Hva vil 2023 bringe for landets økonomer?

Vi er i ferd med å legge bak oss et turbulent år. Allerede i starten av 2022 så vi de tre forholdene som skulle prege året: Pandemi, russisk invasjon av Ukraina og sterke prisøkninger. De samme tre forholdene bidrar til at inngangen til 2023 er preget av stor økonomisk usikkerhet.

Pandemien er tilsynelatende nå under kontroll i Vesten. Vi har fått 3-4 vaksinedoser og samfunnet går nå mer eller mindre som normalt. Vi er i ferd med å håndtere covid-19 på samme måte som sesonginfluensaen. Kina har imidlertid ikke klart å vaksinere sin befolkning, og har frem til desember 2022 fulgt «slå ned»-strategien for lokale utbrudd. Selv med den noe mildere strategien Kina i dag følger er Kina en ustabil leverandør av varer, noe som vil påvirke resten av verden.

Da Russland 24. februar invaderte sitt naboland Ukraina satte det først og fremst i gang store menneskelige lidelser. Men også en utrygghet og usikkerhet over hele Europa, og knapphet på flere varer inkludert energi. Som naboland til Russland er Norge særlig påvirket av den russiske aggresjonen, og det vil påvirke vår sikkerhetspolitiske tenkning i 2023.

Prisstigningen som vi nå opplever, er nært knyttet til den russiske invasjonen i Ukraina. Høye energipriser skyldes russisk energikrig som startet allerede sommeren 2021. Verden har fått knapphet og dermed høy pris på andre varer som følge av krigen og sanksjonene mot Russland. Og høye kostnader for bedriftene har ført til høyere priser på varene de selger. Andre bransjer, som matvarebransjen, fortsetter å øke prisene fordi de kan, i mangel på konkurranse. I 2023 får vi et ytterst spennende lønnsoppgjør, som kan fortelle om de høye prisene slår inn i høye lønninger. I så tilfelle kan vi stå overfor en pris- og lønnsspiral som er uheldig. Om både arbeidstagersiden og bedriftene besinner seg kan vi få dempet prisveksten, til alles glede.

Hvis ikke prisveksten kommer under kontroll fra bedriftene, vil Norges Bank bruke rentemekanismene til å kjøle ned økonomien. Vi har allerede fått 2,75 prosentpoeng økning siden sommeren 2021. For en husholdning med 3 millioner i gjeld tilsvarer det 82 500 kroner årlig i økte renteutgifter før skatt, eller drøyt 5 000 kroner mindre å rutte med hver måned etter skatt. Dette er for de fleste husholdninger den største økningen av enkeltutgifter.

Etter lang omtale av negative faktorer og usikkerhet vil jeg avslutte med en positiv vinkling for oss økonomer. Vi er etterspurte. Økonomer er attraktive på arbeidsmarkedet, med bare 0,3 prosent arbeidsledighet. Econa lønnsundersøkelse viser at 30 % har byttet jobb i løpet av forrige år, og 43 % av disse internt i virksomheten. Det er all grunn til å tro at denne tendensen fortsetter inn i 2023. Når virksomhetene gir negativ reallønnsvekst, er det en velkjent vei til høyere lønn å bytte stilling. Det vil være stort behov for økonomer også i 2023.

Godt jul og godt nytt år!

Tore Grobæk Vamraak

Sjeføkonom, Econa