Pengenes kunst

I Paris’ 17. arrondissement, et område fylt av dresskledde menn i raskt tempo, ligger Europas første museum som fullt og helt er viet økonomi. Museet åpnet i 2019, i en av byens vakreste herskapshus – det renessanseinspirerte Hôtel Gaillard, tidligere bolig til bankmannen Émile Gaillard og senere en prominent bankfilial.

Museet er svært gjennomført i sin utførelse. Besøket starter med at du får tildelt en inngangsbillett lik en pengeseddel. Deretter blir du geleidet gjennom ulike rom hvor spørsmål som «hvorfor handler vi?», «hva har verdi?», «byttehandel eller valuta?» og «hvem lager penger?» både blir stilt og besvart.

Er du ekspert innen emnet, blir du nok ikke møtt av mye ny, banebrytende teori. Likevel byr museet på flere overraskelsesmomenter. I museets første rom blir alle stegene for å bygge en brødrister fysisk visualisert. Her ser du først kobber, stål, plastikk, glimmer og nikkel i sin rene form, som deretter blir forvandlet til en brødrister. Det får en til å reflektere over det vanvittige omfanget av ressurser som går med for å produsere hverdagsprodukter. Setter man dette i lys av den latterlig lave prisen man til slutt skal betale for produktet, kan man ikke annet enn å tenke over den moderne økonomis påvirkning på natur og klima.

Museets høydepunkt er fotografiene til filmregissør og fotograf Matthieu Sartre, som på sitt humoristiske vis fremstiller Europas avhengighet av globalisering. Hva om franskmenn kun måtte leve av produkter produsert i Frankrike? Sartre illustrerer tankeeksperimentet gjennom to fotografier av ulike menn i sine yrker: en musikkprodusent, en langrennsløper og en veterinær. I det første bildet får mennene bruke alle produktene de er avhengig av i hverdagen. I det andre bildet, derimot, får de kun bruke produktene som er produsert i Frankrike. Kontrasten får latteren til å sitte løst hos flere museumsbesøkende, for i alle tilfeller ender mennene opp svært lettkledde og uten særlig arbeidsutstyr. Tenker man seg om, er imidlertid kunstverket også skremmende. Etter noen urolige år med pandemi og krig i Europa har vi begynt å forstå hvor sårbare vi er, noe som fremstilles svært godt gjennom Sartres fotografier.

Museet byr også på interaktiv læring gjennom digitale og fysiske spill, og en rekke korte forelesningssnutter. Med dette gjør Citéco økonomi lettbeint og mer tilgjengelig for folk flest. Er du i en periode i studiene hvor den samfunnsøkonomiske teorien ikke vil feste seg, er dette stedet du bør gå for å se hvordan den anvendes i praksis. En visitt kan også passe for deg som savner økonomisk teori, eller for deg som vil indoktrinere dine barn til å velge økonomi som studieretning.

Rett før museets slutt blir man ledet inn i bankens hvelv, med utstillinger av gammel valuta. Her kan du også ta turen innom en fotoboks. Det som kommer ut, er imidlertid ikke en vanlig bilderemse, men sedler med ditt eget ansikt avbildet. En morsom gimmick for alle som skulle ønske de kunne bli noe stort, og hvem treffes vel ikke bedre av det enn økonomer?