Ett år med koronapandemien: Hvilke trender i arbeidslivet for økonomer ser vi?
Det er litt over ett år siden Norge stengte ned i mars 2020. Deler av historien kjenner vi: Flere hundre tusen arbeidstakere ble permittert, mange mistet jobben, og én fjerdedel av alle norske arbeidstakere hadde kontakt med NAV i løpet av 2020. Men hvordan har det egentlig gått for Econas medlemsmasse?
Econas advokater skriver om temaer for deg som er opptatt av lov og rett i arbeidslivet. Har du temaer du ønsker vi skal skrive om, send mail til magma@econa.no.
Foto: EconaEconas arbeidslivsavdeling behandler juridiske saker fra medlemmene våre. Koronapandemien har gitt utslag for økonomer på en rekke områder. Det er for tidlig å konkludere med hvilke konsekvenser epidemien har for arbeidslivet, men noen hovedtrender for utvalgte områder kan vi likevel se.
Permittering
Econas syv advokater behandlet drøye 2 100 saker i fjor. Av disse var det kun litt over 300 som omhandlet permittering. Det er færre enn vi fryktet da Norge stengte ned mars i fjor.
Vårt inntrykk er at det er flere årsaker til at så få selskaper permitterte. Noen bestemte seg tidlig for å ha is i magen og se an situasjonen. Andre fikk god nytte av Regjeringens ulike tiltakspakker. Samtidig opplevde flere virksomheter faktisk en økning i etterspørselen etter sine tjenester.
Mange av Econas medlemmer arbeider i konsulentbransjen. Her permitterte nesten alle konsulentselskapene – både administrativt ansatte / stabsansatte, konsulenter og rådgivere. Blant de fem største konsultenselskapene i Norge var det kun PWC som unnlot å permittere sine ansatte i løpet av koronaperioden. Dette har nok mange merket seg, og de fem store har nok både tjent og tapt omdømmemessig på sine permitteringer.
Medieoppslag i løpet av våren 2021 viser også at flere advokat- og konsulentselskaper betalte tilbake statsstøtte i ettertid, fordi selskapenes resultater var vesentlig bedre enn fryktet.
Oppsigelse
Førti prosent av sakene hos Econas advokater i fjor dreide seg om oppsigelsessaker. Også her har vi blitt positivt overrasket. Vi fryktet nok at antall oppsigelsessaker skulle være mye høyere. De store masseoppsigelsene uteble også i løpet av høsten 2020. Det kan nok virke som statens tiltakspakker har fungert i stor grad.
Samtidig har en del saker fra fjoråret også vært preget av at arbeidsgivere ønsker å rydde i rekkene, og dermed har benyttet koronasituasjonen som et påskudd for å forsøke å få sagt opp flere ansatte. Uten saklig grunn for oppsigelse har arbeidsgiver ikke rettslig anledning til dette. Det har vi i arbeidslivsavdelingen påtalt, og vårt inntrykk er at vi har fått til gode og konstruktive løsninger for våre medlemmer som har havnet i denne vanskelige situasjonen.
Lønnsreduksjon
I løpet av det siste året har også problemstillingen om lønnsreduksjon dukket opp. Med lønnsreduksjon mener vi at arbeidsgiver tar initiativ til at de(n) ansattes lønn skal settes ned i påvente av bedre tider, gjerne kombinert med en lovnad om å unngå oppsigelser. Rettslig sett skal det tradisjonelt svært mye til for at arbeidsgiver ensidig skal kunne sette én eller flere ansatte ned i lønn.
Imidlertid har vi etter mars 2020 fått flere henvendelser fra medlemmer som har blitt bedt om å samtykke til en lønnsreduksjon. Vårt viktigste råd er at forutsetningen for å akseptere en lønnsreduksjon knyttes til klare, konkrete og målbare tall for når lønnsreduksjonen skal oppheves. Lønnsreduksjonen bør være midlertidig, og differansen skal betales tilbake dersom det økonomiske resultatet er bedre enn fryktet ved fiskalårets slutt.
