Investert i helse

Dronningen 1. Det kunne være fristende å bruke adressen til Hadean Ventures’ hovedkontor på Bygdøy til å si noe om grunnleggeren, Ingrid Teigland Akay (45). Per dags dato leder hun Norges største venturefond og landets eneste som utelukkende er viet helse. Noen kaller det kjendisfondet, etter alle de profilerte investorene som har valgt akkurat henne til å håndtere pengene sine: Rieber-familien, Varner-familien, Stein Erik Hagens Canica. Listen er lang. 

Men det er ingen dronningnykker å spore ved Akay. Da hun stikker hodet inn på møterommet jeg har blitt henvist til av kontormanager Lene Dragesund, er det med et smil som spør om jeg har fått kaffe. Hun forteller at de har kjøpt inn padlebrett til kontoret, lokalene ligger på en pir midt i Oslofjorden, like ved Kongelig Norsk Seilforening. Hun løfter frem godt lagarbeid som tryggheten i risikokapital, og har tidligere beskrevet sin beste egenskap som å finne gode folk. Det står hun ved. 

– Vi har et internasjonalt team med ulike faglige bakgrunner, det skaper gode diskusjoner og et godt miljø. Jeg har jo vært borti andre steder før hvor folk har hatt like meninger, eller hvor det er politisk riktig å være enig med én stemme. Det gir ikke de beste resultatene, slik jeg ser det. De kommer først når alle bruker sin bakgrunn og forståelse til å tenke godt på ulike problemstillinger. 

Tilnærmingen har så langt lyktes svært godt. Hadean Ventures etablerte sitt første fond i slutten av 2017 med 85 millioner euro i forvaltningskapital. Da fond II ble lansert i 2021, var ambisjonen å hente inn 125 millioner euro. I januar 2023, etter det Finansavisen omtalte som «et julerush av investorer», forvaltet fondet hele 144 millioner euro. 

En suksesshistorie, med andre ord. Ikke minst for alle oppstartsselskapene som Hadean velger å investere i. Blant dem norske CardioMech, som utvikler ny teknologi for reparasjon av hjerteklaffer; svenske Alex Therapeutics, som utvikler produkter innen digital helse; østerrikske Ribbon Biolabs, som jobber innen syntetisk biologi. Hadean går inn med kapital og administrative ressurser i disse og andre selskaper som de har tro på, og som står overfor vekst og ekspansjon. De fleste er unoterte, og venture er forbundet med høy risiko. 

Litt uventet da, kanskje, at Akay omtaler seg selv som risikoavers. 

– Men dette er kalkulert risiko. Risiko og oppside står i samsvar. 

Hull i markedet 

Det var mens hun jobbet i Inventages i London at ideen til Hadean så smått begynte å ta form. Som Senior Investment Manager i et globalt venturefond innen helseteknologi fikk Akay øynene opp for potensialet for noe tilsvarende i Norge og Norden. 

– Vi har mye bra forskning i Norge. Vi ligger høyt når det gjelder statlig investering i forskning, og vi har noen grupperinger som er verdensledende på sine felt. Det samme gjelder generelt i Norden. Samtidig har startup-økosystemet vokst, og det har vært en endring i mentaliteten på forskere og folk innen akademia. Den gamle garden, som syntes kommersialisering var noe skittent som de ikke vil ha noe med å gjøre, begynte å gå av med pensjon. Den nye generasjonen var mye mer åpne. Men det manglet venturekapital og spesialister innen helse som jobbet med det. 

Dur, dur. 

Akays mobiltelefon vibrerer, skjermen ligger vendt mot bordplaten. Hun prater videre, uaffisert. 

Ingen blir frisk av forskning. Forskningen må konverteres til produkter som må utvikles og komme på markedet.

– Det er som noen andre har sagt, ingen blir friske av forskning. Forskningen må konverteres til produkter som må utvikles og komme på markedet. Jeg så dette, og bestemte meg for å bruke den muligheten. 

I 2014 flyttet hun fra London til Oslo for å realisere ideen sin. Hun jobbet med strategi, pipeline og team, gjorde investeringer selv for å bygge videre på merittene fra Inventages. Hun hentet inn hjelp fra en tidligere kollega i Inventages, Siro Perez, som jobbet med henne deltid. De begynte å prate med investorer, og etter hvert startet Walter Stockinger å jobbe fulltid med fondet, også han fra Inventages. Stockinger er i dag Managing Partner sammen med Akay. 

