Samboeres arverett – særlig om rett til å sitte i uskiftet bo

Samboere uten felles barn

Den klare hovedregelen er at samboere ikke har arverett etter loven. Skal samboere sikre arv til hverandre, må dette gjøres ved å opprette testament.

Barnløse samboere har full testasjonsfrihet og kan derfor testamentere alt de eier, til hverandre.

Samboere med særkullsbarn på én eller begge sider kan testamentere til samboeren den delen av formuen som ikke skal til livsarvingene – normalt ⅓, også kalt den testasjonsfrie delen.

Dersom man har vært samboende i fem år, kan man i testament tilgodese hverandre med inntil fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Dersom boet er lite, vil samboers arverett gå foran livsarvingenes pliktdelsarv.

Samboere med felles barn

Samboere med felles barn står i en egen kategori. De har en begrenset arverett etter loven, og også en begrenset rett til å sitte i uskifte. Disse reglene vil bli gjennomgått i det videre.

Den som var samboer med arvelateren ved dødsfallet, og som har, har hatt eller venter barn med arvelateren, har rett til en arv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet. I skrivende stund utgjør et grunnbeløp (1 G) 118 620 kroner. Grunnbeløpet oppjusteres én gang i året. Denne justeringen skjer 1. mai.

Skiftes boet etter avdøde, vil gjenlevende samboer ha krav på å motta et beløp pålydende 474 480 kroner.

Denne arveretten går foran livsarvingenes pliktdelsarv. Det vil si at dersom boets størrelse er fire ganger grunnbeløpet eller mindre, arver samboeren alt. Dersom dødsboets størrelse er på 300 000 kroner, arver samboeren alt.

Vilkår for uskifte

Uskifte betyr at skiftet etter førstavdøde utsettes til etter at også lengstlevende har gått bort. Dette gir den gjenlevende parten en økonomisk og praktisk trygghet i en allerede vanskelig tid. Uskifteretten gjelder bare overfor felles barn. Har førstavdøde særkullsbarn, må de samtykke til et uskifte. Blir samtykke ikke gitt, er den lengstlevende forpliktet til å gjøre opp pliktdelsarv overfor særkullsbarna.

Omfanget av uskifteretten

I motsetning til ektefeller, som har rett til å overta alt felleseie uskiftet, kan samboere kun overta felles bolig og innbo samt bil og fritidsbolig dersom fritidsboligen tjente til felles bruk.

I praksis betyr dette at bankmidler og øvrige oppsparte verdier ikke inngår i det uskiftede bo. Det samme gjelder andre eiendeler som båt eller motorsykkel, selv om de har tjent til felles bruk. Disse verdiene og eiendelene må identifiseres og fordeles mellom dødsboet og den gjenlevende. Med dødsboet menes den delen av førstavdødes formue som skal deles ut som arv, enten til livsarvinger eller til eventuelle testamentsarvinger. Er det opprettet samboeravtale, vil avtalen gjøre det praktisk og enkelt å gjennomføre delingen.

Også enkelte av gjenlevende samboers eiendeler vil inngå i uskifteboet. Dette gjelder alt samboeren er eller blir eier av, som hører naturlig sammen med de eiendelene han eller hun har overtatt uskiftet. Ligger boligen eller fritidsboligen i sameie mellom samboerne, vil både avdødes og gjenlevendes eierandel gå inn i uskifteboet. Videre vil hele innboet inngå i uskifteboet, uavhengig av hvem som eide det under samlivet.

Gjenlevende råder som en eier over alt som inngår i uskifteformuen. Det betyr at vedkommende kan selge eiendeler og erstatte dem med nye. Erstattes for eksempel noe av innboet, vil det nye tre inn i uskifteboet. Ønsker gjenlevende å selge felles bolig for deretter å kjøpe en mindre leilighet, er det fullt mulig. Både den nye boligen og eventuelt salgsoverskudd går da inn i uskifteboet.

For samboere med felles barn som lever i et fullt ut ekteskapslignende forhold, er det en klar anbefaling å opprette testament som utvider uskifteretten. Det følger nemlig av loven at man ved testament kan gi rett til å sitte i uskifte med alt av verdier den førstavdøde etterlater seg. Da slipper man alle grensedragningene om hva som skal skiftes, og hva som skal overtas uskiftet.

Uskifteretten kan også begrenses ved testament, men dette forutsetter at samboeren har kunnskap om dette.

Hvordan beregne verdiene i uskifteboet

Ved opprettelse av uskifteboet skal det avgis en erklæring til tingretten som angir hvilke eiendeler som er overtatt, og hvilken sameiebrøk samboerne hadde.

For å beregne verdien av eiendelene i uskifteboet må man ta hensyn til eiendeler som bolig, bil, bankkontoer, verdigjenstander og andre formuesgjenstander. Det kan være lurt å søke profesjonell hjelp, for eksempel en takstmann eller en eiendomsmegler, for å fastslå nøyaktig markedsverdi på boligen og eventuelle eiendeler av større verdi. Videre må man også identifisere og dokumentere gjeldsposter som lån, kredittkortgjeld og andre økonomiske forpliktelser. Dersom gjenlevende og arvingene ikke blir enige, kan det holdes registrering ved tingretten.

Korrekt utfylt dokumentasjon og nøyaktige beregninger er avgjørende for å sikre en jevn og rettferdig overgang til uskifteboet. Eventuelle feil eller unøyaktigheter kan skape utfordringer i fremtiden og føre til uenigheter med arvingene til den avdøde parten. Av denne grunn kan man være tjent med juridisk rådgivning for å sikre at prosessen blir gjennomført korrekt og rettferdig.

Det er viktig å merke seg at gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet, blir personlig ansvarlig for avdødes gjeld. Dersom gjeldssituasjonen til avdøde er uklar, anbefales det å utferdige proklama. Gjenlevende vil da få innsyn i arvelaters formues- og gjeldsforhold. Først da er det mulig å ta et veloverveid valg mellom skifte og uskifte.

Skifte av uskifteformuen

Ved skifte av et samboeruskifte skal uskifteboet deles på grunnlag av verdiforholdet mellom samboernes eiendeler i uskifteboet da uskiftet ble etablert.

Skiftes det mens lengstlevende samboer er i live, har lengstlevende arverett i tillegg til sin del av uskifteboet.

Avslutning

Samboeres arverett og rett til å sitte i uskiftet bo er komplekse og viktige spørsmål i norsk arverett. Mens ektefeller som hovedregel automatisk har rettigheter ved arv og rett til å sitte i uskiftet bo, er samboeres rettigheter mer begrenset og avhengig av ulike vilkår. For å sikre seg selv og hverandre økonomisk og juridisk er det viktig for samboere å være klar over disse reglene og eventuelt søke juridisk rådgivning eller opprette særskilte avtaler for å ivareta hverandres interesser.