Bør jeg ta en mastergrad? Dette lurer studentene på
Vi samlet en rekke eksperter fra Econa, flere masterstudenter, rådgivere fra NHH, BI, ANSA og fra revisjonsselskapet RSM for å svare på alt bachelorstudentene lurer på om mastergrader. Hva burde man tenke på, hvordan velge retning og skole, burde man reise til utlandet? Les ekspertenes råd.
Er skolen man tar mastergraden sin ved viktig når man skal søke jobb?
Generelt får masterstudenter innenfor økonomi jobb raskt, så hvor du har tatt graden din er ikke av stor betydning. Econa kan se noen forskjeller fra skole til skole, men dette kan like gjerne skyldes vekt av «sterke» kandidater på enkelte skoler enn at skolens omdømme betyr noe. Ekspertene oppfordrer til å velge den skolen som har de fagene du er motivert for, fordi det er dette som kvalifiserer deg til jobbene du senere er interessert i. Det er andre faktorer som er mer avgjørende enn hvilken skole du har gått når det gjelder muligheter for jobb.
Regn med oss for en god studietid!
Når arbeidsgiver vurderer kandidater ser de på relevant studieretning, motivasjon for stillingen og bedriften og hvordan man opptrer i intervjuet. Riktig person inn i selskapet kan telle mer enn riktig skole eller gode karakterer. Igjen – de aller fleste får jobb, så velg skole ut fra interesse, ikke hva som ser bra ut på CV’en.
Bør man velge en bred eller smal mastergrad med tanke på arbeidsmuligheter?
Igjen mener ekspertene at du bør velge det du er interessert i. Likevel kan det kan det være lurt å bygge et bredt fagfundament i starten og så gradvis spisse seg inn mot et fagområde for å få en tydelig profil.
Det er mange måter å skille seg ut i jobbsøkerprosessen i tillegg til studieprofil. Andre aktiviteter kan vekke arbeidsgivers interesse, som internships, utenlandsopphold og prosjektarbeid. Ta deg tid til å utforske ulike muligheter under studietiden. Dette er sjeldent bortkastet tid fordi du hele tiden utvikler deg og bygger kompetanse.
Hvordan er overgangen fra en mindre til en større skole? Er det muligheter for faddergrupper eller andre måter å bli kjent med andre på?
Flere av studentene i panelet har tatt bachelorgraden sin på en mindre skole, og så søkt seg videre til master på en større skole. De opplever overgangen som positiv, fordi det er større fagmiljø, mer ressurser og større sosialt nettverk. Dette gir et større læringsmiljø.
På blant annet BI er det egen fadderuke for masterstudentene, så det er et godt opplegg i studiestarten og gjennom de ulike gruppearbeidene i løpet av studiet. På CBS arrangeres det også eget opplegg, men mer med vekt på det faglige enn det sosiale. Eksempler på dette kan være bedriftsbesøk. I tillegg er også Econa studentgrupper en arena for å bli kjent, og i utlandet også ANSA.
Hvordan kan man vite at en skole i utlandet er god?
Her anbefaler både Econa og ANSA å sjekke ut følgende:
- Sjekk rankingen til skolen på Financial Times.
- Sjekk akkrediteringer – desto flere desto bedre.
- Hør med tidligere studenter.
- Sjekk beliggenhet.
Man kan finne mer om dette på ANSA sine hjemmesider.
Bør man trosse egne interesser og heller velge en kvantitativ master over en kvalitativ grad for å være mer aktuell i arbeidsmarkedet?
Til dette svarer ekspertene nei. Flere kjente seg igjen i problemstillingen fra egne studier, men har ikke angret på å gå i den retningen de ønsket. Det er studieretningen som i fremtiden kan gi deg jobbene du faktisk er interessert i, og ikke bare de «fornuftige» valgene. Skal du bli ekstraordinært god, så må du jobbe i tråd med dine preferanser og verdier. Og da vil du slite hvis du gjør valg som ikke er i tråd med dine verdier og interesser.