Trioen lanserte Hadean Ventures for seks år siden. I dag har de vokst til ti ansatte på hovedkontoret i Oslo, to i Sverige, inkludert partner Roger Franklin. Stockinger sitter i Wien, og Florian Eckhardt, som er Operational Partner, har sin base i Berlin. 

– Jeg husker en kollega i bransjen som sa at det er flere folk som har landet på månen, enn som har lansert venturefond i Europa. 

Hun ler, men viser ingen tegn til at utsagnet gjorde henne i det minste nervøs. Hun hadde like stor tro på sin egne idé den gangen som hun har i dag. Og ikke minst tro på sin egne risikoaversjon – fundamentet til Hadean er grundig gjennomarbeidet. 

– Jeg begynte å jobbe med dette før den seneste bølgen med venture kom, og jeg visste at det var ekstremt sjelden at nye venturefond faktisk ble lansert. Men jeg så at jeg kunne sette opp et team som var unikt i Norge, og transplantere erfaringer gjort i et globalt venturefond, til Norge og Norden. 

Argentum kom inn som den første hjørnesteinsinvestoren i Hadean. Det norske, statlige kapitalforvaltningsselskapet har renommé for å skape bra avkastning, så det at de valgte å satse, var et svært viktig avspark for fondet, konstaterer Akay. Etter hvert kom også svenske Saminvest inn som hjørnesteinsinvestor – også dét et statlig fond, etablert i 2017, og som gjorde sin aller første investering i Hadean. Flere kom til etter hvert, både statlige og private, fra Europa, fra USA. 

Fond I gikk som nevnt over all forventning. Så da fond II ble lansert i 2021, strømmet investorene til, nye som gamle. Inkludert Argentum. 

«Life science vil være en vekstbransje, og vi mener Hadean er godt posisjonert til å velge fremtidens vinnere. Da sikter jeg særlig til teamets kvalitet, at de har nettverk i hele Europa, og den erfaringen vi har hatt med Hadean i deres første fond», sa Argentums den gang administrerende direktør, Joachim Høegh-Krohn, til Finansavisen i forbindelse med lanseringen. 

– Vi kommer med erfaringen. Investorer så at vi hadde gjort dette før, og at det hadde funket da vi jobbet i London. Jeg tror det ga trygghet. Vi var et førstegangsfond, men ikke et førstegangsteam. Det tror jeg var viktig for mange. Vi var på rett sted til rett tid med det rette teamet. 

Lege, skuespiller og nese for business

Akay er født i Mo i Rana og oppvokst i Bodø som yngst av tre søsken. Faren var veterinær og moren var lege, og Akay var innforstått med at medisin var en god vei for å sikre stabil jobb. Da storesøsteren valgte å bli siviløkonom og storebroren ble sivilingeniør, kjente Akay på et visst press om å videreføre legetradisjonen i familien. Etter å ha studert tysk på Blindern («jeg var veldig glad i litteratur og språk») dro hun til Tyskland for å utdanne seg som lege ved Medizinische Hochschule Hannover. Med seg hadde hun hesten sin. 

– Jeg holdt på med ridning på den tiden, og jeg visste at skulle jeg holde på med det, var de beste rytterne i Tyskland. Det var også enklere å kombinere hest og studier der, det var større forhold og billigere. Den pakken, kombinert med lett press fra foreldrene mine, gjorde at jeg bestemte meg for å begynne på medisin. 

Hun fullførte legestudiet, men var fortsatt ikke sikker på karrierevalget. 

– Så jeg tok meg en liten pause. Noe annet jeg holdt på med som hobby, var nemlig å lage kortfilmer. 

– Kortfilmer? 

– Ja, bare for gøy, sammen med venner. Jeg skrev korte manus, jeg syntes det var morsomt. Så jeg hadde lyst å få litt ordentlig opplæring i skuespill. 

– Du spilte i filmene også? 

– Ja, man måtte gjøre alt selv. Rekruttere folk til å filme, finne noen å spille sammen med, hente folk fra vennekretsen. 

Hun dro til London og Mountview Academy of Theatre Arts, hvor hun brukte et år på en postgraduate-grad i Performing Arts. 

