulle skrive om lean produksjon i doktorgradsavhandlingen og hadde funnet ut at Raufoss-industrien hadde jobbet på denne måten siden 1980-årene.

– Langt inne i skogen på Raufoss har Norge leverandører til bilindustrien som er helt i verdenstoppen. De har en helt unik måte å jobbe på. De er veldig gode på organisasjon og teamarbeid og har et tett samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte. Det er der jeg har fått mine store aha-øyeblikk, sier Rolfsen.

Den gangen var ikke lean et kjent begrep. I doktorgraden kalte Rolfsen det japanisme.

– Lean kom fra Toyota-produksjonen i Japan etter krigen, da de fant en ny måte å organisere arbeidet på. Siden har praksisen flyttet seg rundt i verden. Det er fascinerende å se hvordan man på ulike steder finner sine lokale måter å løse en praksis på. I Norge er teamarbeidet helt annerledes enn i Japan. Vi har tradisjon for mer industrielt demokrati, men det har smeltet sammen med japanismen, sier hun.

Spredte kunnskap fra bilindustrien

Rolfsen fikk øynene opp for produksjonskonseptet lean i slutten av 1980-årene, da hun var på studietur til USA.

– Vi besøkte Harley Davidsons fabrikk i Pennsylvania. Der hadde de akkurat innført just in time-produksjon. Det var utrolig fascinerende å være inne i produksjonslokalet og se teamarbeidet og flyten på kryss og tvers. Det ble et vendepunkt for meg, sier hun.

Siden har leankonseptet blitt bedre kjent her til lands, blant annet på grunn av Rolfsens bidrag. I ti år ved Sintef og like mange år ved NTNU har hun forsket på og skrevet om skjæringspunktet mellom den norske modellen, lean og teamarbeid. Hun har tatt kunnskapen fra bilindustrien med ut i andre industribedrifter. Fra 2011 til 2015 ledet hun et større forskningsprogram som skulle vise hvordan lean og den norske modellen sammen kunne gi mer konkurransedyktig industri. Hun var redaktør for boken Lean blir norsk, og hun har skrevet og bidratt i en rekke bøker om teamarbeid og teknologiledelse.

– Jeg har forsøkt å vise hva som er den unike måten å jobbe med dette på i Norge, sier hun.

Det er fascinerende å se hvordan man på ulike steder finner sine lokale måter å løse en praksis på.

Ser ulike perspektiver

Det ble gradvis mindre tid til forskning etter hvert som Rolfsen steg i gradene på universitetet, og da hun ble dekan i 2017, måtte hun legge forskningen på hylla. Hun ser ikke bort fra at hun tar den ned igjen på et tidspunkt.

I mellomtiden får hun bruke mye av det hun har lært gjennom sin egen forskning.

– Det er en ekstremt nyttig erfaring for meg som leder, sier hun.

Som forsker har hun ofte intervjuet ledelse, klubbformann og ulike funksjoner i en bedrift. Hun har oppdaget hvordan samme fenomen blir tolket helt ulikt av mennesker i ulike funksjoner.

– Operatørene sier ikke det motsatte av lederne, men de har ofte en helt annen tolkning og et annet perspektiv. Den lærdommen er veldig nyttig. Det har gitt meg en dyp erkjennelse av hvor ulik en organisasjon ser ut fra ulike vinkler, sier hun.

Gjennom sin egen forskning har hun også forstått hvor viktig det symbolske perspektivet kan være på en arbeidsplass.

– Hvis noen gjør noe rart, vil jeg være sikker på å forstå hva som ligger bak. Folk kan ha veldig sterk identitet knyttet til en arbeidsform, et bygg eller et studieprogram, noe som ikke kan være så lett å forstå når en kommer utenfra.

Hobbyforsker

Undervisningskompetansen får hun også brukt flere ganger i uken på treningssenteret. Der har hun i over ti år vært treningsinstruktør for ulike gruppetimer. Hun ser på det som en hobby. Noen ganger i året underviser hun også på NTNU, der hun har gjesteforelesninger om den norske modellen.

– Jeg sa en gang at jeg har et mål om at alle studentene skal lære om den norske modellen. Da fikk jeg i oppgave å undervise dem selv, sier hun.

Hun synes historien om den norske modellen fortjener mer oppmerksomhet. Selv begynte hun å fordype seg i historien under pandemien. Mens mange fikk tiden til å gå ved hjelp av TV-serier, slukte hun bøker fra ektemannens bibliotek. Han er historiker og har mye litteratur om moderne historie.

– Jeg begynte å lese meg opp på den historiske utviklingen av den norske modellen. Forskningen har vært på hvordan modellen utspiller seg i bedrifter, men det har vært skrevet veldig lite om historien, sier hun.

Innenfor arbeidstidens rammer er det ikke rom for forskning, men på fritiden har hun laget seg et lite hobbyprosjekt. Her har hun lyst til å gå tilbake til den norske modellens røtter og skrive om historien og menneskene som var aktive i utformingen av den.

Tilbake på Samfundet

Som dekan har Monica Rolfsen mindre kontakt med studentene enn før, men de siste to årene har hun begynt å henge litt på Studentersamfundet igjen. Som student tilbrakte hun mye tid i det runde, røde huset, og da hun ble valgt som leder for Finansstyret, var det nok litt som å komme hjem.

Hun var aktiv i Studentradioen i mange år, og hun var med å starte Markedsføringsgjengen i 1987. Dessuten var det fra Studentersamfundets talerstol hun fridde til sin første ektemann, på skuddårsdagen i 1992.

Å komme tilbake i 2022 var litt som å være tilbake i 1980-årene, forteller hun.

– På noen måter er det som om tiden har stått stille. Det studentene snakker om og er opptatt av, er forbløffende stabilt, sier hun.

Huset er også det samme, men fra høsten i år får studentene sitt etterlengtede nybygg og dermed 50 prosent større lokaler. Rolfsen føler seg heldig som har fått være involvert i siste del av prosessen med nybygget. Som leder av

Finansstyret følger hun med på Studentersamfundets regnskap og budsjett, og hun blir invitert til viktige anledninger.

– Når jeg ser hvor flinke studentene er, og hvor mye ansvar de tar, får jeg økt håp for fremtiden, sier hun.

Oppdag mer spennende lesestoff i Magma 3/2024!