Oversetter data til verdi for kundene og bunnlinja

Det var ikke en jobb jeg søkte på. Jeg ble forespurt. Og jeg syntes det var helt absurd. Hvordan kunne de tenke at jeg skulle jobbe innen data? sier Ine Oftedahl om den første rollen hun fikk innen fagfeltet i DNB, for rundt tre år siden.

Da var tittelen «data translator» – dataoversetter – før hun etter et knapt år ble forfremmet til direktør for datatransformasjon i banken.

– Jeg innså raskt at de som sitter dypt nede i puddingen, ikke ville klare å få resten av DNB til å forstå verdien av data. At det var en oversettelsesoppgave, og ikke en teknisk oppgave, sier Ine Oftedahl.

Økonomen som brobygger

I dagens direktørrolle er hun fortsatt «oversetter», i tillegg til at hun leder bankens satsing på datadreven innsikt.

– Min jobb er å omgjøre data fra noe uforståelig og kaotisk, til noe som har verdi for oss og kundene våre, forklarer hun.

Erfaringene fra dette arbeidet gjør 30-åringen optimistisk med tanke på økonomenes rolle i en fremtid av big data og kunstig intelligens.

– Det er en hype at alle skal byttes ut. Mange økonomer kommer kanskje til å få litt andre roller. Men det er få utdannelser som gjør deg til en så anvendelig potet som økonomiutdannelsen. Og jeg ser mange roller for økonomer også fremover, sier Oftedahl og bruker sin egen stilling som eksempel:

– Når de ikke valgte en leder med hyperteknisk bakgrunn, er det sikkert en grunn til det. Man trenger en som kan koble de tekniske mulighetene til en bunnlinje, og en brobygger som kan stå mellom leirene og oversette teknologien til vanlig bankdrift. Det er en oppgave som vi økonomer passer til, sier hun.

Frykten for å stagnere

Oftedahl har hatt direktørtittel i Norges største forretningsbank siden hun var 28, på nivået mellom divisjonsdirektører og avdelingsledere.

– Det sies at mellomleder-posisjonen er den verste og mest krevende. Og jeg er overrasket over hvor merkbar skvisen er, sier hun.

Jeg liker å sitte med puslespill og bygge bit for bit. Jeg liker fremgang, og jeg liker rent blodslit.

Likevel vurderer hun ikke å bakke ut til fordel for en behagelig stilling lenger nede i hierarkiet.

–Jeg liker å sitte med puslespill og bygge bit for bit. Jeg liker fremgang, og jeg liker rent blodslit.

Samtidig drives jeg av en irrasjonell frykt for å stagnere. Det driver meg definitivt opp trappetrinnene, sier hun, og fortsetter:

– Kanskje jeg også får gjort mer ved å ta på meg en byggelederrolle, enn ved å være den som gjør det praktiske byggearbeidet. For meg er det det ledelse handler om: Som leder må du innse at du er avhengig av folkene rundt deg for å bygge noe stort.

Tror på hardt arbeid

Beslutningen om å bli økonom, tok Ine Oftedahl da hun var 14 år og skulle skrive stil om hva hun skulle bli når hun ble stor. Kveld etter kveld satt hun foran den stasjonære PC-en sammen med moren, som var økonom, og leste om kjente nordmenn med økonomiutdanning.

– Stilen min fikk tittelen: «Jeg skal bli potet». Og jeg så meg aldri tilbake, forteller hun med et smil.

Kom ambisjonene like tidlig, eller har de blitt til litt etter litt?
– Jeg har alltid vært ambisiøs. Og det går litt sport i det: Får jeg til dette hvis jeg bare jobber hardt nok og mye nok? Jeg har aldri hatt en masterplan om å klatre, men ønsker alltid å teste ut filosofien om hardt arbeid. Så jeg kommer nok aldri til å finne et trinn i karrieretrappen hvor jeg syns det er fint og ønsker å bli. Jeg vil nok se neste trinn og tenke: «Jeg må jo opp dit og teste», sier hun.