Jeg husker en kollega i bransjen som sa at det er flere folk som har landet på månen, enn som har lansert venturefond i Europa.

– Det var utrolig lærerikt. Medisinstudenter og skuespillere er veldig forskjellig type mennesker. Da jeg studerte medisin, handlet alt om pasienten. Nå handlet det mest om meg, hvordan jeg følte meg. Det var skikkelig gøy, men hard jobbing og masse som skulle læres – om bevegelse, scenekamp, stemmebruk, improvisasjon. Det var streng disiplin, man måtte skrive seg inn et kvarter før timene begynte, hvis ikke var du ekskludert hele dagen. Det er steinhard konkurranse blant skuespillere, du kan ikke tillate deg å komme for sent til en øvelse eller audition. 

Hun fikk seg etter hvert en agent og ble igjen i London da skuespillerutdanningen var ferdig. Hun gikk på audition, fikk noen småjobber, spilte i en pilotserie i Brighton. Levde skuespillerlivet i noen måneder, før hun dro tilbake til Norge, «tilbake til virkeligheten», hvor hun jobbet innen kirurgi ved Nordlandssykehuset og i indremedisin ved Lovisenberg. 

– Jeg trivdes godt med det. Men jeg har alltid hatt interesse for business. 

Da broren begynte å kjøpe kontrakter til leiligheter som skulle bygges, for så å selge igjen når prosjektet sto ferdig, kastet hun seg på. Mens hun jobbet som lege, ble hun via kjente involvert som rådgiver for oppstartsselskaper knyttet til helse, mest på hobbybasis. 

– Som barn plukket venninna mi og jeg blomster og solgte på døra til folk, sier hun, ler av ideen, og kanskje litt også av hvor tidlig kremmerkornet ble sådd. 

Som barn plukket venninna mi og jeg blomster og solgte på døra til folk. Kremmerkornet ble tidlig sådd.

Hun bodde fortsatt i Norge da hun møtte sin fremtidige ektemann i London. Han jobbet i finans, og Akay var fascinert, både av ham og det han drev med. Det var slik hun havnet tilbake i London igjen, via kjærligheten. De landet på at det var lettere for henne å finne jobb som lege i den engelske hovedstaden enn for ham å flytte til Norge. 

– Var det lettere? 

– Å få seg jobb, ja, medisin er universelt. Men arbeidsforholdene var annerledes. Folk var frustrerte av systemet, NHS (National Health Service, journ. anm.) har vært underfinansiert i lang tid, atmosfæren var litt negativ. I Norge jobbet jeg med indremedisin, men da jeg flyttet til London, gikk jeg tilbake til kirurgi. Når man begynner med kirurgi som nyutdannet lege, så lærer man noe nytt hver dag i operasjonssalen, det var veldig variert. Men skal man bli ledende kirurg, må man snevre det inn, fokusere på et lite område, og så gjør man samme operasjon dag inn og dag ut. Det passer perfekt for noen, men som du sikkert har skjønt... 

Hun ler høyt. Det var en av verdens fremste kirurger innen kolorektal kirurgi som fikk henne på tanken om å ta en MBA, få en utdannelse innen økonomi og ledelse. 

– Han sa han skulle ønske han hadde gjort det da han hadde muligheten. 

Det gikk ikke lang tid før hun var student ved London Business School. Hun hadde praksisplass hos Amgen og Morgan Stanley, og fikk jobb i Inventages etter studiene. Da var hun 32 år. 

– Jeg trivdes supergodt i Inventages, jeg lærte masse der. I motsetning til å jobbe i en investeringsbank, hvor det er mye opplæring og ulike grader du skal gjennom, var det veldig fritt. Du vet, her er jobbeskrivelsen, gå og finn gode investeringer. Jeg ble sluppet ut på dypt vann, og jeg elsket det! 

Behov versus betalingsvilje 

I dag bor Akay sammen med ektemannen og familien i Oslo. Hun prater ikke uoppfordret om familielivet og nevner ingen navn, det er tydelig at hun er opptatt av å verne om det private. 

– Du har tidligere uttalt at som lege hjelper du én om gangen, mens med Hadean skalerer du opp, en ny behandling på markedet kan hjelpe flere samtidig. Må ting monne litt for å motivere deg? 

