– En råtass til å få flinke folk til å jobbe med meg

Da Kristin Skogen Lund ble bedt om å søke sin første konserndirektør-stilling, tenkte hun: «Dette er galskap.» Heldigvis sørget «killerinstinktet» for at hun tok sjansen likevel.

Kristin Skogen Lund

Foto: Schibsted

Hun har vært konserndirektør for Telenor, NHO-leder, og nå er hun konsernsjef for Schibsted med 5000 ansatte under seg. I tillegg leder hun regjeringens pensjonsutvalg. Kristin Skogen Lund innrømmer at jobben medfører stort arbeidspress. Likevel føler seg privilegert.

– Det er slitsomt og ansvarsfullt, men jeg har også stor frihet. Jeg slipper å danse etter andres takt. I stedet er det jeg som slår takten, selv om jeg selvfølgelig ikke alltid kan velge hva jeg gjør. Jeg har jo mange forpliktelser som jeg må følge, sier hun.

– Det er noe som heter delegering?

– Ja. Jeg gjør nesten ingenting selv. Jeg skriver lite. Produserer ikke noe. Gjør ikke research. Jobben min er å kommunisere med folk, i konsernledelsen, underselskaper, konsernstyret og i allmøter. I tillegg snakker jeg med aksjonærer og stakeholders.

Lagbyggeren

Utfra beskrivelsen av arbeidsoppgavene er det ingen stor overraskelse at Skogen Lund nevner «god til å kommunisere» som den viktigste ferdigheten for å lykkes i jobben. I det legger hun at en konsernsjef må evne å formidle både hvorfor selskapet fins og hvor det skal, på en samlende og tydelig måte.

– Og så må du ha gode analytiske evner. Du må se mønstre og forstå utviklingen slik at du tar tak i ting før de skjer, beskriver hun, og fortsetter:

Det jeg er flinkest til her i verden, er å få tak i flinke folk. Jeg er en råtass til å få flinke folk til å ville jobbe med meg.

– Hva håper du at du blir husket for?

– Jeg har ikke noen illusjon eller mål om å bli husket. Men som sjef setter du preg på kulturen, så sånn sett lever du videre også etter at du har sluttet, svarer hun.

Ingen karriereplan

I over 10 år har Kristin Skogen Lund vært inne på listen over Norges mektigste kvinner. Likevel beskriver seg selv som en «her og nå-person» som aldri har drevet med karriereplanlegging.

– Jeg har vært omgitt av folk som har sett et potensiale som jeg ikke så selv. Det har gitt meg tilbud som jeg ikke selv tenkte at jeg var moden for, sier hun.

– Det største spranget var da jeg ble hentet fra (administrerende direktør i) Aftenposten til (konserndirektør i) Telenor, med 11.000 ansatte innen en helt ny bransje. Da tenkte jeg: «Dette er galskap». Men jeg hadde – og har – et killerinstinkt, og må ta utfordringer. Det var en altfor stor mulighet til å takke nei, sier hun.

Annerledes økonomiutdannelse

Kristin Skogen Lund

Foto: Schibsted

Heller ikke økonomiutdanningen var et utslag av nøye planlegging. Som oppvokst i Bærum var hun etter eget utsagn miljøkondisjonert inn mot enten økonomi, juss, medisin eller ingeniørstudier. Men at det ble nettopp økonomi, var mest av alt et utslag av at farens Kompani Linge-fortid ga henne et stipend til å studere i USA.

Valget falt på universitetet i Oregon, hvor friheten til å lage sine egne fagkombinasjoner resulterte i en minor i økonomi og en major i internasjonale studier.

Valget om likevel å bli økonom, ble først naturlig da hun ble kjent med økonomer gjennom sin første jobb. Karakterene fra Oregon ga henne mulighet til å studere ved INSEAD i Frankrike, en elitehøyskole som flere ganger har blitt rangert som nummer én i verden.

Det ga en økonomiutdannelse med stor bruk av psykologisk trening. De fikk blant annet caseoppgaver med grupper som var bevisst satt sammen av studenter som hadde vanskelig for å samarbeide med hverandre.

– Ett case var et bilrace, der gruppen måtte være enstemmig enig før vi kunne levere. Vi satt hele natten og diskuterte, men én av medstudentene nektet å føye seg. Så vi fikk aldri levert. Oppgaven viste seg å være en simulering av Challenger-ulykken i 1986, og hun ene viste seg å ha rett. Alle vi andre i gruppen ville ha sendt raketten – eller racerbilen – rett i døden, forteller 55-åringen, og slår fast:

– Slike ting lærte jeg utrolig mye av.

– På hvilken måte er økonomiutdannelsen nyttig i jobben din?

– Det er ikke så ofte jeg bruker den direkte. Det viktigste er nok at jeg har blitt flink til å se mønstre. Når jeg ser et regneark, slår det nærmest umiddelbart mot meg hvor det er et avvik. Jeg ser raskt essensen i tall. Det er nyttig, sier hun.

Verdien av det utrygge

En annen ting hun håper å ha lært av studiene – ved andre studiesteder enn de fleste andre ledere i Norge – er å anerkjenne verdien av flere utdanningsbakgrunner enn de vanlige.

Siden jeg tok MBA-en på en eliteskole, fikk jeg det samme spørsmålet i hvert eneste jobbintervju: «Why on earth did you choose Oregon?» Hovedgrunnen var at det var billig. Jeg hadde ikke råd til skolepengene ved et toppuniversitet. Og egentlig er det vel mye mer imponerende at du ordner opp selv i Oregon enn at mamma betaler innpass på Harvard?

– Jeg håper at erfaringen har gjort noe med meg når jeg skal rekruttere ledere. Altfor mange arbeidsgivere velger i for stor grad det som er trygt og godt, fortsetter hun.