Men det er mulig å tenke smart for å kombinere de to ønskene. Du kan fint velge den retningen du ønsker, for eksempel strategi og ledelse, men ta valgfag og gjøre prosjektoppgaver innenfor den mer kvantitative delen av faget. Dermed signaliserer du for fremtidige arbeidsgivere at du også er interessert i å jobbe med disse oppgavene.
Hvis man ikke er sikker på om man vil ta master med en gang, kan man da søke og så avslå uten at dette ødelegger for fremtidig opptak?
NHH og BI forsikrer om at dette går helt fint, dette vil ikke ødelegge en ny søknadsprosess senere. ANSA bekrefter at dette også gjelder for skoler i utlandet, og minner på at det til enhver tid på året er en skole som har opptak slik at du kan angre når som helst og søke deg tilbake på skolebenken.
Masterstudiet er krevende, og det aller viktigste er at du er motivert for å starte.
Hvis jeg har to ulike valg, bør jeg ta den masteren som gir sidetittel siviløkonom eller spiller det ikke så stor rolle?
Ekspertene mener at denne sidetittelen ikke gir deg noen økte jobbmuligheter. Mastergrad innenfor økonomi og ledelse gir gode jobbmuligheter uansett. Det viktigste er at du velger en master du tror du vil trives med og som kvalifiserer deg til jobber du har lyst på, ikke om du får sivøk-tittelen eller ikke.
Hva er egentlig definisjon på en siviløkonomgrad?
Du må ta en mastergrad i økonomi og administrasjon tilsvarende NHH masteren her.
Hvordan søker jeg om å få siviløkonom-tittel etter utenlandsstudier?
Man søker NHH om dette, les mer hos dem om krav og dokumentasjon her.
Bør man skrive masteroppgave alene eller sammen med andre?
På NHH og BI er normen at man skriver to og to. Det blir nesten alltid en bedre oppgave om man skriver i par, der man kan utnytte hverandres sterke sider. Oppgaveskrivingen er en vanskelig og lang prosess der man forventer at man lærer mye. Dette gjør man bedre i samspill med andre.
Er det mulig å hoppe over fra økonomisk-administrative fag til samfunnsøkonomi?
Hvis du har tilstrekkelig grunnlag i bachelorgraden din så skal det gå bra. Det kan vise en større bredde å ikke ha bachelor og mastergrad innenfor samme fagområde.
Er det lurt å ta en pause mellom bachelor og master?
Her må du lytte til motivasjonen din. Du har et langt arbeidsliv foran deg. Et pauseår for å bli mer motivert og sikker, gjør deg ikke mindre attraktivt i arbeidslivet.
Dersom du lurer på om motivasjonen holder og synes det ser fristende å jobbe, kan du også vurdere en master som kombinerer studier og jobb, som for eksempel en næringsmaster ved USN.
Mange av kursene er på engelsk, og jeg vil helst unngå dette. Er det mulig?
Ferdigheter i engelsk vil være viktig i din videre karriere. I stedet for å se på engelsk som en barriere under studiene, tenkt på dette som en mulighet. Du vil komme raskt inn i fagterminologi, og vil beherske dette greit etter hvert. Det er også mulig å ta forberedelseskurs eller trene på egenhånd.
På NHH vil det være mulig å ta enkelte kurs på norsk, og dermed få færre på engelsk. På BI er all undervisning bortsett fra fag innenfor regnskap og revisjon på engelsk.
Disse svarte på spørsmål fra studentene på Econas webinar om masteropptak:
-
Kristin Ølberg, fagansvarlig karriere Econa
-
Atle Kolbeinstveit, analytiker og ansvarlig for Econas lønnsstatistikk.
-
Elisabeth Vale Opdal, HR Manager for RSM Norge AS
-
Stella Kristine Angove, rådgiver ved NHH
-
Peter Jarnebrandt, Associate Professor på BI
-
Lena Dammen, ANSA
I tillegg var Econas dyktige studenttillitsvalgte Maria Rønnevik, Sondre Harr og Synne Sandbø tilgjengelig for spørsmål fra studentene.
Vil du du lese mer om hva ekspertene presenterte? Les et sammendrag fra webinaret her.