– Absolutt. Man har bare 24 timer i døgnet. Det er fint å hjelpe én av gangen, men når man får et nytt produkt på markedet, så ... 

Hun knipser med fingrene. 

– Tusenvis av pasienter. 

– Hva skal til for at dere investerer i et selskap? 

– Vi ser etter gode, nye medisinske produkter. Finner vi det, så vil det med stor sannsynlighet gi en god avkastning hvis det kommer på markedet. For å overbevise oss må det foreligge sterk forskning, data som bygger på basalforskning, ideen må være veldig god, og mekanismen må fungere. Og det må være patentert. Det går mye tid og kapital inn i dette, så hvis noen skal kjøpe produktet senere, må det være beskyttet. Produktet må dekke et medisinsk behov og gjøre noe som andre ikke gjør. Det må være et marked for det. Det som blir viktigere og viktigere nå, er bærekraftige produkter, det vil si produkter som vi tror at helsesystemene er villige og i stand til å betale for å bruke. 

– Et produkt som redder liv, er lite verdt hvis ingen vil betale for det? 

– Ja. Dette regnes på i kroner og øre. Markedene vi ser på for produkter, er Nord-Amerika, USA og Europa. Historisk sett er prisene i USA to til seks ganger høyere enn i resten av verden, i Europa er det mye mer press på prisene. Så det er egentlig USA som sponser innovasjonen, slik at Europa og resten av verden får produkter som vi ellers ikke ville hatt. Men det vi ser nå, er at villigheten til å betale høye priser for medisinske produkter i USA begynner å tøyles. Fra investeringssiden ser vi begynnelsen på at det kan bli mer priskontroll i USA enn det har vært tidligere. Det gjør at vi, som er mye tidligere i kjeden, må fokusere enda sterkere på hvor mye vi tror at helsesystemet kan betale for dette produktet i fremtiden. 

– Hvor involvert er dere i utviklingen av selskapene dere investerer i? 

– Det er veldig forskjellig. I noen tilfeller jobber vi med selskaper som trenger mye input, da prøver vi å stille opp med det. Florian, som har mye operasjonell erfaring, jobbet en periode fulltid i et selskap. Andre selskaper har et team som er veldig erfarent og komplett. Da jobber vi strategisk på styrenivå. Det vi ofte hjelper til med, er rekruttering. Selskapene er i vekst og skal inn i nye faser, da bruker vi nettverket vårt til å legge en god kabal. Det er mye headhunting. Så begynner vi tidlig å tenke på exit, vi møter potensielle, strategiske kjøpere. 

Vi trenger at eldre folk holder seg friskere lenger, for å håndtere fremtidige kostnader. Vi tror at innovasjon har en stor rolle i å møte disse utfordringene.

I gjennomsnitt er Hadean investert i et selskap i fire til seks år. Noen ganger går det fortere. Senest i sommer solgte de Emergence Therapeutics etter kun 14 måneder, et tysk preklinisk selskap som jobber med å kombinere kjemoterapi med antistoffer for å søke ut kreftceller. Selskapet var i tidligfase, men amerikanske Eli Lilly and Company hadde like stor tro på teknologien som Hadean, og kjøpte det opp. 

– Som Norges eneste venturefond innen helse har Hadean mye makt og innflytelse. Dere bestemmer hvem som får muligheten til å videreutvikle sine produkter, som potensielt redder liv. Hvilket ansvar har dere? 

– Hovedansvaret er som kapitalforvalter, dette er noen sine sparepenger. Det er det viktigste for meg, det skal være en god investering. Fra andre siden kan jeg se at det er mye makt i å velge ut selskapene, men for meg er hele ansvaret at vi skal være så trygge vi kan på at pengene vi investerer, er noe vi tror vil gi en bra risikojustert avkastning. 

Fremtid og forhistorie 

Hadean er ikke bare et venturefond. Det er også navnet på en geologisk eon, en tidsperiode som strekker seg fra Jordens dannelse for 4 600 millioner år siden og til cirka 3 800 millioner år tilbake. På norsk: hadeikum. 

– Hvorfor akkurat det navnet? 

Akay lyser opp av spørsmålet. 

– Jeg er fascinert av verdensrommet! Jeg elsker det, det setter alt i perspektiv. Det er milliarder av år, det er enormt stort. Hadean-perioden er i skapelsen av jorden, da jorden gikk fra å være en gassky til noe fast. Det handler om å samle ting, lage noe konkret og solid. 