Også på dette punktet opplevde vi at arbeidsgiverne innfridde. Vi fikk rapporter fra flere medlemmer i ulike selskaper som fikk lønnsreduksjonen opphevet og kompensert. Dette er gode nyheter for norske arbeidstakere og bidrar til å beholde den tilliten som eksisterer i det norske arbeidsmarkedet.
Endringer i pensjonsordninger
Problemstillinger knyttet til endringer i pensjonsordninger har også økt det siste året. Hvordan håndterer arbeidsgivere situasjoner der selskapet ønsker å redusere pensjonene til de ansatte?
Her gav vi mange av de samme rådene som for lønnsreduksjon, med ett viktig unntak: Det er arbeidsrettslig lettere for arbeidsgiver å ensidig endre på en ansatts pensjonsordning fremfor å endre på en ansatts lønn.
Det viktigste er også her å være nøye på hvilke forutsetninger som ligger til grunn for endringen. Vi vet at det var mange selskaper som var usikre på hvordan det økonomiske resultatet ville bli påvirket av koronasituasjonen, og forsøkte å stramme inn der de opplevde at det var nødvendig.
BDO er et godt eksempel her. Selskapet endret pensjonsordningene sine til lovens minstekrav da Norge ble stengt ned. Da det viste seg at det økonomiske resultatet ble mye bedre enn fryktet, oppjusterte BDO pensjonene igjen, og kompenserte sine ansatte for tapet.
Bruken av konkurranseklausuler
En annen trend er den økende bruken av ulike konkurransebegrensende avtaler, selv for våre nyutdannede medlemmer.
Denne trenden er vi svært skeptiske til. Konkurranse- og karanteklausuler skal ifølge loven kun benyttes der det er særskilt nødvendig for å beskytte virksomheten mot at ansatte skal benytte særlig ervervet kunnskap i konkurranse mot tidligere arbeidsgiver. En konkurransebegrensende avtale kan benyttes av arbeidsgiver for å hindre eller unngå at en ansatt går til en konkurrerende virksomhet.
Konkurranseklausuler kan hindre mobilitet i arbeidsmarkedet, som sjelden slår positivt ut for arbeidstakerne. Nyutdannede økonomer blir ofte brukt til oppgaver som å hente inn fakta og informasjon, lage PowerPoint-presentasjoner for andre høyere opp på karrierestigen og utføre forskjellige kunnskapsoppgaver. Nyutdannede bør i startfasen av sin karriere ha særlig store muligheter for kunne bytte jobb.
Mobilitet i arbeidsmarkedet
Av alle sakene våre i fjor var det hele 470, altså rundt 22 prosent av alle saker, som handlet om å inngå et nytt arbeidsforhold. Trenden er lik også hittil i år – noe som er svært gledelig for våre medlemmer.
Det betyr at mobiliteten i arbeidsmarkedet fortsatt er svært høy, og særlig for mennesker med høyere økonomisk og administrativ utdannelse. Det viser også at vår medlemsmasse er attraktiv for nye, spennende muligheter på arbeidsmarkedet.
Ett år med pandemi – utfordringer, men også muligheter
Dersom jeg skulle oppsummert trendene hittil i koronaperioden, tør jeg påstå at tallene ikke er så dårlige som fryktet. Det har vært færre permitteringer og masseoppsigelser enn vi hadde trodd. Samtidig er vi oppmerksomme på oppsigelser med vikarierende motiv og den økte bruken av konkurranseregulerende avtaler – særlig for de nyutdannede.
Det er trygt å si at koronapandemien har gitt utfordringer, men også muligheter, for våre medlemmer. Som i livet generelt er det om å gjøre å takle disse på en best mulig måte – vel vitende om at Econas advokatkontor hjelper deg når du trenger det.