Dette må du vite om bitcoin og kryptovaluta

Bitcoin har blitt populært, og er basert på ny og spennende teknologi. Kan bitcoin slå an som en ledende valuta?

Bitcoin er én av mange kryptovalutaer, og den mest kjente av dem. Den største «konkurrenten» er Ethereum, men det finnes en stor underskog av andre kryptovalutaer som eksempelvis Monero.

Alle valutaer er basert på tillit. Tillit til at papirlappen som du holder i hånden, eller pengene som du har stående på en konto, kan byttes inn i varer og tjenester av en viss verdi. Bak tradisjonelle penger står det en sentralbank som bidrar med denne tilliten. Kryptovaluta er uavhengig av sentralbanker som tillitsskaper, og bygger i stedet på tillit gjennom blokkjeder.

Blokkjedeteknologien

Blokkjeder er kjeder av krypterte informasjonsblokker, som verifiseres gjennom et nett av datamaskiner. For å tukle til informasjonen i en blokkjede må svindleren ha større datakraft enn summen av resten av nettverket. Desto flere som bruker den aktuelle blokkjeden eller kryptovalutaen, jo sikrere blir det.

Blokkjeden kan brukes til langt mer enn valuta. Den er godt egnet til å lagre informasjon om f.eks. eiendomsforhold på en sikker måte. I Norge, hvor vi har all grunn til å stole på Norges Bank og Statens kartverk er det kanskje vanskelig å se behovet for et nytt, desentralisert system. Men i andre, mindre utviklede land kan blokkjedeteknologi gi den tilliten som myndighetene ikke har gjort seg fortjent til.

Energikrevende sikkerhetssystem

Den største ulempen med blokkjedeteknologien er energiforbruket. Bitcoin er konstruert på en slik måte at det til enhver tid må brukes store ressurser på utvinning, «mining», for at tilliten i blokkjeden skal opprettholdes. For tiden er det årlige strømforbruket for utvinning av Bitcoin alene på rundt 150 TWh, eller mer enn hele Norges strømforbruk. Uavhengig av hvor strømmen kommer fra er dette energiforbruket en stor utfordring. Om det kommer fra kullkraft bidrar det til å øke klimagassutslippene vesentlig. Om det kommer fra fornybar vann-, vind- eller solenergi konkurrerer det med annet energiforbruk slik at husholdningenes og industriens kraftbehov flyttes over fra fornybar energi til kullkraft.

Effektiv betalingsformidling?

Som betalingsformidling har Bitcoin og andre kryptovalutaer den fordelen at de er uavhengige av landenes myndigheter og landegrenser. Små og store summer kan enkelt overføres mellom digitale lommebøker i ulike land uten hverken store vekslingsgebyrer eller rapporteringskrav. Friheten fra myndigheter er noe av den opprinnelige drivkraften bak kryptovaluta. Frihetskjempere som overvåkes av en totalitær stat kan ha stor nytte av Bitcoin. Men også andre grupper har stor nytte av den anonymiteten som kryptovaluta kan gi: Kriminelle nettverk som driver grenseoverskridende virksomhet som bl.a. narkotikahandel. Kryptovaluta er et effektivt og trygt alternativ til kontanter som må smugles ut av landet som oppgjør for narkotika.

Valuta eller spekulasjonsobjekt?

Selv om bitcoin og andre kryptovalutaer omtales som nettopp valuta, er de lite egnet til formålet. Verdien på kryptovalutaene svinger voldsomt, og langt mer enn de mest omsatte valutaene. Det er svært få varer og tjenester som noteres i bitcoin eller andre kryptovalutaer. Knapt noen har sin lønn fastsatt i bitcoin. I praksis fungerer bitcoin ikke som en valuta, men som en vare som har variabel pris. Såpass variabel at den heller kan kalles et spekulasjonsobjekt.

Bitcoin og andre kryptovalutaer har mange spennende egenskaper. Mens tilhengerne legger vekt på potensialet, legger skeptikerne mest vekt på de negative sidene ved kryptovaluta. Begreper som myndighetskontroll har svært ulik valør avhengig av ståsted. I Norge har vi grunn til å ha tillit til våre myndigheter, og stoler på at myndighetene bruker hvitvaskingsreglene til å beskytte oss mot kriminelle elementer. I andre land er det myndighetene som er problemet, og det er behov for en fri og uavhengig måte å overføre penger.

Skrevet av Tore Vamraak