I bakgrunnen på nettsiden til Hadean Ventures er det zoomet inn på et DNA-molekyl. Omrisset er enkelt, men bestanddelene er mange og intrikate. «We are here to make a difference by investing in the future of healthcare», står det. 

– Ja, hvordan ser fremtidens helsevesen ut? 

– Det er jo ... problemer i kø. Befolkningen blir eldre, og alder er en hovedrisiko for de fleste store, kroniske sykdommer. Vi trenger at eldre folk holder seg friskere lenger, for å håndtere fremtidige kostnader, og vi tror at innovasjon har en stor rolle i å møte disse utfordringene. Vi investerer bredt innen helsesektoren, i farma, biotekprodukter, digital helse, medtek, alt dette har et potensial. Det er det vi jobber med, nye medisinske, innovative produkter som skal være med på å håndtere disse fremtidige utfordringene. 

– Hvordan ser fremtiden ut for Hadean? 

– Akkurat nå er det veldig tøffe tilstander i markedet. Det er knalltøft for oppstartsselskapene, tøft for fond. Vi er i en bra posisjon, vi er et nytt, stort fond, men når vi gjør investeringer, så investerer vi også i syndikater. 

Hadean gjør ofte investeringer gjennom syndikater og saminvesteringer med andre investorer i Norden, i tillegg til med utenlandske fond. 

Akkurat nå er det veldig tøffe tilstander i markedet. Det er knalltøft for oppstartsselskapene, tøft for fond.

– Det vi ser nå, er at det tar tid å bygge syndikater, det er en flaskehals. Samtidig vet vi at i tøffe perioder gjør man gode investeringer. Så det gir jo muligheter. 

Gode og dårlige investeringer 

Det nærmer seg lunsjtid, lukten av varm mat fra kantina vitner om det. Sundt-familien, som eier bygget vi sitter i, er investor i Hadean – Akay ble oppmerksom på kontorlokalene i et møte med investeringsselskapet. Hun har holdt til her, i Dronningen 1, siden starten. 

– Å møte investorer er som å gå på audition. 

– Det har du jo god erfaring med! 

– Hehe, ja, men da tenker jeg også på innstillingen. Du vet at du investerer mye i å gå på mange auditions og få mange nei takk. Du må regne med at dette er prosesser som tar lang tid, og du kommer til å møte mange som sier nei. 

– Basert på fondets suksess virker det ikke som du har fått så mange avslag? 

– Nei, men det har jo tatt tid, jeg har jobbet med dette i flere år. Mange er nysgjerrige, de er interessert i å ta møter, det gjelder særlig når du begynner å møte folk utenfor Norge. Det legger du på kontoen for fond tre, fire og fem, ikke sant. 

– Hva er din beste investering? 

– Utdanningen. Absolutt. 

– Den dårligste, da? 

– The jury’s still out, som det heter. Vi har mange investeringer som skal konkluderes med. Det jeg ikke har vært så flink til, er shopping, jeg bruker liten tid på det. Det blir fort noen spontankjøp som ikke funker så godt, det henger noen skikkelig dårlige investeringer i klesskapet. 

Dur, dur. 

Akays mobiltelefon har vibrert jevnt gjennom hele intervjuet uten at hun har sett på den en eneste gang. Hun er fokusert, målrettet og rolig – egenskaper man gjerne vil at noen som forvalter store pengesummer på dine vegne, skal ha. 

Dur, dur. 

– Ah, ja den, ja. Jeg er så vant med det nå. Det er så lett at man blir distrahert, jeg prøver å være litt obs på mobilbruken. 

Fem kjappe

1. Hva klarer du deg ikke uten?
   Mobilen er viktig for å få kabalen til å gå opp. 
2. Hva leser du daglig?
   Skummer gjennom Aftenposten, DN, FA, FT og diverse nyhetsbrev fra helsesektoren.
3. Hva gjør du når du skal koble av fra jobb?
   Hører på lydbok eller podkast mens jeg jogger – en favoritt for tiden er podkasten Empire.
4. Hva er det siste du gjør før du legger deg?
   Hører på lydbok – for tiden A History of Western Philosophy.
5. Hva er din store drøm?
   At verden blir et fredeligere sted.