Slik bruker du lønnskalkulatoren og lønnsstatistikken

Lønnsstatistikken kan brukes på flere måter. Enten du skal i forhandling som leder eller ansatt, har fått tilbud om ny jobb eller du bare er nysgjerrig på egen markedsverdi.

Bruken av statistikken blir uansett ganske lik, men det er en vesentlig forskjell på forhandlinger med ny arbeidsgiver og en lønnssamtale. Sistnevnte er ikke en forhandling men en samtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om hva som er rimelig lønn med bakgrunn i dine prestasjoner og resultater. 

Econas lønnskalkulator

Econas lønnsstatistikk

Første sjekk: Forhandlingsmuligheten din

Hvilken forhandlingsposisjon du er i er viktig for bruken. Er du spesielt attraktiv og har levert strålende resultater på en snor har du flere argumenter og arbeidsgiver vet at du lett kan forsvinne. Skal du inngå et nytt arbeidsforhold og har mulighet til å si nei er det også lettere å være frampå i forhandlingene. Dette gjelder selvsagt også for arbeidsgiver. Er kandidat to omtrent like god kan arbeidsgiver ha vedkomne i bakhånd (med risiko for at hun eller han også sier nei takk …)

Lønnssamtalen er ikke en forhandling

Lønnssamtaler er ikke en forhandling slik som ved inngåelse av arbeidsavtaler. Men, kan i praksis være nær en forhandling. Hvis arbeidsgiver vil beholde deg er de tjent med at du opplever den som riktig. Og, her er det bruken av lønnsstatistikken er nyttig for alle parter. Den sammenlikner deg med andre i tilsvarende posisjon. Arbeidsgivers lønnspolitikk og dine prestasjoner er førende for hva som er rimelig lønn eller en rimelig lønnsjustering.

Ikke tilfreds – søk nye muligheter

Hvor du er i dag er ofte vesentlig for hva som er rimelig lønn. Dagens lønn sier ofte veldig mye om hva du kan vente i lønn. Men, ligger du langt bak er det ikke urimelig å be om at lønn justeres til det markedet ellers betaler, gitt at du presterer godt. Hvis arbeidsgiver ikke er med på ønsket justering må du søke nye muligheter.   

Andre sjekk – hva er din statistiske markedsverdi? Slik gir lønnskalkulatoren deg svar

Stillingstittel, personalansvar, ansvarsnivå, hvem er arbeidsgiver, overtidsbetalt jobb, år siden du var ferdig med mastergrad, og dels alder er vesentlig for å gjøre gode sammenlikninger.  

Stillingstittel – sjekk gjerne først

NB! Hvis det er få, må du være kritisk til bruken. Har du derimot en vanlig stillingstittel som Controller kan du ofte sammenlikne deg direkte på stillingstittel og omtrent like lang erfaring. Bruk gjerne /- et par år i lønnskalkulatoren eller bare før musepekeren over grafen med den flotte logoen. Antallet som vises, er viktig informasjon her. I statistikken er 456 som fikk mastergraden sin i 2017. Det betyr at det er ganske mange sammenlikningsmuligheter for dette kullet.

Sektor – et sikkert valg

Stor sett bør du velge om du jobber innenfor offentlig eller privat sektor for å få en rimelig sammenlikning. Men, er formålet ditt å vise arbeidsgiver alternativ verdi kan det være rimelig å vise hva andre med din bakgrunn i privat sektor har i lønn. Lønnsnivået i privat sektor er betydelig høyere enn i offentlig sektor. Gjerne rundt 150 000 kroner i temmelig like stillinger. Merk at sektor påvirker verdien av mer ansvar og mer erfaring kraftig. Det betyr at for nyutdannede er det marginale forskjeller. For 50-åringen er forskjellen i grunnlønn 300 000 kroner.

PS! Sammenlikningen av grunnlønn (fast avtalt lønn) er ikke nødvendigvis helt riktig, siden pensjon varierer i verdi. Derfor har vi også med pensjon i årets kalkulator. Variable tillegg er også en vesentlig del av inntekten i privat sektor. Bonus er gjerne i tillegg til ekstra god grunnlønn. 

Eksamenskull – erfaring blir mindre og mindre viktig

Medlemmene har størst lønnsvekst tidlig i karrieren. De første årene i arbeidslivet går en gjerne opp rundt 20-40 000 kroner i året. Det avtar etter hvert og det er begrenset med hvor mye høyere lønn en kan få i en del stillinger til slutt. Det betyr at når du velger antall eksamenskull (avgangsår med mastergrad/siviløkonomtittel og tilsvarende) bør det ikke være for mange hvis du er ung, og motsatt ikke for få når en begynner å bli litt eldre. 

Stillingsbytter gir rom for kraftig lønnsvekst

Interne stillingsbytter hos arbeidsgiver eller en ny gir stor sannsynlighet for at et medlem har opplevd kraftig lønnsvekst. For å få et korrekt bilde bør du skille ut de som har skiftet jobb hvis du er ute etter å få et godt bilde av lønnsveksten. Merk at de med utsatte oppgjør i 2020 og uten lønnsendring er tatt ut av statistikken som viser lønnsendring. 

Ansvar – en forutsetning for de høyeste lønningene

Det er en hel rekke muligheter for å skille ut ansvar. Fra stillingstitler til formelt ansvar som personalansvar eller prosjektleder. De er viktige, men den mer subjektivt oppgitte skalaen fra 1-5 fra medarbeider til toppleder i større virksomhet, er den som er best og forklarer mest. Husk at du kan velge flere nivåer. Noen faller mellom kategoriene og da kan det være hensiktsmessig og velge to.

Les de statistiske målene ut fra prestasjoner og forhandlingsposisjon

Er du på det jevne er gjennomsnitt og median sikre vinnere. Vet du at du ligger foran eller bak bør du kanskje se på andre mål som nedre og øvre kvartil. Det er stor variasjon i lønningene til medlemmene. Det er også derfor du i den avanserte versjonen av lønnskalkulatoren har en rekke muligheter. Målet er at variasjonen ikke skal være for stor i sammenlikningene du som medlem tar ut. På bildet under ser du hele utvalget. Her er variasjon på 350 000 kroner mellom nedre og øvre kvartil, eller godt over 40 prosent av medianlønnen. Det er selvsagt for mye.

Det kan skje at differansen mellom nedre og øvre kvartil er nede i under 20 prosent for grunnlønn. Så mye lavere enn det får du sjeldent. Det er omtrent like mye som for nyutdannede, hvor nær sagt alle valg er like uansett.

Ta kontakt på e-post. Vi svarer som regel samme dag.